Hva er tortur? 

Tortur blir fortsatt brukt for å skade mennesker fysisk og psykisk. Straffemetoden blir ofte sett på som en måte å presse folk til å gi informasjon, men blir i mye større grad brukt til å bryte ned mennesker mentalt.  

Tortur gjør at ofre mister troen på mennesker og mister kontakt med samfunnet. Metodene er mentalt og fysisk utmattende. Ofre kan blant annet oppleve å få elektrisk sjokk, blir slått, utsatt for seksuelt misbrukt, bli innesperret i totalt mørke eller blir utsatt for vedvarende høye lyder.

Mye av dette gir ikke fysiske arr, men kroppen er likevel skadet.  

– Da jeg slapp ut av fengselet var jeg redd for alt. Jeg var redd for å ta noen i hånden fordi jeg trodde de skulle banke meg opp. Jeg får fortsatt ikke sove fordi jeg får mareritt. Jeg er like torturert på innsiden som på utsiden, fortalte en syrer som ønsket å være anonym til Leger Uten Grensers team. 

Tortur tar over hele mennesket. Ikke bare rammes ofre mentalt, det skader også selvfølelsen og evnen til å fungere i samfunnet.  

Torturskader er ikke alltid fysiske, og det kan derfor være vanskelig å identifisere og behandle, og ofte kan det grunnleggende medisinske tilbudet ikke være spesialisert nok til å kjenne igjen symptomer på tortur.

Vårt arbeid med ofre for tortur

Leger Uten Grenser behandler hundrevis av ofre for tortur hvert år, og har blant annet et dedikert prosjekt for dette for migranter i Hellas. 

Mange av flyktningene og migrantene Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp til i interneringssentre i Libya forteller at de har blitt utsatt for tortur på flukten eller i Libya.

Dette gjelder også mange mennesker vi har reddet i Den sentrale Middelhavet. 

Les mer: Vårt arbeid med mennesker som flykter over Middelhavet

Usynlige skader

Lege, Federica Zamatto, forteller at torturofre kom til Leger Uten Grensers klinikker, der hun jobbet, flere uker på rad. De klaget på hodepine, smerter i kroppen og søvnproblemer.

Det var ikke før en psykolog fortalte Zamatto at en av pasientene hun behandlet hadde blitt torturert, at hun skjønte at det var grunnen til alle plagene. 

Skadene fra tortur kan være usynlige. Derfor er det viktig at torturofre blir identifisert for å få riktig behandling.

I tillegg til å ha tilgang til omfattende medisinsk behandling, må ofre for tortur på flukt få en stabil hverdag.

Dette kan innebære permanent beskyttelse, uten frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet.  

Torturofre i Mexico

I juli 2017 åpnet Leger Uten Grenser El Centro de Atención Integral, kjent som El Cai, i Mexico City. Det ble startet for å gi medisinsk og psykisk helsehjelp til mennesker som har blitt utsatt for tortur eller ekstrem vold. Mange er migranter eller asylsøkere, som har vært gjennom grusomme opplevelser, enten i hjemlandet eller på flukt. En av de som har fått behandling ved El Cai, er Gustavo*. Her forteller han sin historie. 

«Jeg måtte dra fordi jeg så noe jeg ikke skulle ha sett. Noen advarte meg, og sa jeg hadde fem minutter på å forlate huset mitt. Jeg gikk gjennom fjellene til jeg kom i trygghet. Her ble jeg plukket opp av brødrene mine, i nærheten av grensen. Jeg fant ut at de hadde tatt seg inn i huset mitt kort tid etterpå. De ødela alt, og det var kulehull i veggene. De ville drepe meg. Da jeg kom til Guatemala, ble jeg utpresset av grensevaktene. Da jeg kom til Mexico, gjorde politiet der det samme. Jeg sov på gata. Jeg spiste ikke. Jeg ble også utsatt for voldtektsforsøk. Jeg dro til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som sendte meg til et bosenter i Tapachuka. Det var der jeg fikk høre om Leger Uten Grensers El Cai-senter.  

Jeg finnes ikke lenger i hjemlandet mitt. Det har gjort at jeg har mistet familien min og livet mitt der. Jeg hadde en jobb, jeg elsker å lage mat og det var det jeg gjorde. Men når alt kommer til stykket, så har det ikke lenger noe å si. Det viktigste er at jeg overlevde. Men det gjør vondt å tenke på at selv om moren og søsknene mine vet at jeg lever, så kan jeg ikke være sammen med dem.  

Nå i juni er det ett år siden jeg flyktet fra hjemmet mitt. Det har vært veldig vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg tror det er vanskeligere for meg siden jeg er en del av LHBTQ+-samfunnet. Jeg har blitt diskriminert fordi jeg er homofil og migrant. Jeg har jobbet, og jeg kan en del om bygningsarbeid. Jeg vil gjerne starte et firma som driver med oppusning, være arrangementsplanlegger eller jobbe på kjøkkenet igjen”.  

*Navnet er endret. 

Les mer: Etter tortur: Hvordan ta kropp og sinn tilbake?