De psykiske sårene er dype, og venterommet til psykisk helsehjelp i Al-Hol-leiren er overfylt. I løpet av 2023 hjalp vi over 10.000 mennesker i leiren gjennom gruppeaktiviteter for både barn og voksne. Vi gjennomførte også 2000 individuelle psykisk helse-konsultasjoner. 

Våre ansatte som jobber i leiren, ser tydelig de store behovene for psykisk helsehjelp.  

– Venterommet for psykisk helsehjelp i leiren er helt fullt. I gjennomsnitt har vi 25 pasienter som får individuell terapi daglig, og rundt 40 pasienter som deltar på andre psykisk helseaktiviteter, forteller Sama, Leger Uten Grensers leder for psykiske helseaktiviteter i Al-Hol-leiren. 

Barn og kvinner er overrepresentert 

Menneskene i Al-Hol-leiren er preget av en utfordrende hverdag med begrenset tilgang til vann, dårlige sanitærforhold og et helsevesen som er svekket grunnet restriktive sikkerhetspraksiser. Provisoriske telt er det eneste som skjermer befolkningen fra det kraftige og vedvarende regnet om vinteren og den brennende solen om sommeren. Det er et stort behov for bedre leveforhold og bedre helsetjenester. 

Al-Hol-leiren ligger på den sørlige utkanten av byen Al-Hol i nordøstlige Syria, nær grensen til Irak. Etter at Den islamske staten (IS) ble bekjempet har leiren huset internt fordrevne som følge av kampene mellom Syrian Democratic Forces (SDF) og IS tilbake i 2018. Ifølge siste tall fra oktober 2023, utgjør kvinner og barn 93 prosent av befolkningen i Al-Hol-leiren. 65 prosent av disse er under 18 år og 51 prosent er under 12 år. Vi har gitt psykisk helsehjelp i leiren siden september 2021. 

Omgivelsene har en forverrende effekt 

For de som har opplevd traumatiske hendelser, som vold eller at de har blitt tvunget på flukt, har de dårlige leveforholdene i leiren forverret deres lidelse. Mange har tydelige symptomer på posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst. 

Abu Omar, en 43 år gammel irakisk flyktning, ble fordrevet med familien fra den irakiske provinsen Anbar i 2015 på grunn av intense kamper mellom irakiske styrker og IS. Han husker den perioden som om det var i går.  

– Bombingen stoppet aldri, det var konstant, både dag og natt. Vi så folk bli drept foran øynene våre. Barna mine var redde og søkte trygghet hos meg, men jeg var selv helt maktesløs. På et tidspunkt måtte vi spise blader og gress, på den tre dager lange reisen til Syria, forteller Omar. 

– Omstendighetene rundt flukten var vanskelige, og det påvirket min psykiske helse negativt. Kan du forestille deg at vi bare måtte forlate hjemmene våre og alt vi hadde bak oss? 

Etter at han kom til Al-Hol har han slitt med søvnforstyrrelser og angst, og er fortsatt sterkt preget av det han og familien har vært igjennom. 

Jobber med å skape aksept for psykisk helsehjelp 

– I vårt samfunn vil en som er deprimert bli sett på som at sjelen er besatt, og derfor trenger eksorsisme. Men jeg bestemte meg for å søke hjelp på Leger Uten Grensers klinikk. Jeg var flau over å fortelle naboene og vennene mine at jeg søkte psykisk helsehjelp, av frykt for at de skulle anse meg som gal. Jeg får virkelig utbytte av disse samtalene, fordi jeg nå vet at livet ikke bare handler om å ta vare på andre, det handler også om å ta vare på deg selv, forteller Um Khaled. 

For å møte det store behovet for psykisk helsehjelp i Al-Hol-leiren har det vært helt avgjørende å avstigmatisere det. Det å skape rom, og oppmuntre til åpne samtaler om psykisk helse, har vært et viktig steg for å fremme at det å søke hjelp må sees på som et tegn på styrke, fremfor et tegn på svakhet. 

Psykisk helsehjelp er en viktig del av det medisinske arbeidet i våre prosjekter. Det kan være med på å skape et trygt og støttende miljø der mennesker kan uttrykke følelsene sine, bearbeide opplevelsene sine og lære mestringsstrategier. Disse aktivitetene kan inkludere individuell rådgivning for milde til alvorlige psykiske lidelser og gruppeaktiviteter. Sama opplever nå at stigmaet rundt psykiske helse til en viss grad er i ferd med å brytes ned. 

– Våre pasienter forteller videre til venner og bekjente om sine erfaringer med psykisk helsehjelp. Ifølge statistikken fra 2023 viser det seg at 70 prosent av nye pasienter som kommer til oss for hjelp, kommer etter at de har hørt om hjelpen gjennom slektninger, venner og lokalsamfunnet, forteller Sama.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.