De synlige konsekvensene av jordskjelvene i februar er fortsatt store: Mange bor i provisoriske leire, omringet av ødelagte bygninger. 

Men de overlevende bærer også på konsekvenser som er mindre synlige. Leger Uten Grenser støtter nå lokale organisasjoner i Tyrkia med å gi psykososial støtte til mennesker som nå forsøker å gjenoppbygge livene sine. 

I dagene rett etter jordskjelvet, ventet folk utenfor hjemmene sine mens hjelpearbeidere lette etter overlevende i ruinene. Pårørende måtte deretter identifisere de døde kroppene som ble funnet – i frykt for at det var familie eller venner. Det gjorde traumene fra den innledende fasen enda større. 

Hjemmet: et sted folk frykter

50.300 mennesker ble drept som følge av jordskjelvet i Tyrkia, ifølge myndighetene. Mange har mistet noen.

På toppen av en allerede vanskelig situasjon, har den siste tida vært preget av kraftig regn og flom. 

 – Til tross for de dårlige hygiene- og værforholdene, er de fleste fortsatt for redde til å gå inn i bygninger. De føler seg ikke trygge. Overlevelsesinstinktet holder fortsatt folk utendørs, sier Adiyaman Nazlı Sinem Koytak, en psykolog for İmece İnisiyatifi, en lokal ikke-statlig organisasjon som Leger Uten Grenser støtter. 

–   I en av landsbyene sa en pasient at husene deres 'nå hadde blitt til monstre'. Folk følte seg trygge i hjemmene sine, men nå har hjemmene blitt et sted de frykter, et sted som dreper dem, forteller Koytak. 

Helsearbeidere oppmuntrer folk til å dele følelser, historier, samt utfordringer de kjenner på. De forsikrer dem om at det de føler er helt normalt, etter det de har vært gjennom. Gruppesamtaler bidrar også til å opprette et bånd mellom de som deltar, og gjør at de sammen kan støtte hverandre i vanskelige tider. 

Etterskjelvene forverrer situasjonen

Mange er overdrevet årvåkne, og har problemer med å konsentrere seg og sove. Noen har mareritt hver natt, glemmer ting og har mistet appetitten. Etterskjelv er fortsatt noe som skjer daglig, og mennesker gjenopplever derfor det de har gått gjennom. De tror at en annen katastrofe kan skje når som helst. 

Ifølge katastrofe- og beredskapsledelsen i Tyrkia har det vært flere enn 25.000 etterskjelv. 47 av dem med høyere styrke enn fem på Richters skala. 

Psykologene som Leger Uten Grenser jobber med, ser følgene av dette. De ser blant annet at symptomene på posttraumatisk stress ikke går over. 

Den psykiske belastningen i seg selv som følge av jordskjelvet får også fysiske konsekvenser – som panikkanfall, muskelsmerter og spiseforstyrrelser. 

Føles tryggere på landsbygda 

I landsbyene Başpınar (Küllüm) og Kayatepe (Rezip) i Adıyaman, hvor organisasjonen İmece İnisiyatifi (Imece Initiative) jobber, har de fleste familier mistet minst én. De prøver nå å gjenoppbygge levebrødet sitt og lokalsamfunnet. De får også besøk av slektninger som kommer fra andre deler av landet. Mange som opprinnelig bor i byer føler at det det ikke lenger er trygt, og drar derfor ut på landsbygda. 

I byene kan de store behovene etter jordskjelvet føre til at det blir enda mer spenninger mellom ulike grupper. Flere steder mangler det nok mat og vann, nok telt og gode nok sanitærforhold. 

– Det å miste livsgrunnlaget sitt fører til nok en utfordring, forteller Koytak.  

– Folk kan verken gå tilbake på jobb eller tilbake til de hverdagslige rutinene i hjemmet. Adıyaman er en ødelagt by. Dette kombinert med vedvarende frykt vil påvirke menneskers følelser og oppførsel på lang sikt, og gjøre det vanskeligere for folk å komme tilbake til et normalt liv. De lokale organisasjonene som Leger Uten Grenser støtter gir psykososial hjelp til mennesker fra ulike deler av samfunnet: tyrkiske helsearbeidere, syriske flyktninger, frivillige, menn, kvinner og barn. Psykososial støtte kan være mye forskjellig. Barn har for eksempel ofte nytte av enkle aktiviteter som å tegne, danse eller lytte til musikk. 

13 år gamle Eylül er en av de som opplevde jorskjelvene i Adıyaman.

– Jeg greier ikke å sove godt. Jeg klarer heller ikke å studere. Det føles som om all kunnskapen jeg hadde, nå er borte. Det jeg visst før, vet jeg ikke lenger. Jordskjelvene førte til så mye ødeleggelse, og vi som ble rammet må leve med konsekvensene i årene som kommer, forteller Eylül (13,), som bor i landsbyen Kayatepe (Rezip) i Adıyaman.  

Toppbilde viser psykolog Nazlı Sinem Koytak i samtale med jordskjelvofre i utkanten av Adıyaman, Tyrkia. Foto: Mariana Abdalla/Leger Uten Grenser

** 

Om samarbeidsorganisasjonene:  
I Tyrkia støtter Leger Uten Grenser lokale organisasjoner som Imece İnisiyatifi og Yardım Konvoyu. 

İmece İnisiyatifi holder til i Izmir, og er bygget på det tradisjonelle tyrkiske prinsippet "imece", som innebærer kollektiv handling og gjensidig støtte. Organisasjonen deler ut nødhjelpsartikler, sørger for utdanning og arbeider med å gi psykososialhjelp til sårbare grupper.  

Maya Vakfi er en annen tyrkisk ideell organisasjon som jobber med barn og unge i alderen 5 til 24 år, og deres foresatte. Etter jordskjelvet har organisasjonen tilbudt ulike psykososiale aktiviteter og arrangementer for å gjøre de berørte bedre rustet til å takle livet etter jordskjelvet.  

Yardım Konvoyu er en beredskapsorganisasjon som holder til i Istanbul.  De arbeider i katastrofe- og kriseområder med helse, vann, sanitærforhold og matsikkerhet. Siden jordskjelvene har organisasjonen jobbet i Kahramanmaraş, Adıyaman, Hatay og Gaziantep. 
 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.