Et nytt italiensk dekret, signert av den italienske presidenten 2. januar i år, vil redusere kapasiteten til organisasjoner som redder liv på Middelhavet. Beslutningen vil gjøre det som allerede er en av verdens dødeligste migrasjonsruter enda farligere.

Den italienske regjeringen krever blant annet at sivile redningsskip umiddelbart skal dra til Italia etter å ha gjort én redning. Ettersom redningsskip vanligvis utfører flere redninger over flere dager før det går mot land, vil dette gjøre at flere redninger blir utsatt.

Beslutningen er rettet mot ikke-statlige organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid, men det er menneskene som flykter over det sentrale Middelhavet som må betale prisen.

Siden 2014 har sivile redningsskip fylt tomrommet som europeiske stater bevisst etterlot seg da de avsluttet sine statlige søk- og redningsaktiviteter. Ikke-statlige organisasjoners arbeid har vært viktig for å forhindre at flere mister livet på havet. Samtidig har organisasjonene hele tiden fulgt gjeldende lover.

Til tross for dette har EUs medlemsland, spesielt Italia, i årevis forsøkt å hindre sivile søk- og redningsaktiviteter ved å ærekrenke, administrativt trakassere og kriminalisere ikke-statlige organisasjoner og aktivister.

Omfattende lovverk eksisterer

Det finnes allerede mange lover og regler for søk- og redningsaktivitet i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) og den internasjonale konvensjonen om maritim søk og redning. Nå har den italienske regjeringen introdusert enda et sett med regler for sivile søk- og redningsskip, som hemmer redningsoperasjonene og setter mennesker i havsnød i enda større fare.

Å instruere redningsskipene til å seile til en havn umiddelbart, samtidig som andre mennesker er i havsnød, er i strid med kapteinens forpliktelse til å øyeblikkelig hjelpe mennesker i nød. Dette er nedfelt i FNs havrettskonvensjon.

Situasjonen forverres også av den italienske regjeringens nye politikk om å be redningsskipene om å seile til havner som ligger lenger unna, helt opptil fire dagers seilas fra der skipet befinner seg.

Begge disse praksisene er laget for å holde søk- og redningsskip borte fra søk- og redningssonen i lengre perioder, og for å gjøre det vanskeligere for skipene å hjelpe mennesker i nød. Ikke-statlige organisasjoner er allerede presset som følge av at europeiske stater ikke er til stede for å drive redningsoperasjoner på havet. Enda færre redningsskip vil føre til at enda flere mennesker drukner.

Strider imot sjøretten, menneskerettigheter og europeisk lov

Et annet problem i dekretet er at organisasjoner pliktes å innhente informasjon fra de overlevende mens de er om bord på redningsskipene. Hensikten med dette skal være å finne ut av om de har planer om å søke internasjonal beskyttelse, for deretter å dele denne informasjonen med myndighetene. Det er staters plikt å sette i gang denne prosessen, og det er ikke et sivilt redningsskip sin oppgave. Asylsøknader skal kun behandles på land, etter ilandstigning på et trygt sted, og kun etter at umiddelbare behov er dekket. Dette ble nylig avklart av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Samlet sett er det italienske lovdekretet i strid med internasjonal sjørett, menneskerettigheter og europeisk lov, og det bør derfor utløse en sterk reaksjon fra EU-kommisjonen, Europaparlamentet, europeiske land og institusjoner.

Vi, sivile organisasjoner som jobber med søk og redning i det sentrale Middelhavet, oppfordrer den italienske regjeringen til å trekke tilbake lovdekret umiddelbart. Vi oppfordrer også alle medlemmer av den italienske nasjonalforsamlingen til å gå imot dekretet, og dermed forhindre at det blir omgjort til lov.

Det vi trenger er ikke en ny politisk motivert lov som hindrer livreddende søk- og redningsaktiviteter. Det vi trenger er at EUs medlemsland følger internasjonale og maritime lover, samt at de kan sikre at sivile aktører kan fortsette med søk- og redningsaktivitet.

Denne uttalelsen er signert av følgende organisasjoner:

EMERGENCY, Luventa Crew, Mare Liberum, Médecins Sans Frontières/Doctors Without Borders (MSF), MEDITERRANEA Saving Humans, MISSION LIFELINE, Open Arms, r42-sailtraining, ResQ - People Saving People, RESQSHIP, Salvamento Marítimo Humanitario, SARAH-SEENOTRETTUNG, Sea Punks, Sea-Eye, Sea-Watch, SOS Humanity, United4Rescue, Watch the Med - Alarm Phone, Borderline-Europe, Menschenrechte ohne Grenzen e.V. Human Rights at Sea.