«Det Afrikanske Meningittbelte» 
Niger er et land som ligger i et område som er kjent som «Det Afrikanske Meningittbelte», et område særlig utsatt for utbrudd av meningitt, bedre kjent som hjernehinnebetennelse.

– Det har hittil vært relativt rolig her i området, med det er fremdeles en enorm mangel på vaksiner, forteller Miriam Alia, medisinsk rådgiver hos Leger Uten Grenser i Niger.

Det finnes fem ulike typer hjernehinnebetennelse og ikke alle behandles likt. Hittil har det blitt benyttet vaksiner som effektivt bekjemper de fire mest vanlige typene. Det finnes ingen enkel måte å vaksinere mot alle typene på. Én av dem finnes det ikke vaksiner til i det hele tatt. Legemiddelindustrien vil sjelden investere i nye, mer effektive vaksiner, fordi de fryktes å selge dårlig på markedet. 

Gode vaksiner mot hjernehinnebetennelse produseres dermed i små mengder - og koster dyrt. Det medfører at vaksinene benyttes reaktivt, fremfor forebyggende, og vaksinasjon settes i gang først når et utbrudd blir erklært for en epidemi. 

– Den Internasjonale Koordinasjonsgruppen for Vaksinasjonsforsyning har etablert en minimumsbeholdning på fem millioner vaksiner for meningitt type C, likevel vaksinerer vi kun når vi er på vei til et epidemiutbrudd. Hadde vaksinasjonsgruppen kunnet respondert fortere, og forebyggende, ville det ha vært en langt mer effektiv måte å håndtere sykdommen på, forklarer Alia. 

Meningitt X og meslinger
Hittil har 30.000 mennesker blitt vaksinert mot meningitt C i Tahoua regionen i Niger, og Leger Uten Grenser tilbyr også oppfølging av pasienter gjennom og etter behandlingen. Her har flere tilfeller av meningitt X blitt oppdaget, en type det enda ikke finnes noen vaksiner for. Dersom denne sprer seg, vil det by på utfordringer i fremtiden. En meningitt-X epidemi vil kunne få fatale konsekvenser, nettopp fordi vi vet så lite om denne sykdomstypen. 

Meslinger har derimot blitt viet mye oppmerksomhet i Niger. Et statlig program pålegger vaksinasjon av alle barn under 23 måneder. Likevel strekker ikke forsyningene fra Global Alliance for Vaccines (GAVI) til når det gjelder å dekke alle.

– Vi har i praksis bare nok vaksiner til å dekke barn under 12 måneder. Beholdningen strekker ikke lenger, og vi får ikke behandlet barn eldre enn ett år. De barna som skulle hatt påfyll ved fylte 15 måneder får heller ikke dosen sin, forteller Alia.

For å forhindre spredning av meslinger må minst 95% av befolkningen vaksineres. Foruten knappheten i vaksiner, er det flere faktorer som hindrer dette. Store deler av befolkningen lever i nomadiske fellesskap eller i områder som er rammet av konflikt. Dette er pasienter som er vanskelig å nå, enten fordi de er i stadig bevegelse fra sted til sted, eller fordi det oppleves utrygt å reise ut til helsesentrene. 

Den høye smittefaren ved både meslinger og hjernehinnebetennelse krever at pasienter isoleres for å hindre spredning. Et utbrudd blant lokalsamfunn i avsidesliggende områder kan bli svært alvorlig, fordi sykdommen kan spre seg ubemerket, men også fordi disse pasientene vil være utenfor helsehjelpens rekkevidde. 

Etterlyser vaksiner og fleksibilitet
For å forbedre vaksinasjonsprogrammet må rutinene bli mer fleksible forteller Alia. 

– Kampanjen bør inkludere barn opp til fem år, og hvert barnebesøk på helsesentrene bør være en ny mulighet for å oppdatere vaksinasjonskortet deres, sier hun. 

Hittil har Leger Uten Grenser benyttet hver mulighet til å gi ytterligere vaksiner mot luftveisinfeksjoner, difteri, stivkrampe, kikhoste og influensa til både barn og foreldrene deres. Men om dagens vaksinemangel fortsetter, og meslinger og  meningitt får fotfeste, vil ingen av disse tilleggsvaksinene ha noen effekt om en eventuell epidemi bryter ut. 

Effektive og tilstrekkelige mesling- og meningokokkvaksiner er det mangel på i det såkalte «Meningittbeltet», hvor barn ikke får dosene de skal ha og hvor dødelige sykdommer forblir ubehandlet fordi nye vaksiner ikke utvikles. 

–Vi burde utnytte hver eneste mulighet vi har til å vaksinere og bekjempe dødelige sykdommer, forteller Alia. 

*Foto i toppen av saken: Helsemyndighetene har mobilisert helsepersonell til å bidra i vaksinasjonskampanjen. De vaksinerte er personer mellom 2 og 29 år, da disse utgjør 90% av de som er smittet med meningitt. Foto: Elise Mertens/Leger Uten Grenser