I Uganda er det nå over én million sør-sudanske flyktninger ifølge FN, og daglig krysset opp til 1400 flyktninger grensen over til nabolandet i våres. Dette legger et stort press på de allerede overfylte flyktningleirene Bidi Bidi, Imvepi, Palorinya og Rhino nord i landet, og det mangler mat, vann, toaletter, såpe og helsehjelp for å ivareta flyktningens medisinske og humanitære behov.

Folk flykter fra konflikt og vold i Sør-Sudan. I 2013 brøt det ut en maktkamp mellom den sittende presidenten og visepresidenten. Dette skulle utvikle seg til en blodig borgerkrig etter etniske linjer, og har ført til at over 1,8 million sør-sudanere har flyktet fra landet på grunn av ekstrem vold og konflikt siden 2013.

Flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda er nå verdens største flyktningleir med over 272.000 mennesker.

Store humanitære behov

Det er kritisk mangel på mat for de som ankommer flyktningleirene. Noen må vente opp til flere uker, og det har blitt rapportert om flyktninger som har reist tilbake til Sør-Sudan på grunn av matmangel.

Mangel på mat fører også til at flyktningene har større risiko for å få andre sykdommer, og regntiden gjør at menneskene blir mer utsatt for malaria, kolera og andre smittsomme sykdommer.

Tilgang på vann er en av de største utfordringene nord i landet, et problem som også eksisterte før flyktningkrisen.

Flere av leirene er avhengige av å få kjørt vannet inn via dårlige veier. I enkelte deler av Rhino-leiren har flyktningene kun en fjerdedel av anbefalt vannmengde per dag.

Dårlige veier og mer regn vil også gjøre det vanskeligere for flyktningene å komme seg til helsesentre, noe som også vil være tilfelle for å få frem nødhjelp.

Det er langt fra nok latriner og toaletter. Under regnsesongen kan dette føre til at diarésykdommer som kolera kan spres i rekordfart. Flere vil også ha større risiko for malaria, meslinger og hepatitt E.

De største medisinske behovene Leger Uten Grenser jobber med er knyttet til dårlige vann- og hygieneforhold som akutt diaré, dehydrering, malaria, luftveisinfeksjoner og hudinfeksjoner.

På flukt fra ekstrem vold og konflikt

Mange av flyktningene som ankommer Uganda er i generell god helse, men titusener får ikke gjennomgått en grunnleggende helsesjekk. Flere barn blir derfor ikke vaksinert eller kontrollert for underernæring. De nyankomne er også ofte tvunget til å sove utendørs uten tilgang på mat, ordentlig toalett og beskyttelse.

I følge FN er 86 prosent av de sør-sudanske flyktningene som ankommer Uganda kvinner og barn. Flere er mindreårige og uten følge.

De fleste som reiser til Uganda flykter fra de blodige og brutale kampene mellom regjeringen og væpnede grupper rundt om i landet.

Flere flyktninger Leger Uten Grenser har snakket med kan fortelle om ekstrem vold, voldtekt, tortur, plyndring og nedbrenning av landsbyer. Dette har de enten vært vitne til eller opplevd, og mange sliter med alvorlige traumer.

Mange har også opplevd vold og overgrep på vei til Uganda, og det er også rapportert om dette inne i leirene. Behovet for mental helsehjelp er stort.

Internasjonal innsats er nødvendig

Mennesker som flykter til Uganda har rett til arbeid, fri bevegelse, tilgang på helsehjelp og utdanning, i tillegg til at de får utdelt et lite landområde. Men det store antallet byr på store utfordringer for det lille landet.

Uganda er nå Afrikas største mottaksland for flyktninger og landet trenger internasjonal drahjelp for å ivareta de enorme behovene.

Den kommende regntiden kan skape enda større humanitære og medisinske behov, og det er derfor viktig at det er nå man setter inn nok midler, ressurser og nødhjelp for å unngå at flyktningkrisen blir en akutt humanitær krise i tiden fremover.

Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.