– Jeg har bodd i Mariupol helt siden jeg var barn. Vi hadde et vakkert hus, jeg hadde en vennegjeng og jeg så lyst på fremtiden. Alt dette ble revet fra oss i februar 2022, forteller 20 år gamle Alina Rosheva. 

Hun forteller om tiden da en fullskala krig brøt ut mellom Russland og Ukraina for over to år siden. 

– Alle slektningene våre kom for å søke tilflukt i kjelleren vår. Vi var 13 personer, unge og gamle, som prøvde å overleve så godt vi kunne. Eksplosjonene var så kraftige at dørene til kjelleren ble blåst inn. Beslutningen om å dra ble til slutt eneste utvei. Hvis vi hadde blitt værende, ville vi ikke vært i live, sier hun. 

Etter 20 dager i kjelleren la hun ut på en lang og farlig flukt sammen med slektningene sine. De måtte gjennom mange kontrollposter satt opp av den russiske hæren, før de krysset frontlinjen for å nå områder kontrollert av den ukrainske hæren. På vei vestover, gjennom Zaporizjzja, nådde hun til slutt byen Vinnytsia, som har blitt hennes midlertidige hjem. 

Alina er en av over 4,6 millioner ukrainere som er fordrevet i sitt eget land, og 160.000 av dem befinner seg i Vinnytsia. Her har Leger Uten Grenser gitt medisinsk og psykisk helsehjelp siden april 2022. For å øke bevisstheten rundt psykisk helsehjelp holder vi også gruppesamtaler for både voksne og barn. Behandlingen har gjort en merkbar forskjell for mange, spesielt for barna.  

– Da vi begynte, fortalte folk oss at barna deres bare satt der uten å snakke med noen. Vi ble derfor glade da vi etter hvert så at de begynte å leke sammen, forteller Mariana Rachok, som jobber med å spre helseinformasjon for Leger Uten Grenser. 

Psykisk helsehjelp for krigsrelaterte traumer 

Våre team i Vinnytsia så at det var behov for spesialisert psykisk helsehjelp for mennesker med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av krigen. Vi åpnet derfor et traumesenter i byen i september 2023. 

– De fleste av pasientene har sett og overlevd grusomme hendelser på flukt. De opplever hjelpeløshet, mareritt, tilbakevendende flashbacks, angst og at de er distansert fra andre mennesker. Alt dette er normale reaksjoner etter slike opplevelser. Men hvis dette vedvarer i mer enn tre til seks måneder, er det indikasjoner på PTSD, sier lege Lilia Savchenko. 

Våre psykologer tar imot rundt 30 pasienter til ukentlige konsultasjoner. Pasientene får en innledende vurdering gjennom konsultasjon med lege og psykolog, som stiller en diagnose basert på tester og klinisk observasjon, og som deretter utarbeider et behandlingsprogram. 

– Behandlingsløpet avhenger av den psykiske tilstanden personen er i, men innebærer i snitt 10-15 konsultasjoner. Vi deler inn i tre faser etter pasientens behov: stabilisering, bearbeiding av traumer og veien tilbake til hverdagen, forklarer Savchenko. 

Stigma rundt psykisk helsehjelp 

Et vanlig symptom på PTSD er motvilje mot å søke hjelp. Dette forsterkes ofte av stigmaet som eksisterer rundt psykisk helsehjelp.  

– Det er en manglende forståelse for hvordan psykoterapi fungerer, og det kan skremme folk fra å søke hjelp. Her spiller bevisstgjøring en nøkkelrolle, sier Andrii Panasiuk, psykolog og psykisk helseveileder i Leger Uten Grenser. 

For å øke bevisstheten rundt PTSD og informere folk om symptomene har vi tett dialog med fastleger og veteranforeninger. Vi driver også opplæring i å identifisere tegn på PTSD, blant annet gjennom workshops eller andre aktiviteter. Dette skaper en arena for å bygge tillit og samtidig identifisere personer som kan ha nytte av psykisk helsehjelp, samt at det åpner muligheten for å søke hjelp. 

– Jeg sammenligner ofte fysiske og psykiske skader. Hvis du ikke behandler et sår, men bare dekker over det og ignorerer det, vil såret bare bli verre. En psykolog kan ikke gi deg hjemmet ditt eller den du er glad i tilbake, men vi kan hjelpe deg med å finne måter å leve med traumet på, lære deg å forstå følelsene dine, takle dem og finne måter å hjelpe deg på, sier Mariana Rachok. 

– Etter å ha vært hos psykologen følte jeg meg som et nytt menneske 

56 år gamle Natalia Kyshnir overlevde beleiringen av Mariupol, men ble tvunget til å ta det vanskelige valget mellom å bli for å ta vare på moren på 83 år, eller å flykte sammen med sønnen som har epilepsi og trengte medisiner. 

– Jeg måtte velge mellom sønnen min og moren min: flykte med ham for å finne medisiner, eller å bli i Mariupol og ta vare på henne. Jeg vil aldri glemme det øyeblikket. Moren min ba meg om å dra, forteller Natalia. 

Hun flyktet til Vinnytsia sammen med sønnen, men ble traumatisert av opplevelsene. 

– I et år var jeg konstant stresset. Jeg fikk vondt i beina og kroppen sviktet. Jeg innså at jeg ble verre dag for dag og måned for måned. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg er vanligvis positiv, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme videre med livet mitt. Jo lenger du utsetter å gå til psykolog, jo verre blir det for deg. 

Etter å ha fått psykologbehandling av Leger Uten Grenser, ser hun positivt på fremtiden 

– Jeg er veldig takknemlig. Etter alle øvelsene og samtalene med psykologen følte jeg meg som et nytt menneske. Jeg begynte å tenke mye mer positivt, sier Natalia. 

Tar hverdagen tilbake igjen 

Lidia Bazualyeva på 74 år ble fordrevet fra hjemmet sitt i Kherson og fikk behandling for PTSD av Leger Uten Grenser.  

– Alle de kreative aktivitetene hjalp meg psykisk, det samme gjorde konsultasjonene med psykologen. Langsomt kom jeg ut av denne svært vanskelige posttraumatiske tilstanden. Dette er det nærmeste jeg har igjen av det som kan kalles en familie, og jeg går aldri glipp av et arrangement. Når jeg snakker og deler informasjon, begynner jeg langsomt å ta livet tilbake, sier hun. 

Alina Rosheva har nylig fullført PTSD-programmet. Hun forteller at hun etter en lang og komplisert prosess med mange terapitimer har mer kontroll. 

– Man blir ikke frisk over natten. Men etter tre måneder med behandling stoppet panikkanfallene, de forsvant. Jeg hadde endelig lært å kontrollere og håndtere dem, sier hun. 

I dag har Alina ansvaret for å organisere kulturaktiviteter for I'Mariupol, som er et nettverk av hjelpesentre for internt fordrevne i Ukraina. Hun har fått seg nye venner i Vinnytsia og ser igjen lyst på fremtiden.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.