Dødeligheten kan være så høy som 40 prosent blant gravide kvinner, og det finnes ingen kur, noe som betyr at mange av dem som har kommet i senere stadier av sykdommen ikke overlever. Siden april 2023 har vi behandlet 501 tilfeller av hepatitt E ved et av våre sykehus i Old Fangak. Så langt har 21 personer – hovedsakelig kvinner – mistet livet. 

Vaksinasjonskampanjen, som er den første som gjennomføres under et pågående utbrudd og i en så avsidesliggende og isolert del av Sør-Sudan, har som mål å forhindre at ytterligere liv går tapt. 

Bygger videre på tildligere erfaringer  

– Hepatitt E er en vannbåren sykdom som kan være dødelig, sier Mamman Mustapha, landsjef for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan.  

– Rundt 20 millioner mennesker blir smittet hvert år, og av disse får om lag tre millioner symptomer som krever behandling. Det er riktignok en utfordring for mange å få behandling, spesielt i land med begrenset tilgang til helsehjelp, som i Sør-Sudan. Ofte er det også for sent for de som til slutt klarer å komme seg til et sykehus. Det finnes ingen kur for hepatitt E, og dessverre dør 70 000 mennesker av sykdommen hvert år. Derfor er vaksinen så viktig – den kan redde liv.  

Vaksinen ble utviklet i 2012 og har vært godkjent for bruk av Verdens helseorganisasjon siden 2015. Til tross for dette har den bare blitt brukt en gang tidligere. Dette skjedde i 2022, da  Leger Uten Grenser gjennomførte verdens første massevaksineringskampanje i Bentiu-flyktningleiren i Sør-Sudan. 

Dette etter at utbruddet hadde pågått i over to år, og vaksinene skulle den gang gi beskyttelse til over 25 000 mennesker. Vaksinasjonskampanjen nå, bygger videre på erfaringene fra Bentiu. 

Begrenset tilgang til helsehjelp 

– Fangak ligger i en ekstremt avsidesliggende del nord i Sør-Sudan på Sudd-myrene –  et stort område med våtmark og småsamfunn – der folk har begrenset tilgang til grunnleggende helsetjenester, forteller Mustapha.  

– Det er utfordrende å få vaksiner til Old Fangak. Det er bare mulig å frakte det til sykehuset med båt eller fly. Men flystripen har vært oversvømt de siste fire årene. Vi måtte derfor lande ved nærmeste landsby og deretter transportere dem 35 km langs elven til sykehuset. Vaksinene må i tillegg oppbevares mellom to og åtte grader, noe som vil være utfordrende på en slik tur. 

Livssituasjonen var allerede utfordrende for mange i Fangak, selv før hepatitt E-utbruddet. De siste fire årene har gjentatte flommer ødelagt avlingene og storfe har i tillegg  druknet. Landsbyer som tidligere var tilgjengelige til fots, har blitt øyer, og folk må bruke kanoer for å komme seg til steder.  

Malaria-tilfellene har økt fordi flomvannet ikke har trukket seg tilbake, og stillestående vann har skapt ideelle avlsplasser for myggen. Samtidig har tilfellene av underernæring økt ettersom folk har måttet endre kostholdet sitt – enten ved å lære og fiske eller ved å spise vannliljer for å overleve. Nå står de overfor en ny helserisiko ettersom hepatitt E sprer seg gjennom vannet de drikker. 

Potensielt store mørketall 

– Å få helsehjelp var allerede vanskelig for menneskene i disse områdene – nå har flommen gjort vondt verre. For mange er en åtte timers reise med kano den eneste måten å komme til en helsetjeneste på, og det er sannsynlig at mange ikke legger ut på denne reisen på grunn av kostnader og lange avstander, sier Mustapha. 

I alt 21 personer har dødd av hepatitt E under det nåværende utbruddet. Dette vet vi fordi de har kommet seg til sykehuset. Det er derfor svært sannsynlig at mange flere har dødd, uten muligheten til å få behandling.  

Det er en utfordring vi prøver å møte ved å nå ut til de mest avsidesliggende samfunnene med mobile klinikker. Her bruker vi båter og må også selv i noen tilfeller bruke kano. Vi har vært nødt til å tilpasse oss omgivelsene og utfordringene vi har møtt, for å begrense utbruddet. 

Begrenset vaksinetilgang byr på utfordringer 

Vaksinen er dyr, og i tillegg er tilgjengeligheten begrenset, noe som skaper et ytterligere lag med utfordringer i en vaksinasjonskampanje. I dag er produksjonen lisensiert til én produsent i Kina, og produseres ikke i store mengder. Vaksinen er også vanskelig å transportere og oppbevare, sammenlignet med andre vaksiner. En utfordring som igjen forsterkes når den skal leveres til områder som er avsidesliggende.  

Disse utfordringene byr på betydelige hindringer i en nødsituasjon som utbruddet vi ser i Sør-Sudan. Leger Uten Grenser krever at disse hindringene fjernes, slik at flere kan få tilgang til vaksinen – spesielt kvinner og jenter som utgjør den mest sårbare gruppen. 

Vaksinen krever tre doser over 6 måneder. Innen juni 2024, når vaksinasjonskampanjen er fullført, har Leger Uten Grenser som mål å ha fullvaksinert 12 776 kvinner og jenter i alderen 16-45 år. I tillegg til selve vaksinasjonskampanjen driver vi også informasjonskampanjer i lokalsamfunnene, epidemiologisk overvåking og henvisninger ved behov.  

Vi oppfordrer også andre helse- og humanitære organisasjoner til å handle for å forbedre vann- og sanitærforholdene i Old Fangak. Bedre toaletter, avfallshåndtering og tilgang til trygt drikkevann vil være en avgjørende faktor for å stoppe spredningen av hepatitt E og forebygging av utbrudd i fremtiden.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.