– Vi møter folk som ikke har noen ting å spise og som kjemper for å overleve. Noen har måttet selge kjøkkenredskapene sine og har ikke tilgang til beholdere de kan bruke for å hente vann, forteller Julie Reversé, prosjektkoordinator i Leger Uten Grenser på Madagaskar.

14.000 mennesker sulter i Amboasary-distriktet

1,14 millioner mennesker står overfor akutt matusikkerhet sør på Madagaskar, ifølge de siste tallene fra IPC (Integrated Food Security Phase Classification). I det hardest rammede området, Amboasary-distriktet, er det estimert at 14.000 mennesker sulter.

I mai avdekket teamene våre at rundt 28 prosent av barn under fem år i enkelte landsbyer i Amboasary-distriktet i Anôsy-regionen led av akutt underernæring. En tredjedel av disse var alvorlig underernært.

IPC har også estimert at over 500.000 barn under fem år sør på Madagaskar vil lide av akutt underernæring i perioden frem til april 2022. Av disse vil trolig 110.000 være alvorlig underernært og stå i fare for å miste livet.

Verste tørken på 30 år

Konsekvensene av covid-19-pandemien og den verste tørken på 30 år, er hovedårsakene til den alvorlige situasjonen landet nå står overfor. Den lange perioden med tørke har ødelagt store deler av jordbruket, og som følge av avskoging har sandstormer dekket til mange av de største jordene.

Pandemien har også rammet økonomien i landet hardt. Smittebølgen i mars i år gjorde også at myndighetene i landet innførte flere reiserestriksjoner, som begrenser muligheten for å reise inn og rundt i landet. Det gjør det utfordrende for humanitærhjelp å nå ut til de som trenger det.

Det har også vært en økning av malaria-tilfeller og mangel på tilgang til rent vann, som gjør helsesituasjonen i landet enda mer utfordrende. I forbindelse med matmangel har det også blitt rapportert om en økning i angrep og tyveri.

– De siste tre årene har befolkingen på sørlige Madagaskar mistet alt. De spiser det de får tak i, som blader, røtter og frukt, men de forteller at de ofte blir syke fordi noe av det er giftig. I noen landsbyer dør voksne og barn av sult, forteller Jean Pletinckx, som er logistiker i Leger Uten Grenser.

– Skolene er stengt fordi lærerne har reist. Folk får ikke tjent penger og får ikke kjøpt mat. Alt som er igjen er usikkerhet, og den konstante frykten for at gjenger skal stjele alt de kommer over, avslutter han. 

Vanskelig å nå ut til de til avsidesliggende landsbyene

På grunn av mangel på ressurser har matutleveringer fra Verdens Matvareprogram (WFP) og andre humanitære organisasjoner blitt begrenset til halve dagsrasjoner. Noen landsbyer får ingen matforsyninger i det hele tatt. Dette er veldig bekymringsfullt, spesielt fordi man forventer at tilgang til mat vil bli en enda større utfordring i de kommende månedene. Det forventes lite eller ingen innhøstning i juni eller i begynnelsen av sesongen i oktober.

Det er også svært vanskelig å nå ut til de som trenger det. Infrastrukturen på øya gjør at det er begrenset hvor man enkelt kan komme frem, og den sørlige regionen har mange avsidesliggende områder og få asfalterte veier. Det tar minst tre dager å kjøre fra hovedstaden Antananarivo til den største byen i Amboasary-distriktet. Derfra kan det ta mange timer å kjøre for å nå frem til de mest avsidesliggende landsbyene.

Pasienthistorie: – Barna er ofte syke

Metee (20) har tatt med seg datteren sin til den mobile klinikken vår i Ranobe.

– Det er ikke helsehjelp tilgjengelig i Beraketa. Det tar oss flere timer å reise til det nærmeste helsesentre i Ebelo. Men der må man betale for helsehjelp, og det er ikke mulig for familien min. Vi er nødt til å selge ting som servise og kjøkkenredskaper på markedet for å få råd til behandling.

Barna er ofte syke. Hovedsakelig fordi de drikker vann fra elven Mandrare. Vi spiser det lille vi får tak i, men maten vår er lite variert. Vårt eneste håp er at det skal begynne å regne. Da vil vi kunne begynne å dyrke mat igjen. Alt avhenger av dette, men regn er sjeldent her. Uten regn er det en sannsynlighet for at vi vil dø, forteller Metee.

Klokken tikker

– Hundretusenvis av mennesker på sørlige Madagaskar er nå nesten helt avhengige av matforsyninger for å overleve. Det er helt sentralt at en omfattende innsats må settes i gang for å sikre jevnlige og tilstrekkelige matforsyninger til befolkningen over de neste månedene.

Det må også bli enklere for hjelpearbeidere å nå ut til disse menneskene ved å sikre flere flyvninger inn i landet, men også innad i landet. En hel befolkning spredt over et stort avsidesliggende område med dårlig infrastruktur har desperat behov for hjelp. Klokken tikker, forteller Bérengère Guais, ansvarlig for vårt nødhjelpsarbeid på Madagaskar.

Hva gjør vi?

• Siden slutten av mars 2021 har teamene våre gjennom mobile klinikker screenet og behandlet mennesker for akutt underernæring og gitt grunnleggende helsehjelp. 
• Vi driver mobile klinikker på 17 ulike steder og så langt har flere enn 4300 mennesker fått behandling for akutt og alvorlig undernæring. 
• For å forbedre tilgangen til rent vann deler vi ut vannbeholdere, reparerer pumper, samt behandler og frakter vann som er hentet fra elven.
• Til familier som har minst ett barn som tar del i ernæringsprogrammet vårt, deler vi ut matrasjoner. 104 tonn mat er delt ut så langt.
• 21. juni åpnet vi en ny klinikk med 40 sengeplasser, der pasienter som lider av alvorlig akutt underernæring og de medisinske komplikasjonene som er knyttet til dette får behandling. Den første uken fikk 28 barn behandling her.
• Klinikken skal etter planen bli utvidet til dobbel kapasitet.

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid? Gi et bidrag på Spleis og del den gjerne videre.