– Kom tilbake på besøk!, sier Benoit Misago, mens han vinker farvel til teamet vårt som er på vei videre etter at de har sprayet huset hans med innsektsmiddel. Med flasker og pumper på ryggen, sykler teamet videre til neste hus.  

I likhet med de andre innbyggerne i byen Kumosos, er dette andre gangen på to år at Misago har fått huset sitt sprayet av Leger Uten Grenser, som jobber med forebygging i Kinyiya-distriktet.  

– Jeg sa ja med en gang, da de spurte om å spraye huset mitt slik at det ble beskyttet mot mygg. Da hadde vi et veldig stort problem med malaria her. Det var mygg overalt. Barn og voksne var syke hele tiden. Det var så mange pasienter ved sykehuset at vi av og til måtte vente hele dagen før vi fikk hjelp. Etter besøk fra Leger Uten Grenser endret dette seg, og jeg er veldig glad for å se dem nå – to år etter, sier Misago.  

80 prosent nedgang i antall malariatilfeller 

Malaria er en stort folkehelseproblem i Burundi. Sykdommen er endemisk som innebærer at det forekommer regelmessige utbrudd. Sykdommen er også den ledende årsaken til sykehusinnleggelser og dødsfall blant små barn.  

Dette gjelder hele det afrikanske kontinentet. Mer enn 90 prosent av de 400.000 årlige malaria-dødsfallene blir registrert i Afrika. Mens man venter på en vaksine, fortsetter forebyggende arbeid å være spesielt viktig. Det innebærer bruk av antimalaria-medisiner og fysisk beskyttelse fra mygg, som for eksempel myggnetting.  

Et av de viktigste forebyggende virkemidlene er å spraye hus med innsektsmiddel. Dette er et vellykket og kjent prosjekt mange steder i verden, og innebærer å spraye vegger og tak, slik at myggen dør hvis den setter seg der. Sprayen er effektiv i flere måneder, og i kombinasjon med bruk av myggnetting reduseres forekomsten av malaria drastisk. 

– I fjor var spraying en av de viktigste årsakene til at antallet malaria-tilfeller sank med 80 prosent i Kinyinya-distriktet. Men for at det skal være effektivt må sprayingen være godt forberedt, og gjennomføres på en svært grundig måte. Det må gjennomføres i tett samarbeid med myndighetene og befolkningen, og med støtte fra eksperter, sier lege Hippolyte Mbomba, prosjektleder for malariaprosjektet til Leger Uten Grenser i Kinyinya-distriktet.  

– Kom og spray! 

For Leger Uten Genser og helsemyndighetene tar det flere måneder å planlegge hver kampanje. Først må det bestemmes hvilket innsektsmiddel som skal brukes, noe som er helt sentralt. For å unngå at myggen utvikler resistens må dette nemlig rulleres. Deretter må teamene spre informasjon i lokalsamfunnene, oppfordre befolkningen til å ta del, planlegge logistikken rundt arbeidet, og rekruttere og lære opp team.   

– I Kinyinya-distriktet er det flere enn 68.000 hjem. For at prosjektet skal være effektivt må man beskytte minst 85 prosent av disse hjemmene. Der krever god planlegging og et enormt engasjement. Det er spesielt viktig at man er sikker på at innbyggerne forstår prosjektet godt, da det er en teknikk som kanskje er ukjent for flere, forteller Mbomba.  

– I fjor var det første året vi sprayet hjemmene til folk, og det var åpenbart en del spørsmål. Vi hadde mange informasjonsmøter, men til slutt klarte vi å spraye 95 prosent av husstandene, forteller Jeaninge Arakaza. Hun var ansvarlig for ett av de 78 teamene som jobbet med dette i september i 2020.  

– I år er alle overbevist. Folk så hvor stor effekt den forrige kampanjen hadde. De følger etter oss og sier «Kom og spray husene våre, vi trenger dere, vi vil ikke ha malaria i hjemmene våre!». Det er veldig motiverende. Vi håper å kunne spraye enda flere hus i år, forteller hun.  

Banebrytende teknologi 

I tillegg til å engasjere lokale, er kampanjen avhengig av banebrytende teknologi og logistiske forberedelser for å sikre at den er både effektiv og miljøvennlig.  

– Å behandle så mange hjem krever en enorm innsats når det kommer til å møte miljøstandarder og krav til avfallshåndtering. Dette er en stor prioritet for oss. I år har vi 468 «sprayere» som går opp og ned fjellene for å spraye hus, og dette inkluderer ikke de som jobber med hygiene, teamledere eller butikkeiere. Det er dermed veldig mange som må få opplæring i dosering, lagring, vasking og miljøhensyn. Det er mye jobb, men absolutt veldig viktig, forteller Mbomba.  

En annen utfordring med en sånn kampanje er å dekke mange hjem på kort tid. I Kinyinya går vanligvis prosjektet i to faser på 15 dager, som innebærer at titusenvis av hjem blir sprayet på under én måned.  

Teamene våre benytter seg av en veldig hjelpsom teknologi: et geografisk informasjonssystem.  

– Lenge for de første «sprayerne» drar på sykkel, har hele området blitt kartlagt grundig av eksperter i Leger Uten Grenser. Vi bruker satellittbilder, og hvert hus blir registrert. Så sender vi et  team dit utstyrt med geolokaliseringsenheter. På denne måten får vi en nøyaktig oversikt over antall hus og hvilke veier som er tilgjengelige, slik at vi kan planlegge prosjektet og følge fremdriften dag for dag, sier Mbomba.  

For Arakaz er den daglige rutinen med å følge med på fremdriften av prosjektet, en av de mest givene delene av jobben.  

– Vi kommer utslitt tilbake på kvelden etter en lang arbeidsdag, men så får vi et magisk øyeblikk. På den store skjermen ser vi alle de små prikkene som har endret farge – basert på resultatet for dagen. Man ser alt som har blitt gjort av teamene våre. Da glemmer man helt hvor sliten man er. Det er en enorm motivasjon, sier Arakaz.  

Helsehjelp er fortsatt avgjørende 

Selv om det er gøy å se at fargene på kartet endrer seg, vet Arakaz bedre enn noen andre hvor stor effekt arbeidet deres faktisk har.  

– Før jeg var teamleder for Leger Uten Grenser jobbet jeg som sykepleier ved intensivavdelingen på sykehuset. Jeg har sett alt for mange mennesker dø av malaria. Jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe på den forebyggende siden for å redusere belastningen på sykehusene, sier Arakaz.  

Selv om sprayingen drastisk reduserer antallet malaria-pasienter, eliminerer det ikke sykdommen helt. Folk trenger fortsatt medisinsk behandling mot malaria-symptomer. Derfor bistår Leger Uten Grenser med gratis malaria-behandling på 14 sykehus og helsesentre i distriktet.  

– Det endrer alt for oss, forteller Félicité, som har tatt med seg én av barna sine på en konsultasjon på helsesenteret i Kinyinya.  

– Tidligere, da vi ble syke måtte vi ty til tradisjonell medisin eller til marabouts (religiøse lærere), eller lete etter smuglede legemidler. I dag vet vi at vi kan komme til sykehuset og at barna vil få god medisinsk gratis behandling. Det gjør også at vi kommer raskere til sykehuset for å få behandling.  

De små seierne er viktige 

Det å redusere forekomsten av malaria og gi gratis helsehjelp bidrar til å redde liv, men det hjelper også husholdninger på flere andre måter.  

– Alle pengene de pleide å bruke på behandling kan de nå bruke på andre ting, som for eksempel mat. Dette gjør det også mulig for barn å gå på skole, og foreldre kan dra på jobb istedenfor å måtte dra ofte på sykehus. Forbi bare å forbedre helsen deres, vil det også hjelpe dem i hverdagen, forteller Arkaza.  

Man har kommet langt når det kommer til å bekjempe malaria i verden de siste 20 årene, men på det afrikanske kontinentet er det fremdeles mye som gjenstår. Det avhenger av en enda større innsats for å bedre tilgangen til verktøy for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommen.  

Men selv om det fortsatt er mye som gjenstår, er det viktig å ta til seg de små seierne. I år kom for eksempel Arakazs håp i oppfyllelse, nemlig at enda flere mennesker i Kinyinya skulle være beskyttet mot sykdommen. I løpet av kampanjen hadde 98 prosent av husene i distriktet blitt sprayet, noe som gir beskyttelse til 311.000 mennesker mot sykdommen.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.