– Den russiske soldaten som skjøt mannen min, bare sto der og lo. Jeg ba dem: Vær så snill, hjelp meg å bære ham hjem. 

Natalia Kostianyuk kommer fra landsbyen Moschun i Kyiv-regionen, som ble okkupert i februar 2022. Etter at mannen hennes ble skutt, ble kroppen liggende nær huset i to uker. Hun fikk aldri hjelp med å bære kroppen til mannen og var heller ikke i stand til å begrave den på grunn av de pågående kampene i området. Natalia ble også skutt, og lever i dag med traumer etter opplevelsen. I dag får hun hjelp med å bearbeide traumene og de psykiske påkjenningene. Dette er hun ikke alene om. 

Ifølge Ukrainas helsedepartement lever omtrent åtte millioner mennesker i dag med psykiske helseproblemer, men det estimeres med at så mye som 15 millioner vil trenge psykisk helsehjelp i tiden som kommer. 

En krig som har skapt et stort psykisk helsebehov

Krigen har skapt et stort behov for psykologisk helsehjelp. Det ukrainske folket er preget av frykt, traumer, isolasjon og viser symptomer på angst, depresjon og stress.  

Som følge av det psykiske helsebehovet jobber Leger Uten Grensers psykologer i flere deler av landet. Bare i 2023 har våre psykologer gjennomført over 8 000 psykiske helsekonsultasjoner i syv forskjellige regioner i Ukraina. Gjennom mobile klinikker kan vi gi psykisk helsehjelp til menneskene i nærheten av frontlinjene, på landsbygda og i områder som er gjenerobret av Ukraina. Her finnes det mange som har opplevd måneder med kamper, vold og angrep. 

Hjelper barn gjennom lek

Lenger unna frontlinjene, i Kropyvnytskyi midt i landet, preges de som har flyktet fra kampene av traumer, frykt og angst. To av de som har flyktet hit er åtte år gamle Vanya og moren, som bor i et mottakssenter for internt fordrevne.   

Vanya får hjelp av våre psykologer med å dele og bearbeide følelsene ved hjelp av leker.  

I august 2022 ble familien hans evakuert fra Donetsk-regionen i øst. Mange av barna som har blitt tvunget på flukt på grunn av krigen, savner hjemmene sine, venner, sitt tidligere liv og lærere.  

– Min yngste sønn Vanya pleide å føle seg veldig engstelig om natten, han var redd for å falle i søvn. Etter å ha snakket med en psykolog, ble det lettere, sier Olena Beda.   

De fleste pasientene i Kirovohrad-regionen viser symptomer knyttet til angst eller depresjon. For å hjelpe dem med å utvikle mestringsstrategier, gjennomfører våre psykologer både individuelle og gruppebaserte samtaler for barn, samtidig som de hjelper familiemedlemmene. Fra januar til april 2023 gjennomførte teamene våre over 1 000 gruppesamtaler med pasienter i Kirovohrad-regionen, og hjalp pasienter med angst, påtrengende tanker, traumer og stresshåndtering. 

– Vi arbeider med barn basert på deres individuelle behov: Vi leker, tegner, hjelper dem med å overvinne frykt og negative følelser knyttet til det de har opplevd, forklarer psykolog Svitlana Alekseenko.  

Psykologisk førstehjelp etter en traumatisk hendelse

Selv om mange har søkt sikkerhet i de vestlige delene av landet, fortsetter rakettangrep å kreve menneskeliv selv langt fra frontlinjene. Den stadige trusselen om angrep har også psykisk innvirkning på mennesker over hele landet.  

For personer som har opplevd et angrep, vil psykologisk førstehjelp være svært viktig for å takle symptomer som sjokk, panikkanfall, endringer i appetitt og søvnvaner, og mestring av daglige aktiviteter.  

I regioner nær frontlinjene, som  Zaporizjzja, Dnipro, Donetsk og Kherson, har våre team respondert på akutte psykologiske behov etter missilangrep eller andre katastrofer. For eksempel, i mars 2023, bistod våre psykologer etter et missilangrep i et boligområde i Zaporizjzja.  

Det første våre team gjør når de kommer til et område etter et angrep, er å identifisere personer som trenger psykisk helsehjelp. Rask hjelp kan være helt avgjørende for å takle en traumatisk hendelse. 

– Det viktigste er å etablere kontakt med dem, og sjekke at de ser deg, hører deg, og forstår hvor de er, forklarer psykolog Inna Potapenko.   

– Vi legger alltid merke til de som er helt stille, fordi det er tydelig at de ikke responderer på omgivelsene. En slik tilstand må de ha hjelp til å komme seg ut av, legger hun til. 

Ekskludering og isolering – en utfordring for mange  

For noen vil ikke én eller to psykologiske konsultasjoner være nok. Det er behov for langvarig og spesialisert behandling for å redusere sjansene for å utvikle psykiske lidelser, forebygge ytterligere symptomer og hjelpe dem med å opprettholde relasjoner og hindre isolasjon.  

I Kyiv-regionen gir vi psykisk helsehjelp til personer som har blitt utsatt for tortur eller andre overgrep. Ved hjelp av både individuelle- og gruppesamtaler kan pasientene dele følelsene sine med andre som har hatt lignende opplevelser.  

– Psykisk vold kan være mer utfordrende enn fysisk vold, forklarer Andryi Verbich, 52 år, som ble utsatt for overgrep og tortur mens han satt i fangenskap av de russiske styrkene.  

– Konstant eksponering for høylytt propaganda i cellen gjør det vanskelig å kommunisere og overvelder sinnet, det får det til å føles som om du mister forstanden.  

I Hostomel føler de som har opplevd vold og traumer seg ofte ekskludert fra samfunnet og kan i tillegg bli isolert. Kombinasjonen av gruppe- og individuelle samtaler kan hjelpe med tilhørigheten til samfunnet.  

Psykisk helse er en stor utfordring for helsesektoren i Ukraina  

Ukrainas helsevesen har satt i gang initiativer for å fremme arbeidet med psykisk helse, men det er likevel store utfordringer.  

Mangelen på psykologer og rådgivere, stigmatiseringen knyttet til psykisk helse og pågående kamper i noen regioner, gjør det vanskeligere for folk å få hjelp til rett tid. Uten riktig hjelp kan problemene utvikle seg til langvarige posttraumatiske stresslidelser, angst og depresjoner, og ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten. 

Støvet fra bomber og angrep vil legge seg, men de mentale sårene er dype og vil prege det ukrainske folket i lang tid.  

*Toppbilde: Natalia Kostianiuk er en av våre pasienter ved et behandlingstilbud for ofre for tortur i Kyiv-regionen. Foto: Nadiia Voloboieva/Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.