– Kulen gikk mellom beina til gutten og drepte moren hans. Naboene tok med gutten til Drodro general hospital. Begge foreldrene hans, tre søstre og tre brødre ble drept i angrepet. Den eneste andre som overlevde i familien var guttens bror som flyktet ut i skogen, sier Leger Uten Grensers medisinske teamleder Diop El Haji.

Han snakker om det yngste offeret i et angrep den 17. mai i Drodro-regionen. Gutten var 15 måneder gammel og satt på ryggen til moren da hun ble skutt.

Mange sivile ble drept og såret, og hus ble satt fyr på. Etter angrepet hjalp Leger Uten Grenser helsearbeidere med å behandle kvinner og barn med skuddskader og machete-sår.

Siste nytt fra DR Kongo

De fleste av de rundt 200.000 menneskene som er tvunget på flukt i eget land de siste to månedene, bor i midlertidige leirer uten helsehjelp og med lite mat og rent vann.

Til sammen er over fem millioner kongolesere på flukt i eget land. Kun Syria har flere internt fordrevne.

Leger Uten Grenser ber nasjonale og internasjonale organisasjoner om å trappe opp innsatsen for menneskene som er tvunget på flukt.

Angrep på helsehjelp

– I starten av mai brant over 200 hjem ned i Wadda-området. Helsestasjonen vi støttet ble plyndret. Dessverre er  ikke dette første gang helsehjelp blir utsatt for målrettet angrep. Bare i mai ble det rapportert at minst fire andre helsestasjoner hadde blitt angrepet, sier Alex Wade, sjef for Leger Uten Grenser i Ituri.

Det er de sivile som blir rammet hardest når det oppstår kamper mellom militser og den nasjonale hæren. Mange mennesker lever i frykt for angrep, og volden begrenser muligheten vår for å gi helsehjelp. Samtidig vokser de humanitære behovene.

– Det er vanskelig å gi helsehjelp til både lokalsamfunnet, og de som er tvunget på flukt hit, fordi vi ikke har noen sikkerhetsgaranti i enkelte områder, sier Wade.

Tilgangen til helsehjelp hindres ikke bare av volden, men også av frykten for vold.

– Volden er systematisk rettet mot lokalsamfunn og helsesentre, slik at de som er tvunget på flukt ikke tør å vende tilbake. Mange frykter å oppsøke den lille helsehjelpen som fortsatt er tilgjengelig i landsbyene eller i leirene, og søker tilflukt i skogområdene rundt. Derfor har vi satt opp mobile klinikker for å nå dem der de er, sier feltkoordinator Benjamin Courlet.

Mer innsats må på plass

Leger Uten Grenser ser at situasjonen nå krever at større innsats for å bistå de hundretusener av menneskene som er tvunget på flukt. De lever tett og bor under usanitære forhold uten å være i nærheten av å få sine grunnleggende behov dekket. Leger Uten Grenser prøver å dekke de mest kritiske behovene, men mer hjelp må på plass, inkludert grunnleggende helsetjenester og forsyninger.

– I lys av den nylige konflikten er prioriteringen å nå de menneskene som trenger helsehjelp fortest mulig, og deretter prøve å bedre levekårene deres så mye som mulig. På toppen av det må vi sette i gang smitteverntiltak, spesielt med tanke på trusselen om covid-19. Behovene er enorme, og vi kan ikke gjøre alt på egen hånd, sier feltkoordinator Benjamin Courlet.

* Bildet i toppen av saken er fra sykehuset i Nizi, hvor Leger Uten Grenser driver barneavdelingen. Vi behandler lokalbefolkningen og internt fordrevne for sykdommer som luftveisinfeksjoner, malaria og diaré.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.