Det europeiske legemiddelbyrå anbefalte i fjor Fexinidazole, den første medisinen i pilleform som har vist seg å være effektiv for begge stadier av den dødelige sykdommen sovesyke. Behandlingen som brukes mot sovesyke i dag består av piller og intravenøs behandling, som krever at pasienten må legges inn på sykehus.
Den nye behandlingen består kun av piller, noe som vil gjøre det langt enklere å behandle pasienter som har lang vei til sykehus.
Medisinen har blitt utviklet av Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi) og legemiddelselskapet Sanofi. Det har også blitt støttet opp av flere land, deriblant Norge. Den alternative modellen viser at det er mulig å forske og utvikle medisiner for fattige mennesker.
Det har også blitt gjort mye annet viktig arbeid i å redusere sovesyke, blant annet kartlegging av sykdommen, screeninger og helseinformasjonsarbeid. I 2017 var det kun 1146 rapporterte tilfeller sammenlignet med nesten 38.000 i 1998, ifølge Verdens helseorganisasjon. Dette er det laveste antallet siden man startet å kartlegge sykdommen for 76 år siden.
Den nye medisinen kan bidra til at enda flere får behandling, og viser at vi er enda bedre rustet til å bekjempe sovesyke, og lettere å nå de siste pasientene.
Afrikansk sovesyke er en parasittsykdom som nesten alltid smitter mennesker gjennom bitt av tsetsefluer som bærer trypanosoma-parasitten.
I sjeldne tilfeller kan også sykdommen smitte fra mor til barn, gjennom andre insekter som suger blod, blodoverføringer og i ytterst få tilfeller gjennom seksuell kontakt.
Symptomene utvikler seg vanligvis noen måneder etter smitte og rammer til slutt sentralnervesystemet og hjernen i kroppen. Noen ganger kan det ta flere år før pasienter får de første symptomene.
Det er først når parasitten har rammet nervesystemet at merkbare symptomer oppstår. Disse innebærer dårlig koordinasjonsevne, tretthet og svekkede sanser. I tillegg får pasienten søvnforstyrrelser, etterhvert nedsatt bevissthet og til slutt koma.
Uten behandling er sovesyke alltid dødelig. De aller fleste tilfellene av sovesyke oppstår i Den demokratiske republikken Kongo.
Her ser du Leger Uten Grensers mobile team sette opp en stasjon som kan teste mennesker mot blant annet sovesyke i landsbyen Sukadi i DR Kongo. Det er viktig at man i tillegg til å teste mennesker mot sykdommen også bruker resultatene til å kartlegge sykdommen bedre. Foto: Philipp Frisch/Leger Uten Grenser
Informasjonsarbeid rundt sovesyke er viktig for å forbygge sykdommen. Det er viktig at mennesker i utsatte områder kjenner til symptomer slik at de kan oppsøke legehjelp å få behandling i tide. Her blir en pasient testet mot sovesyke av Leger Uten Grenser i DR Kongo. Foto: Caroline Frechard / Médecins Sans Frontières
I 1999 satte Leger Uten Grenser sammen et team av eksperter for å forske og utvikle nye medisiner og vaksiner som senere ble initiativet Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi. Her jobber team med glemte sykdommer som kala-azar, Chagas sykdom og sovesyke.
I samarbeid med legemiddelselskapet Sanofi er dette den første medisinen som er utviklet av DNDi fra start til slutt.
Fexinidazole ble utviklet og deretter lagt på hylla av legemiddelselskapet Hoechst (nå Sanofi) på 1980-tallet. Med støtte fra sveitsiske helsemyndigheter ble arbeidet gjenopptatt av DNDi i 2005.
I 2009 inngikk DNDi og Sanofi en samarbeidsavtale for utvikling, produksjon og distribusjon av Fexinidazole. DNDi var ansvarlig for pre-klinisk, klinisk og farmasøytiske utvikling og Sanofi for næringsutvikling, registrering, produksjon og distribusjon av medisinen.
Fexinidazole viser derfor at det er mulig for offentlig og privat sektor utvikle medisiner som vanligvis blir nedprioritert av en profitterende legemiddelindustrien. Prosjektet ble støttat av land som Norge, Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania, Sveits og Storbritannia, samt private givere.Dette innebar kostnader knyttet til utvikling av prekliniske og kliniske studier.
Adrien (49) har 14 barn og bor i en landsby i Zobia. Han brødfør familien sin gjennom transport og salg av varer til andre landsbyer. Gjennom Leger Uten Grensers mobile klinikker fikk Adrien testet seg for sovesyke og etter at testen kom positivt tilbake startet han behandling. Foto: Marizilda Cruppe
Pola (25) er trebarnsmor og bor i Zobia, nordøst i Kongo. Pola ble diagnostisert med sovesyke gjennom en av Leger Uten Grensers mobile klinikker, og fikk behandling. Foto: Foto: Marizilda Cruppe
Selv om det har blitt gjort enorme fremskritt for å forebygge og behandle sovesyke, lever fremdeles millioner av mennesker i fare. Den demokratiske republikken Kongo er det landet som blir hardest rammet av sovesyke i dag.
De som lever i størst risiko bor ofte i avsidesliggende områder det er vanskelig å komme til. Det er derfor viktig at man fortsetter å utføre helsesjekker og informasjonsarbeid, og ikke minst utvikler nye og bedre diagnostiske verktøy og sørge for at de som trenger det får tilgang på ny og effektiv medisin.
Det viktige arbeidet som har blitt gjort må fortsette slik at man hindrer ny oppblussing av sykdommen, slik vi har sett tidligere.
Leger Uten Grenser har jobbet med sovesyke siden 1990 og har behandlet sovesyke i blant annet Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, og i Den demokratiske republikken Kongo. I DR Kongo reiser mobile team ut med blant annet motorsykler og båter for å nå mennesker i avsidesliggende områder som lever i risiko for å få sovesyke. Her blir det utført helsesjekker og kartlegging av sykdommen, i tillegg til at de som blir rammet kan få behandling.
I 2018 undersøkte Leger Uten Grenser flere enn 23.000 mennesker i risikoområder i DR Kongo for sovesyke og ga 40 pasienter behandling.
Her får da to år gamle Mechac Mabondane Abetsendra oppfølging etter at hun ble behandlet for sovesyke i på sykehuset i Zoma i 2015. Foto: Marizilda Cruppe
Jon-Erik Solaas jobbet med å kartlegge og informere om sovesyke i Den demokratiske republikken Kongo i ni måneder. Her reiste han blant annet med båt for å nå avsidesliggende områder for å informere mennesker om sykdommen og hvor man kunne få behandling. Han har også jobbet på en stor gulfebervaksinasjonskampanje i Kongo, i tillegg til et prosjekt som jobbet med sykdommen noma i Nigeria. Nå nylig kom han hjem fra DR Kongo igjen, hvor han har jobbet med det største ebola-utbruddet i landet noensinne. Foto: Privat
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.
Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.
Del denne siden