– Jeg trodde det var malaria, så jeg var ikke bekymret, sier Dieu-est-Bon om symptomene han fikk. Han begynte å føle seg veldig sliten og trøtt.

To dager tidligere hadde han fraktet en syk person på sykkelen sin til den nærmeste helsestasjonen, som ligger i Kiseguru om lag 15 kilometer fra landsbyen hans.

– Så fikk jeg alvorlig diaré og kastet opp. Det fikk meg til å innse at jeg nok var smittet av det samme som pasienten jeg fraktet. Men jeg var for svak til å bevege meg, forteller 16-åringen.

Han ble båret av to personer i fire timer for å komme til behandlingssenteret som Leger Uten Grenser hadde satt opp. Etter to dager med behandling, følte Dieu-est-Bon seg bedre og kunne vende hjem igjen hvor han hjelper foreldrene med å dyrke jorda. På grunn av den urolige situasjonen i området, har skolene vært stengt i nærmest et år.

Sørger for rent vann

Da utbruddet ble kjent, sendte Leger Uten Grenser akutt helsehjelp til området Rutshuru øst i DR Kongo. I første omgang sendte vi et team med medisinske og logistiske ressurser, og de var på plass kun to dager senere.

– I starten var helsestasjonene overbelastet av den enorme økningen av pasienter. Vi hadde begrenset kapasitet og måtte noen dager behandle over 100 pasienter med kun 20 sengeplasser tilgjengelig, forteller Romain Madjissembaye, som leder Leger Uten Grenser arbeid i området.

For å begrense smitten og spredningen av den, ble det satt opp fire senter for å behandle kolera. I tillegg ble det satt opp vannstasjoner og vannrensingsstasjoner for mennesker som bor langt unna helsestasjonene. På bare tre dager behandlet vi i samarbeid med lokale helsemyndigheter over 400 pasienter i Rutshuru og Binza.

Kolera er en vannbåren mage- og tarminfeksjon som smitter via forurenset vann og mat, eller via direkte kontakt med smittebærende avføring.

Lang vei til helsehjelp

De fleste pasientene måtte reise langt for å komme til behandlingssentrene, og noen av dem var allerede bevisstløse da de ankom. Det medisinske teamet hadde kun minutter og timer på å redde dem.

Flere pasienter forteller at de ikke husker hvordan de kom seg til sykehuset, men at det var familie, venner, naboer og til og med ukjente som brakte dem dit.

– Jeg husker at jeg jobbet på åkeren og at jeg hadde magesmerter, diaré og kastet opp. Så falt jeg om, forteller den 31 år gamle maisbonden Jean.

Han var nær ved å dø av kolera, men er etter fem dager med behandling frisk nok til å vende hjem.

Kontroll på smitten

Utbruddet er nå under kontroll, og sykehusinnleggelsene synker på grunn av forebyggende tiltak. Det kommer fortsatt nye pasienter, og vårt team er fortsatt til stede for å behandle dem.

I månedsvis har Leger Uten Grenser vært den eneste medisinske aktøren til stede i Rutshuru for å bistå helseområdene Rutshuru, Rwanguba, Binza, Bambo og Kibirizi.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.