Hva er situasjonen i Palestina i dag?

Palestina består av Vestbredden, som har vært okkupert siden 1967, og Gaza. Begge områdene grenser mot Israel, men ikke mot hverandre. Den pågående okkupasjonen og Israels brutale krigføring i Gaza rammer sivilbefolkningen hardt.

Krigen legger Gaza i grus – titusener av palestinere er drept

Lørdag 7. oktober 2023 gikk den militante fløyen av Hamas, den palestinske gruppen som har styrt Gazastripen siden 2007, til et koordinert angrep på Israel. Om lag 1200 mennesker, de aller fleste sivile, ble drept, ifølge israelske myndigheter. I tillegg ble 251 mennesker tatt til fange og ført inn i Gaza.

Israel svarte med å erklære krig og startet massive luftangrep mot Gaza, noe som har ført til at over 43.000 palestinere er drept. Over 11.300 av de drepte er barn.

Samtidig er over 103.000 skadet, ifølge helsemyndighetene (per 12. november 2024), deriblant over 12.500 barn. Boligområder, skoler, sykehus, helsesentre og ambulanser, religiøse steder, mediekontorer og flyktningleirer har blitt angrepet. Totalt har det vært over 500 angrep på helsehjelp i Gaza siden 7. oktober 2023. Helsevesenet har kollapset og kun 17 av 36 sykehus er nå delvis funksjonelle. Over 1000 helsearbeidere er drept.

Om lag 2,1 millioner palestinere bor på Gazastripen – et lite område på østkysten av Middelhavet, som også er et av verdens tettest befolkede. Rundt halvparten av innbyggerne er barn.

Også før den pågående krigen brøt ut, var helsevesenet overbelastet og led av mangel på finansering, materiell og personell etter over 15 år med israelsk blokade. Palestinerne i Gaza har lenge hatt ustabil tilgang til vann og strøm, og arbeidsledigheten har vært høy.

Mer fra Gaza:​

• Israels forbud mot UNRWA er en katastrofe for det palestinske folket
• Israels allierte er medskyldige i nedslaktingen i Gaza
• Kritisk mangel på medisinsk utstyr
• Vitnesbyrd fra en krigskirurg i Gaza
• Vi krever umiddelbar våpenhvile​

Økt vold og flere militæroperasjoner på Vestbredden

Siden 7. oktober 2023 har det også vært økende vold på Vestbredden. Israelske styrkers militæroperasjoner og bosettervolden blir stadig mer voldelig og hyppig.

Siden krigsutbruddet i Gaza har 780 mennesker blitt drept på Vestbredden, ifølge FN (per 9. november 2024). 167 av dem er barn. I tillegg er flere enn 6640 palestinere, blant dem mange hundre barn, skadd i konfliktrelaterte hendelser over hele Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Det har også vært en klar økning i antall angrep på helsehjelp på Vestbredden. Siden 7. oktober har WHO dokumentert 647 angrep (per 7. oktober 2024).

Les våre siste nyheter fra Gaza og Vestbredden

Hva gjør Leger Uten Grenser i Gaza nå?

Våre team utfører kirurgi, sårstell, fysioterapi, polikliniske og psykologiske konsultasjoner og vaksinasjoner, og vi gir helsehjelp til gravide og fødende. Vi deler også ut rent vann til befolkningen. Gjentatte og systematiske angrep og beleiring av sykehus begrenser sterkt vår evne til å gi medisinsk nødhjelp. Det samme gjør restriksjoner på innførsel av forsyninger.

Vi har over 950 ansatte inne i Gaza, og de aller fleste av dem er lokalt ansatte. Vi jobber ved to sykehus: Al-Aqsa-sykehuset i Midt-Gaza og Nasser-sykehuset i Khan Younis, og syv helsestasjoner på ulike steder – blant annet i Rafah, Khan Younis og Al Mawasi. Vi har også satt opp en klinikk i Gaza by i nord og to feltsykehus i Midt-Gaza.

Siden 7. oktober 2023 har vi gjennomført over 471.000 konsultasjoner, behandlet over 53.000 sårskader, utført over 9200 operasjoner, hatt over 10.700 psykisk helse-timer og vi deler ut over 800.000 liter vann hver dag. 

Umiddelbar og varig våpenhvile nå

Etter måneder med krig har israelske styrkers ustoppelige og vilkårlige bombing jevnet bygninger og nabolag på store deler av Gazastripen med jorden.

Per 12. november er over 43.000 mennesker drept og flere enn 103.000 såret, ifølge helsemyndighetene. Rundt 90 prosent av befolkningen på 2,1 millioner er tvunget på flukt til utrygge områder – for det finnes ingen trygge steder på Gazastripen. Mange har måttet flykte flere ganger. Marerittet palestinerne i Gaza gjennomlever kan ikke beskrives med ord.

10. juni 2024 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om en umiddelbar våpenhvile i Gaza, men partene har ennå ikke lagt ned våpnene. Leger Uten Grenser krever en umiddelbar og varig våpenhvile som vil hindre at flere sivile dør, sikrer tilgang til nok mat, vann og nødhjelp og gjør det mulig å bygge opp helsevesenet igjen.

Angrep på helsehjelp

Sykehus og helseinstitusjoner, pasienter og helsepersonell angripes kontinuerlig, eller fanges i kryssilden. Plikten til å behandle syke og sårede, og den tilhørende beskyttelsen av helsearbeidere og -institusjoner, er kjernen i internasjonal humanitærrett (IHL).

Sykehus og klinikker som Leger Uten Grenser har jobbet på, har gjentatte ganger blitt beordret av israelske styrker til å evakuere, noe som setter pasienter, ansatte og internt fordrevne mennesker i stor fare. Siden krigen begynte har vi måttet evakuere 14 helsefasiliteter, og vi har opplevd rundt 30 voldelige hendelser, inkludert drapene på flere av våre kollegaer. Totalt har åtte av våre ansatte blitt drept.

Tilgangen til helsehjelp har blitt stadig vanskeligere for sårede og syke i Gaza. På grunn av evakueringsordrene for sykehusene og områdene rundt, og skader på sykehusbygg etter angrep og bombing, finnes det ingen sykehus som kan ta imot store mengder sårede på tilstrekkelig vis.

Israelske styrker må stanse den vilkårlige bombingen, de systematiske beleiringene og angrepene mot sykehus. Sivile må beskyttes. De krigførende partene må beskytte medisinsk og humanitært personell, samt de få gjenværende, funksjonelle sykehusene, ambulansene, klinikkene og helsepostene.

Nødhjelpen må slippes inn

Menneskene i Gaza er frarøvet grunnleggende livsnødvendigheter som vann, mat, drivstoff, strøm og helsehjelp på grunn av Israels totale blokade av Gazastripen.

Den lille mengden med nødhjelp som har sluppet inn over grensen, er en dråpe i havet sammenlignet med det enorme behovet. Befolkningen har levd med blokade i over 15 år og var sterkt avhengig av internasjonal hjelp før krigen.

Behovene fortsetter å vokse. Vi ser økt underernæring, smittsomme sykdommer sprer seg og det mangler rent vann.

Israelske myndigheter må oppheve den inhumane og ulovlige blokaden av Gaza og tillate humanitære organisasjoner å gi livsviktig nødhjelp til Gaza på en sikker måte, uten hindringer og tilstrekkelig nok til at det møter de medisinske behovene.

Alle parter i krigen må garantere for sikkerheten til hjelpearbeidere, medisinsk personell og ambulansearbeidere for at de kan gjøre den livsviktige jobben sin uten å risikere sitt eget liv.

Hvorfor er Leger Uten Grenser i Palestina og ikke i Israel?

Leger Uten Grenser tar ikke side i konflikter, og vi støtter ingen krigførende parter i en konflikt. Det vi snakker ut om baserer seg på det vi selv er vitne til i arbeidet vårt og det våre pasienter forteller oss.

Vi er til stede i Gaza og på Vestbredden, og det er derfor der vi kan rapportere fra. Etter det brutale angrepet fra Hamas 7. oktober tilbød vi vår hjelp til Israel, men helsesystemet i landet er velfungerende, og det har dermed ikke vært behov for oss der. Vi har også tilbudt vår hjelp senere.

Rapportene om angrep på sivile i Israel er forferdelige, og vi understreker at Leger Uten Grenser tar avstand fra alle angrep på sivile. I tillegg til at alle sivile må beskyttes, ber vi alle parter om å respektere helsepersonell, ambulanser og helseinfrastruktur.

Hva gjør Leger Uten Grenser på Vestbredden?

Leger Uten Grenser begynte å jobbe i Palestina i 1988 og driver flere prosjekter på Vestbredden. I 2023 utførte vi 107.400 konsultasjoner, 3.670 kirugiske inngrep og 13.300 psykisk helse-konsultasjoner i Gaza og Vestbredden til sammen. 

På Vestbredden fortsetter vi å gi akutt helsehjelp, primærhelsetjenester via mobile klinikker og psykisk helsehjelp i Hebron, Nablus og Jenin.

Hebron

Vi gir medisinsk hjelp gjennom 15 mobile klinikker og fire helsesentre. Vi støtter flere sykehus med blant annet mor-barn-helse, akuttmottak, psykisk helse og donasjoner, og vi gir medisinsk utstyr til ulike førstehjelpsstasjoner. 

Siden krigen startet i Gaza i oktober 2023 har tilgangen til helsehjelp i økende grad blitt hindret. Leger Uten Grenser øker derfor innsatsen for å gi helsehjelp til mennesker som blir hindret fra å komme seg til sykehus og helsesentre.

Våre mobile klinikker hjelper mennesker i og utenfor gamlebyen i Hebron og i avsidesliggende landsbyer som Masafer Yatta sør på Vestbredden.

Nablus

Vi fortsetter å gi psykisk helsehjelp i grupper og til enkeltpersoner i Nablus, Qalqiliya og Tubas. Det gjør vi til tross for svært utfordrende omstendigheter, spesielt med tanke på bevegelsesrestriksjoner innført av israelske styrker. Det var fra før en utfordrende faktor, som har økt i omfang etter. 7 oktober. 

Jenin og Tulkarem

Teamene våre støtter akuttmottaket ved Khalil Suleiman-sykehuset i Jenin og Thabet Thabet-sykehuset i Tulkarem. Vi gir utstyr og opplæring til frivillige ambulansearbeidere i flyktningleirene i Jenin, Tulkarem og Nur Shams. Slik kan de stabilisere pasienter når det pågår kamphandlinger og holde dem i live til de kommer til sykehus. 

I begge områdene driver vi aktiviteter for å styrke de psykiske helsetjenestene og støtte arbeidere fra Gaza som har blitt værende på Vestbredden etter 7. oktober.

Angrep mot Jenin: Fotballaget hadde tjue spillere – bare syv av dem er fortsatt i live

Årelang blokade av Gaza har rammet helsevesenet hardt

Gazastripen har vært underlagt en blokade siden 2006. Dette innebærer streng kontroll av alt som føres inn og ut av området – inkludert medisinsk utstyr til kirurgi. For større maskiner, som blant annet røntgenapparater, har ventetiden fra bestilling til utstyret kommer seg gjennom blokaden vært om lag to år.

I noen tilfeller har dette betydd at sykehus, enten de drives av uavhengige organisasjoner eller lokale helsemyndigheter, har vært nødt til å redusere helsetilbudet sitt.

Før oktober 2023 hadde Leger Uten Grenser 87 pasienter som fortsatt gjennomgikk kirurgisk behandling for skuddskader de fikk under protester i 2018. Mange av pasientene ble skutt i knær og legger med ekspanderende ammunisjon.

Skuddskader, spesielt fra ekspanderende ammunisjon og luftangrep, resulterer ofte i åpne brudd. Det gjør pasientene ekstremt sårbare for infeksjoner. Med et svekket helsesystem, dårlig vannforsyning og uforutsigbare forsyninger av viktige medisiner, er forekomsten av antibiotikaresistens i Gaza alarmerende. Dette fører igjen til at amputasjon ofte er den eneste løsningen.

Flere angrep og sammenstøt de siste årene

I mai 2021 oppsto det voldelige sammenstøt i Jerusalem, etterfulgt av kraftige luftangrep mot Gazastripen. Leger Uten Grenser bisto med å gi helsehjelp til de som ble såret i luftangrepene, og klinikken vår ble også rammet som følge av et angrep.

26. januar 2023 ble byen Jenin utsatt for dødelige og voldelige angrep av israelske styrker. Ifølge FN ble ni mennesker drept og 28 mennesker såret i byen som ligger på Vestbredden. 

Leger Uten Grenser, og flere andre aktører, så i 2022 en tydelig forverring av den humanitære situasjonen på Vestbredden i Palestina. Ikke siden 2005 hadde så mange mennesker blitt skadd eller drept, og det var samtidig en økning i vold fra bosettere og flere palestinske hjem ble revet.