Av de 106 helsefasilitetene teamene våre besøkte i perioden mellom midten av desember og tidlig mars, hadde nesten 70 prosent blitt plyndret og mer enn 30 prosent hadde blitt ødelagt. Bare 13 prosent var funksjonelle.   

Teamene våre i området forteller at plyndringen av sykehus og helsesentre i regionen fortsetter. Noe plyndring ble gjort for å stjele, men de fleste helsefasilitetene ser ut til å ha blitt utsatt for målrettede angrep der intensjonen var å ødelegge, slik at helsefasilitetene ikke lenger var funksjonelle. Ved mange helsesentre i for eksempel Debre Abay og May Kuhli nordvest i regionen, fant teamene våre ødelagt utstyr, ødelagte dører og knuste vinduer, og medisiner og pasientjournaler spredt rundt over hele gulvet.   

Ved Adwa-sykehuset sentralt i Tigray hadde medisinsk utstyr, inkludert ultralydmaskiner og monitorer, blitt ødelagt. I samme område ble det rapportert om at helsesenteret i Semema ble plyndret to ganger av soldater før det ble satt fyr på. Helsesenteret i Sebeya ble truffet av raketter, som resulterte i at fødestuen ble ødelagt.  

Sykehus okkupert av soldater 

Hvert femte sykehus teamene våre besøkte var okkupert av soldater. I noen tilfeller var dette midlertidig, mens andre steder fortsetter å være okkupert. I Mugulat, øst i Tigray, benytter fortsatt eritreiske soldater seg av sykehuset som base. Sykehuset i Abiy Addi, sentral i Tigray, som tilbyr helsetjenester til en befolkning på en halv millioner mennesker, var okkupert av etiopiske styrker helt til begynnelsen av mars.  

– Militæret benyttet seg av Abiy Addi-sykehuset som en militærbase, der de også stabiliserte sine skadede soldater. I denne perioden var ikke sykehuset tilgjengelig for andre i befolkningen. De måtte reise til helsesenteret i byen, som ikke var utstyrt for å gi sekundærhelsehjelp. Dette innebærer at de for eksempel ikke kan gjennomføre blodoverføringer eller behandle skuddsår, forteller Leger Uten Grensers nødhjelpskoordinator Kate Nolan.  

Ambulanser tatt av væpnede grupper 

Få helsefasiliteter i Tigray har nå tilgjengelige ambulanser. De aller fleste har blitt tatt av væpnede grupper. I og rundt byen Adigrat, øst i Tigray ,har rundt 20 ambulanser blitt tatt fra sykehuset og andre nærliggende helsesentre. Senere så teamene våre at disse ambulansene ble brukt av soldater nær den eritreiske grensen for å transportere varer. Dette har medført at systemet for å kunne henvise syke pasienter til sykehus er nesten ikke-eksisterende. Pasientene må reise langt og lenge, ofte må de gå i flere dager, for å få tilgang til essensiell helsehjelp.  

Mange helsefasiliteter har også få eller ingen ansatte igjen. Noen har flyktet, mens andre ikke lenger kommer på jobb fordi de ikke har fått lønn på flere måneder.  

Alvorlige konsekvenser for befolkningen 

– Angrepene på helsefasilitetene i Tigray-regionen medfører alvorlige konsekvenser for befolkningen. Helsefasiliteter og helsearbeidere må beskyttes i konfliktperioder, i følge internasjonal humanitær lov. Dette er åpenbart ikke tilfellet i Tigray, forteller Oliver Behn, generalsekretær i Leger Uten Grensers operasjonelle senter i Amsterdam.  

Før konflikten startet i november 2020 hadde Tigray en av de beste helsevesenene i Etiopia, med helseposter i landsbyer, helsesentre og sykehus i byer, og et funksjonelt henvisningssystem med ambulanser som kunne frakte syke pasienter til sykehus. Dette helsesystemet har nesten kollapset helt.  

Teamene våre hører om kvinner som har dødd under fødsel fordi de ikke har fått kommet seg til sykehus, enten fordi det var mangel på tilgjengelig ambulanser, det var for høy usikkerhet tilknyttet reisevei eller på grunn av portforbud på kveldene. Mange kvinner føder også på uhygieniske steder i uformelle leirer for internt fordrevne.  

De siste fire månedene har få kvinner fått helsehjelp før og etter fødsler, og mange barn har ikke fått vaksiner, som igjen øker risikoen for utbrudd av smittsomme sykdommer. Pasienter med kroniske lidelser som diabetes, høyt blodtrykk og hiv, og pasienter med psykiske lidelser, har ikke tilgang til livreddende medisiner. Overlevende etter seksuell vold får ofte heller ikke tilgang til medisinsk og psykisk helsehjelp.  

– Helsesystemet må gjenopprettes så fort som mulig. Helsefasiliteter må bli rehabilitert og de må få tilgang til mer utstyr og flere ambulanser. De ansatte må få lønn og muligheten til å jobbe i et trygt miljø. Viktigst av alt, alle væpnede grupper i denne konflikten må respektere og beskytte helsefasilitetene og helsearbeiderne, fortsetter Behn.

Hva gjør vi? 

Leger Uten Grenser jobber nå med å gjenoppbygge flere helsefasiliteter i regionen og forsyner de med medisiner og annet medisinsk utstyr. Vi gir også medisinsk støtte ved legevakter, barselavdelinger og polikliniske avdelinger. Vi jobber også med å drive mobile klinikker i avsidesliggende områder og landsbyer der det er mangel på helsehjelp, og i uformelle leirer der internt fordrevne oppholder seg.  

Det er samtidig flere områder i Tigray-regionen vi ikke har tilgang til, der heller ingen andre organisasjoner har tilgang. Vi kan derfor bare anta at menneskene som oppholder seg der også bor i områder uten tilgang til helsehjelp.  

Les mer: Vårt arbeid i Etiopia

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.