Jérôme Tubiana, leder for flyktning- og migrantsaker i Leger Uten Grenser, har besøkt Sudan to ganger siden april. I dette intervjuet forteller han om dynamikken i konflikten og den humanitære situasjonen i Darfur, der vi har team i El Fasher og i El Geneina. 

Den 15. april brøt det ut krig i Sudan som følge av en maktkamp mellom to væpnede grupperinger som fram til da hadde vært allierte. Den ene siden består av den sudanske hæren (SAF), som ledes av general Abdelfattah al-Burhan. Han er også landets leder. På den andre siden av konflikten står Rapid Support Forces (RSF), som ledes av Mohamed Hamdan Daglo. Han er bedre kjent som «Hemetti» og er også Sudans visepresident.

Hvordan har situasjonen vært siden krigen i Sudan brøt ut?

– Jeg var i Sudan i starten av april, og vi så at spenningen økte før krigen brøt ut mellom hæren og RSF, som består av paramilitære styrker som er rekruttert primært fra de arabiske samfunnene i Darfur. I 2003 rekrutterte regimet til Omar al-Bashir milits fra disse samfunnene for å slå ned opprøret i regionen. I dag er kjemper RSF mot sine tidligere allierte i kampen om makten, forklarer Tubiana. 

– De første dagene av krigen tok RSF kontroll over sentrum og mange nabolag i hovedstaden Khartoum. Hæren ble omringet i disse områdene og svarte med massive angrep mot RSF-kontrollerte områder. Det var en voldsom økning i antall sårede på de to sykehusene som Leger Uten Grenser støttet i byen. 

I Vest-Darfur, en region som for tjue år siden ble utsatt for etnisk rensing av hæren og militsgrupper som støttet den, har konflikten igjen ført til at Masalit-folket blir målrettet angrepet. Folket utgjør den største ikke-arabiske gruppen i Vest-Darfur.

– I Sudan generelt skyldes de fleste dødsfallene at folk har blitt fanget i kryssilden eller har blitt ofre for vilkårlig bombing fra den ene eller andre krigførende parten. 

– I Vest-Darfur er situasjonen en annen. Allerede før krigen var spenningen mellom etniske grupper svært høy. RSF gikk sammen med arabiske militsgrupper til målrettede angrep mot Masalit-folket. Hundretusenvis av mennesker, i hovedsak masalitter, flyktet til Tsjad. Der er det nå mer enn 500.000 flyktninger som nylig kom fra Sudan, i tillegg til 400.000 som har flyktet fra tidligere kriger i Darfur. 

I juni og november 2023 økte konfliktnivået i Vest-Darfur, noe som førte til mange tusen dødsfall og en voldsom økning i sårede ved Leger Uten Grensers sykehus i Adré i Tsjad.

Hvordan vil du beskrive den ekstreme volden i Darfur?

– Mer enn tusen mennesker ble såret i den første runden med voldshandlingene. Deretter kom 300 sårede til sykehuset vårt i Adré. Kamphandlingene foregikk i El Geneina, hvor Leger Uten Grenser støttet det eneste funksjonelle sykehuset. Byen var også åsted for målrettede angrep mot masalit-folket.

Etter den første voldsbølgen i El Geneina gjennomførte vi en tilbakeskuende dødelighetsundersøkelse i flere flyktningleirer i Tsjad. I en av leirene var de fleste fra El Geneina, hvor volden var mest intens, og her hadde dødsraten tjuedoblet seg siden begynnelsen av krigen. Mer enn 80 prosent av ofrene var menn, for selv sivile ble systematisk sett på som stridende og angrepet målrettet.

– I tillegg var over 80 prosent av dødsfallene et resultat av vold. Selv om El Geneina er et unntak, minner denne intensiteten om volden i 2003. Den gang var det målrettede angrep mot ikke-arabiske samfunn i hele Darfur.

Leger Uten Grenser har lykkes med å fortsette hovedprosjektet vårt i El Fasher, hovedstaden i Nord-Darfur. Mange fordrevne bodde i El Fasher før krigen, mens andre strømmet inn til byen fra omliggende områder. Forsyning av utstyr, medisiner og personell kom via nabolandet Tjad. Før krigen gikk nødhjelpen gjennom de sudanske flyplassene, men nå var de stengt.

Les mer: Sterkt økende behov for over 500.000 mennesker på flukt

Hva gjorde mest inntrykk på deg?

– Det som virkelig slo meg var i hvilken grad disse menneskene, disse familiene som har vært fordrevet de siste 20 årene, i mange tilfeller gjentatte ganger, har blitt så vant til å bli fordrevet. 

– Det andre var at, i motsetning til hva man kanskje tror, har de nye flyktningene som kommer til Tsjad og ser sine familier eller venner som har vært flyktninger i 20 år, ikke tenkt å bli i leirene. Noen er klare til å ta opp kampen for å sikre retten til sine forfedres land, andre setter kursen mot Europa og reiser gjennom Libya og Tunisia og prøver å krysse Middelhavet. Mer enn sju millioner mennesker er internt fordrevet, og én million har flyktet: Dette er dermed en av de største flyktningkrisene i verden.

Noen av ofrene for 2003-konflikten, som Masalit-folket, er på nytt ofre i 2023-konflikten. Tjue år senere har det aldri vært noen forsoning, og spenningen mellom de ulike stammene er fortsatt veldig sterk. 

– Samfunnene er ekstremt splittet, noe som lett kan utnyttes av stridende fraksjoner som har betydelige militære ressurser. En liten gnist eller en mindre hendelse kan bli til et massivt angrep på sivile.

Hvordan er utsiktene for en løsning på konflikten?

– De to stridende fraksjonene har svært forskjellige politiske posisjoner, og fredsforhandlinger ser ikke ut til å være produktive. Aktørene i det internasjonale samfunnet som kunne utøvd press på de stridende partene, er ikke tilstrekkelig mobilisert for denne krisen.

– Fra et humanitært standpunkt gjenspeiles dette av mangel på ressurser, spesielt for FN-byråer og ikke-statlige organisasjoner (NGO) som er avhengige av institusjonelle givere, inkludert for flyktninger i Tsjad. I dag er det ingen garanti for at den nåværende nødhjelpen, som allerede er utilstrekkelig, kan opprettholdes i de kommende månedene.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.