Palestinske Aymen al Djaroucha har bodd i Gaza i 20 år. Han er prosjektkoordinator i Leger Uten Grenser, og forteller her om den ekstreme volden som finner sted i området nå (saken ble skrevet før våpenhvilen tredde i kraft).

Kampene mellom det israelske militæret og væpnede palestinske grupper, hovedsakelig Hamas, brøt ut etter flere uker med spenninger i Øst-Jerusalem, som har blitt ulovlig annektert av Israel. 

I Gaza er det konstante angrep, natt og dag, som aldri stopper. Alt er mål for angrepene: veier, hus, leilighetsbygg. Gaza er bare 40 kilometer langt, så uansett hvor bombene treffer hører man eksplosjonene.  

Jeg har ikke opplevd lignende intensitet i hverken bombing eller voldsnivå tidligere. Artilleriene kom fra flere kanter: fra fly over oss, tanks på bakken og fra båter i Middelhavet. Det har vært veldig skremmende. 

Leilighetsbygg bombet 

Leilighetsbygget i Gaza City, der jeg bor med moren min, konen min og barna våre, ble ødelagt av et luftangrep fredag forrige uke. Vaktmesteren i bygget fikk en telefon fra israelerne som sa at alle beboerne måtte evakuere fordi bygningen kom til å bli bombet. Vi vet at slike telefoner kan komme alt fra minutter før, til en time før bombingen begynner. På under ett minutt løp vi og resten av naboene ned åtte etasjer. Jeg prøvde å få alle sammen til et trygt sted så langt unna som mulig.  

Jeg husker at konen min sa at hun ikke ville se ødeleggelsene ved leilighetsbygningen der hun hadde vokst opp. Et sted hun hadde alle minnene sine fra. Etter at jeg hørte eksplosjonen kom støvet – og alt stod i flammer. Bygningen er skadet, mange leiligheter er ødelagt, og jeg vet ikke hvor mye som er igjen av hjemmet vårt. Jeg vet heller ikke om vi vil kunne dra tilbake og bo der igjen.  

Siden angrepet har familien min bodd hos svigermoren min mens jeg sover på kontoret. Jeg jobber mesteparten av tiden. Det føles som at jeg lever i et mareritt. 

Folk søker tilflukt på sykehus og skoler  

Mange familier som bør øst i Gaza har flyktet vestover fordi de er redde for at det kan komme israelske bakkestyrker. De forsøker å finne beskyttelse i nærheten av al-Shifa, det største sykehuset i Gaza, og på skolene som drives av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten.  

Jeg ble svært sjokkert over det israelske luftangrepet som fant sted natt til 16. mai, som traff bare noen få meter unna Leger Uten Grensers kontorer. Mange mennesker i området døde. Skrikene fra menn og kvinner midt på natten var utrolig skremmende. Klinikken vår ble også skadet samme natt av israelske luftangrep.  

Ingen blir spart 

De skadde har benbrudd og sårskader etter vrakrester fra bombene. Det er store behov nå, spesielt når det kommer til operasjoner og intensivbehandling. Pasientene er kvinner, menn og barn: ingen blir spart.  

Den planlagte utkastelsen av palestinske familier fra hjemmene deres i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem og konfrontasjonene i og rundt al-Aqsa utløste denne situasjonen. Jeg levde gjennom det palestinske oppgjøret i 2000, også kjent som al-Aqsa-intifadaen, men situasjonen nå kan ikke måles med voldsnivået som var da. Nå er det overveldende bruk av våpen. Nå blir hundrevis av raketter skutt fra Gaza til Israel, og Gaza blir jevnet med jorden.  

Dette er skjebnen til menneskene i Gaza. Bare de siste årene har vi levd gjennom flere kriger og vi vet ikke når det vil ta slutt, eller når vi vil kunne leve et normalt liv.  

Mellom 10. og 18. mai har israelske luftangrep drept 213 mennesker, inkludert 61 barn, og skadet flere enn 1400. 12 personer har blitt drept i Israel, inkludert 2 barn, etter raketter og missiler avfyrt av væpnede palestinske grupper.

Les mer: Dette gjør vi i Palestina. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.