Glemte fremskritt: 6,8 millioner malaria-dødsfall unngått siden 2001
Malaria er en parasittsykdom som smitter gjennom myggbitt. Malaria gir feber, og symptomene kan minne om kraftig influensa. Hvis man ikke får behandling, kan man dø av høy feber, blodmangel, hjerneskade eller organsvikt.
90 prosent av alle malariadødsfall finner sted i Afrika. Gjennom økt oppmerksomhet, investering, kunnskap og forebygging har malariadødsfall blitt redusert betraktelig siden starten av 2000-tallet.
Fra 2010 og 2015 gikk dødeligheten blant barn under fem år ned med 29 prosent. Antall malariadødsfall er nesten halvert globalt siden 2000, i følge tall fra Verdens helseorganisasjon.
Malaria - en eldgammel dødssykdom
Malaria er en febersykdom som har fulgt menneskehetens vekst over tusenvis av år. Navnet Malaria kommer fra italiensk mal aria,” dårlig luft”, og minner oss om at sykdommen for ikke lenge siden var utbredt i varme strøk over hele verden, inkludert i Europa og Nord-Amerika.
I dag er Malaria mest utbredt i tropiske strøk i Afrika, Asia og Sør-Amerika, og rundt 90 prosent av malariasmitte skjer i Afrika. Malaria dreper fortsatt mellom 235.000 og 639.000 mennesker i året i følge Verdens helseorganisasjon (tall fra 2015), og rammer de mest sårbare gruppene i samfunnet hardest.
Barn, gravide, hivpasienter og folk på flukt er særlig utsatt.
Malaria gjør også stor skade på samfunnet utover de umiddelbare dødsfallene, og er en medvirkende årsak til å undergrave økonomisk vekst og overvelde svake helsesystemer. Klimaendringer fører til høyere temperaturer og mer regn i enkelte regioner, og kan føre til spredning av malariamyggen til områder som tidligere har vært spart.
Se video: Hva er malaria?
Tre årsaker til fremskritt
Verdens helseorganisasjon anslår at så mange som 663 millioner tilfeller av malaria har blitt unngått, og 6,8 millioner liv spart siden 2001, på grunn av styrket arbeid mot sykdommen ifølge Verdens helseorganiasjon. Det er tre hovedgrunner til dette:
Først og fremst er bruk av myggnett impregnert med innsektsmiddel økt dramatisk over de siste årene, og dette er svært effektivt i å hindre smitte.
I dag har rundt halvparten av befolkningene i utsatte land i Afrika tilgang på myggnett, i motsetning til kun to prosent på starten av 2000-tallet. I tillegg har økt bruk av innsektsmidler innendørs hatt en effekt i å hindre spredning av sykdommen.
Til sist har tilgang til effektiv og billig diagnostisering og Artemisinin-basert behandling gjort en stor forskjell.
Ved hjelp av effektive og billige hurtigtester er det lettere for helsearbeidere å teste pasienter for malaria og på den måten også behandle pasienter tidligere.
Moderne behandling er svært effektiv og enkel å gi, og koster i tillegg så lite som 15 kroner per behandling på grunn av konkurranse mellom forskjellige produsenter av kopimedisiner.
Domino-effekten av prevensjonsarbeidet har også spart helsesystemene i fattige land enorme summer i behandlingskostnader for kompliserte tilfeller.
Flere store utfordringer i vente
På tross av store fremskritt har fremdeles nesten halvparten av befolkningen i Afrika ikke tilgang på myggnett, og malaria forekommer i stor grad i de fattigste landene med de svakeste helsesystemene, som fortsatt ikke har kapasitet til å diagnostisere og behandle sykdommen effektivt.
Den mest effektive måten å redusere malariatilfeller på er gjennom bruk av insektsspray og behandlet myggnett, men i flere områder er myggen blitt motstandsdyktig og dør ikke ved bruk av de vanligste innsektsmidlene.
Motstandsdyktighet hos selve parasitten er også et problem i behandling av malariapasienter.
Flere steder opplever Leger Uten Grenser, og andre aktører, at malariapasienter ikke responderer på Artemisinin-basert behandling. Det finnes fortsatt ikke en effektiv og sikker vaksine som kan beskytte de barna som trenger det mest mot malaria.
Forskjellige vaksiner er under utprøving, men varigheten er kort og vaksinen krever to doser med ett opphold på rundt 18 måneder. Det vil derfor være svært vanskelig å vaksinere de mest sårbare barna som befinner seg på flukt eller i områder preget av vold og konflikt da dette krever tett medisinsk oppfølging.
De store fremskrittene som har blitt gjort for å forebygge og redusere malaria viser at sykdommen kan bekjempes.
Vi må ta de nye utfordringene rundt motstandsdyktighet, resistens og klimaendringer på alvor og det må fortsettes å legge press på å utvikle en vaksine som kan beskytte de barna som trenger det mest.
Malaria kan bekjempes – om vi setter nok krefter inn!
Hvordan jobber Leger Uten Grenser med malaria?
Leger Uten Grenser startet å jobbe med malaria i 1985. I 2016 behandlet vi over 2,5 millioner mennesker mot malaria i Afrika og i Asia. Vi jobber blant annet i flyktningleirer, konfliktsoner og i land med svake helsesystemer. Blant annet hjalp vi helsemyndighetene i DR Kongo med å behandle nesten 82.000 malariapasienter i løpet av tre måneder da deler av landet ble hardt rammet av malaria i fjor.
Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.
Les mer om: Glemte kriser, Malaria
Glemte fremskritt: 6,8 millioner malaria-dødsfall unngått siden 2001
Malaria er en parasittsykdom som smitter gjennom myggbitt. Malaria gir feber, og symptomene kan minne om kraftig influensa. Hvis man ikke får behandling, kan man dø av høy feber, blodmangel, hjerneskade eller organsvikt.
90 prosent av alle malariadødsfall finner sted i Afrika. Gjennom økt oppmerksomhet, investering, kunnskap og forebygging har malariadødsfall blitt redusert betraktelig siden starten av 2000-tallet.
Fra 2010 og 2015 gikk dødeligheten blant barn under fem år ned med 29 prosent. Antall malariadødsfall er nesten halvert globalt siden 2000, i følge tall fra Verdens helseorganisasjon.
Malaria - en eldgammel dødssykdom
Malaria er en febersykdom som har fulgt menneskehetens vekst over tusenvis av år. Navnet Malaria kommer fra italiensk mal aria,” dårlig luft”, og minner oss om at sykdommen for ikke lenge siden var utbredt i varme strøk over hele verden, inkludert i Europa og Nord-Amerika.
I dag er Malaria mest utbredt i tropiske strøk i Afrika, Asia og Sør-Amerika, og rundt 90 prosent av malariasmitte skjer i Afrika. Malaria dreper fortsatt mellom 235.000 og 639.000 mennesker i året i følge Verdens helseorganisasjon (tall fra 2015), og rammer de mest sårbare gruppene i samfunnet hardest.
Barn, gravide, hivpasienter og folk på flukt er særlig utsatt.
Malaria gjør også stor skade på samfunnet utover de umiddelbare dødsfallene, og er en medvirkende årsak til å undergrave økonomisk vekst og overvelde svake helsesystemer. Klimaendringer fører til høyere temperaturer og mer regn i enkelte regioner, og kan føre til spredning av malariamyggen til områder som tidligere har vært spart.
Se video: Hva er malaria?
Tre årsaker til fremskritt
Verdens helseorganisasjon anslår at så mange som 663 millioner tilfeller av malaria har blitt unngått, og 6,8 millioner liv spart siden 2001, på grunn av styrket arbeid mot sykdommen ifølge Verdens helseorganiasjon. Det er tre hovedgrunner til dette:
Først og fremst er bruk av myggnett impregnert med innsektsmiddel økt dramatisk over de siste årene, og dette er svært effektivt i å hindre smitte.
I dag har rundt halvparten av befolkningene i utsatte land i Afrika tilgang på myggnett, i motsetning til kun to prosent på starten av 2000-tallet. I tillegg har økt bruk av innsektsmidler innendørs hatt en effekt i å hindre spredning av sykdommen.
Til sist har tilgang til effektiv og billig diagnostisering og Artemisinin-basert behandling gjort en stor forskjell.
Ved hjelp av effektive og billige hurtigtester er det lettere for helsearbeidere å teste pasienter for malaria og på den måten også behandle pasienter tidligere.
Moderne behandling er svært effektiv og enkel å gi, og koster i tillegg så lite som 15 kroner per behandling på grunn av konkurranse mellom forskjellige produsenter av kopimedisiner.
Domino-effekten av prevensjonsarbeidet har også spart helsesystemene i fattige land enorme summer i behandlingskostnader for kompliserte tilfeller.
Flere store utfordringer i vente
På tross av store fremskritt har fremdeles nesten halvparten av befolkningen i Afrika ikke tilgang på myggnett, og malaria forekommer i stor grad i de fattigste landene med de svakeste helsesystemene, som fortsatt ikke har kapasitet til å diagnostisere og behandle sykdommen effektivt.
Den mest effektive måten å redusere malariatilfeller på er gjennom bruk av insektsspray og behandlet myggnett, men i flere områder er myggen blitt motstandsdyktig og dør ikke ved bruk av de vanligste innsektsmidlene.
Motstandsdyktighet hos selve parasitten er også et problem i behandling av malariapasienter.
Flere steder opplever Leger Uten Grenser, og andre aktører, at malariapasienter ikke responderer på Artemisinin-basert behandling. Det finnes fortsatt ikke en effektiv og sikker vaksine som kan beskytte de barna som trenger det mest mot malaria.
Forskjellige vaksiner er under utprøving, men varigheten er kort og vaksinen krever to doser med ett opphold på rundt 18 måneder. Det vil derfor være svært vanskelig å vaksinere de mest sårbare barna som befinner seg på flukt eller i områder preget av vold og konflikt da dette krever tett medisinsk oppfølging.
De store fremskrittene som har blitt gjort for å forebygge og redusere malaria viser at sykdommen kan bekjempes.
Vi må ta de nye utfordringene rundt motstandsdyktighet, resistens og klimaendringer på alvor og det må fortsettes å legge press på å utvikle en vaksine som kan beskytte de barna som trenger det mest.
Malaria kan bekjempes – om vi setter nok krefter inn!
Hvordan jobber Leger Uten Grenser med malaria?
Leger Uten Grenser startet å jobbe med malaria i 1985. I 2016 behandlet vi over 2,5 millioner mennesker mot malaria i Afrika og i Asia. Vi jobber blant annet i flyktningleirer, konfliktsoner og i land med svake helsesystemer. Blant annet hjalp vi helsemyndighetene i DR Kongo med å behandle nesten 82.000 malariapasienter i løpet av tre måneder da deler av landet ble hardt rammet av malaria i fjor.
Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.
Les mer om: Glemte kriser, Malaria
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo
Org.nr.:NO 977 097 495
Besøksadresse
Hausmannsgate 6
0186 Oslo
Kontakt oss / Om oss / Tilbakemelding / Personvern / Varsling
Svarer på spørsmål angående gaver og feltpartner-avtaler.
Tlf: 21 04 24 52 (09 - 16)
E-post: giverservice@legerutengrenser.no
Resepsjon
Tlf: 23 31 66 00 (09 - 16)
E-post: epost@legerutengrenser.no
Kontonummer til Leger Uten Grenser: 50100547500
Vipps-nummer til Leger Uten Grenser: 2177
Se alle måter du kan støtte.
Følg arbeidet vårt