— For tusenvis av barn og voksne er tilgang på helsehjelp en daglig utfordring. Hver dag returnerer flyktninger tilbake til byen og bare nå i mai måned returnerte nesten 46.000 mennesker. Dessverre har ikke det offentlige helsevesenet vært i stand til å møte de enorme medisinske behovene i den stadig voksende befolkningen, sier lege Monica Thallinger som var på oppdrag for Leger Uten Grenser i Vest-Mosul ifjor kort tid etter konflikten var ferdig.
 
Ni av 13 offentlige sykehus ble delvis ødelagt i Mosul under konflikten, noe som gjør at kapasiteten for å drive helsehjelp og antall sykehussenger er redusert med 70 prosent. Gjenoppbyggingen av sykehus og klinikker har gått altfor langsomt og det er fremdeles færre enn 1000 sykehussenger tilgjengelig for en befolkning på over 1,8 millioner. Dette er halvparten av den internasjonale minimumsstandarden i en humanitær kontekst.
 
— Det må blant annet bli bedre kapasitet på akuttmottakene, medisinske avdelinger, operasjonsstuene og brannskadeavdelingene, samt kapasitet til å behandle kreftsyke. Det mangler også medisinsk utstyr og stabile forsyninger av medisiner. Det er store behov blant de som har krigsskader, mange har lidd over lengre tid fordi de ikke har fått helsehjelp. Mange trenger operasjoner, smertelindring og fysioterapi. Veldig mange mennesker har i tillegg opplevd traumer fra konflikten fordi de har mistet sine kjære eller opplevd eller har vært vitne til vold, forteller Thallinger.
 

Helsevesenet må gjennombygges

— Smertene ble til slutt så uutholdelige og spredde seg fra benet til hoften. Jeg dro derfor til sykehuset i Vest-Mosul i 2017. De tok røntgen og tester og fortalte meg at jeg måtte ha en omfattende operasjon, men at de hadde ikke mulighet til å utføre den på grunn av manglende kapasitet, forteller Nashwan til Leger Uten Grenser.
 
Han er 42 år gammel og ble skutt i ryggen og beinet av en snikskytter i Mosul i mars 2017 da han handlet mat. Mangel på helsehjelp har gjort at han lenge har hatt store smerter.
 
— Livet er hardt, og skaden gjør det verre. Jeg kan ikke leke med barna mine og jeg kan ikke jobbe og tjene penger som før. Det har gjort meg veldig deprimert, sier han.
 
Mangel på vann og elektrisitet, skade på bygninger og udetonerte eksplosiver gjør leveforholdene i Mosul svært farlige for mange av byens innbyggere. På et av Leger Uten Grensers sykehus i Vest-Mosul var det først et skifte fra krigsskader til mineskader. Nå ser man et skifte til skader relatert til usikre leveforhold. I mai var 95 prosent av skadene på akuttmottaket relatert til kollaps fra bygninger eller fall fra ustabile bygninger.

Det er likevel slik at de fleste pasientene som oppsøker sykehuset i Vest-Mosul har behov for helsehjelp innen medisinske tilstander og sykdommer, både kroniske og akutte.
 
— Det er ett år siden konflikten offisielt sluttet i Mosul og mye må gjøres i de kommende årene for å forbedre helsehjelpen, sier Thallinger.
 
— Leger Uten Grenser ber myndighetene i Irak og det internasjonale samfunnet om å gjenoppbygge det offentlige helsevesenet, sikre pasienter tilgang til medisiner og sørge for at sykehus og klinikker har det de trenger for å drive forsvarlig, forklarer Thallinger.