Epidemier og pandemier
En epidemi er et sykdomsutbrudd som sprer seg raskt mellom mennesker i et område, mens en pandemi rammer store deler av verden.
Det kan være utbrudd av smittsomme sykdommer, men også ikke-smittsomme – som underernæring.
Sykdommer som typisk skaper epidemier er kolera, malaria, og meslinger. Kolera og andre diaré-sykdommer kan spre seg raskt i en befolkning som ikke har tilgang til rent vann og som bor der det er dårlige sanitærfohold. I noen områder blir det mer malaria i regntiden, og mesling-epidemier kommer typisk når vaksinedekningen er for lav.
Den pågående korona-pandemien (2020 – 2023)
Med utbruddet av Covid-19 (koronaviruset) har store deler av verden vært rammet av en pandemi. Mens en epidemi er begrenset geografisk eller i en befolkningsgruppe, er pandemi betegnelsen på et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden. I land med svake helsesystemer og få helsearbeidere med intensivmedisinsk ekspertise, vil det være svært vanskelig å ivareta dem som blir syke. Våren 2023 erklærte WHO pandemien som over, takket være effektiv vaksinering og langt færre alvorlig syke de siste årene. Likevel viste pandemien oss hvordan vaksinen stort sett havnet i rike land, og hvor lav- og middelinntektsland ble nedprioritert.
Hiv-epidemien (1981 – d.d.)
Fra midten av 80-tallet økte antall hiv-pasienter i rekordfart, noe som ledet til en hiv-epidemi med enorme konsekvenser. Hiv og aids, som er en fremskreden hiv-infeksjon, har kostet over 42 millioner mennesker livet siden sykdommen ble identifisert på begynnelsen av 80-tallet.
Den medisinske revolusjonen kom i 1996 med de første HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) medisinene. HAART-behandling kan ikke fjerne hiv-viruset fra kroppen, men kan redusere antallet så mye at pasienten verken er uvel eller smittsom. Sykdommen gikk fra å være en dødsdom til en kronisk sykdom – hvis man hadde råd til behandlingen. Men den høye prisen gjorde det umulig å behandle store pasientgrupper i fattige land. Millioner døde og smitten spredte seg fortsatt raskt.
Da det ble kjent at ny HAART-behandling kunne ta brodden av aids-dødelighet og gjøre sykdommen til en kronisk lidelse som hadde mer til felles med diabetes enn ebola, ble det raskt mobilisert for å gjøre behandlingen tilgjengelig for flere. I dag er rekordmange hiv-pasienter i behandling og førstelinjemedisiner er i dag 99 ganger billigere enn i 2000, blant annet takket være sivilsamfunnet og aktivister som kjempet mot legemiddelindustrien. Antallet årlige aids-relaterte dødsfall er også redusert med hele 69% siden 2004, da hele 2,1 millioner døde av sykdommen.
Likevel er krisen langt fra over. Hvert år dør det rundt 630.000 mennesker av hiv-relaterte lidelser, og flere millioner er ikke i behandling. For enkelte pasientgrupper er også tilgang til riktige medisiner et problem på grunn av pris.
Meslingepidemier i Den demokratiske republikken Kongo
DR Kongo blir hvert år rammet av meslingutbrudd på grunn av lav vaksinedekning. Ofte i avsidesliggende områder hvor tilgang til helsehjelp er begrenset. Leger Uten Grenser har egne nødhjelpsteam i DR Kongo som rykker ut mange ganger i løpet av et år, for å respondere på meslingutbrudd. Vi har vaksinert flere millioner mot meslinger i DR Kongo, og behandlet tusenvis av barn mot den livsfarlige sykdommen.
Ebola-epidemien i Vest-Afrika (2014 – 2016)
Sierra Leone, Liberia og Guinea ble hardest rammet under ebola-krisen i 2014 og 2015. Over 11.300 mistet livet og over 28.000 ble smittet av viruset. Skoler og markeder stengte, økonomiene stupte, avlinger ble ødelagte og folk var livredde for å oppsøke helsehjelp i fare for å bli smittet. Alle landene mistet viktige helsearbeidere til ebola hvor over 500 i helsesektoren mistet livet. 240 av disse var leger, sykepleiere og jordmødre.
Les mer: Slik jobber vi med ebola
Det var først og fremst mangel på helsearbeidere og svake helsesystem i forkant av ebola som gjorde at epidemien fikk så alvorlige konsekvenser for Sierra Leone, Liberia og Guinea. I etterkant har nå alle landene enda færre nasjonale leger, jordmødre og sykepleiere og det ble heller ikke utdannet noen leger i løpet av nesten to år på grunn av epidemien.
Økonomiene i de tre landene stupte, mødredødeligheten gikk drastisk opp, barn ble ikke vaksinert og viktige helsearbeidere døde for å bekjempe epidemien
Ebola-epidemien i Vest-Afrika er over, men har skapt svekkelser i helsesystemene i de tre landene som ble hardest rammet: tapet av kvalifiserte helsearbeidere er blant de aller største utfordringene.
Smittebærere
Mennesker, dyr og insekter kan være smittebærere. Smittsomme sykdommer kan også spres via bakterier i jord og vann. Kolera og diaré spres lett gjennom vann. Av og til kan mennesker være smittet av sykdommer uten å selv vise eller kjenne igjen symptomer. Et eksempel på dette er polio. Her vil bare én av 200 som smittes få varige lammelser.
Insekter kan også smitte mennesker med sykdommer. Eksempler på dette er malaria, dengue feber og zika-virus som smitter fra mygg til mennesker. Derfor er det viktig at mennesker har tilgang til impregnerte myggnett og at vannansamlinger blir drenert slik at myggen ikke formerer seg så lett. kala-azar og afrikansk sovesyke smitter via fluer. Med malaria ser man mange sesongbaserte tilfeller, selv om antallet malariasmittede verden over synker. Parasittsykdommen kan forebygges.
Glemt fremskritt: Nye medisiner kan revolusjonere sovesyke
Vaksinering
Vaksinering av en hel befolkning vil hindre utbrudd av mange ulike sykdommer. Flokkimmunitet betyr at så mange i befolkningen er vaksinert at sykdommen ikke spres.
Enkeltpersoner som ikke er vaksinert vil da også være beskyttet mot sykdommen i en befolkning utbrudd av smittsomme sykdommer hindres hvis en stor nok prosentandel av befolkningen er vaksinert.
Dette gjelder for eksempel meslinger som sprer seg svært raskt uten vaksinering. Ved utbrudd i fattige land med utbredt underernæring hos barn kan én av fem smittede barn dø.
Vann og sanitær
Gode vann- og sanitæranlegg er nødvendig for å forebygge og stoppe utbrudd av vannbårne sykdommer, som for eksempel hepatitt og kolera. I områder der mennesker lever tett, er det spesielt viktig å sikre rent vann og riktig avfallshåndtering.
Dette gjelder for eksempel i flyktningleirer.
Les mer: Vårt arbeid i flyktningleirer
Interessert i å jobbe i felt?
Leger Uten Grenser i Norge sender ut feltarbeidere på rundt 100 oppdrag hvert år. Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske folk på bakken, og mange ulike profiler.
Hva trengs, hva ser vi etter nå – og hvordan er det å jobbe i felt?
