Psykisk helse under korona-pandemien i Sør-Afrika: Behovet for hjelp har økt
Foto: Leger Uten GrenserHvordan bistå med psykisk helsehjelp under en lockdown? Med teknologi har vi kunnet hjelpe ofre for seksuell vold, andre pasienter og helsepersonell under korona-pandemien.
Med en gang covid-19-pandemien nådde Sør-Afrika, måtte Leger Uten Grensers psykisk helse-team raskt tilpasse seg den nye situasjonen.Med teknologihar vi kunnet fortsette å følge opp pasienter – selv om vi ikke kan møtes ansikt til ansikt – og forsøkt å unngå økthelserisiko for de vi hjelper.Oppfølgingskonsultasjoner har for eksempel blitt erstattet av telefonsamtaler.
Denaller største endringen vi har sett under pandemien har imidlertid værtøkningen i antall personer som sliter med psykiske helseproblemer.
Tilpasser psykiske helsetjenester
–Vi må være mye mer fleksible ogjobbepåområder ogmåtervi ikkekunne forestilt oss,sierpsykologCassandraGovender,som jobber for Leger Uten Grenser iTshwanei Sør-Afrika.
–Til å begynne medhaddeikke folklike enkelttilgang til tjenestene våresom før,noe somgikk utoverbehandlingen. Menvi måttefinne en måte åfortsettepå.Covid-19har rammet menneskers liv på ulike måter og mange trenger hjelp med å fordøye den enorme mengden med informasjon de harfått, fortsetter hun.
Slik jobber Leger Uten Grenser med covid-19 i Afrika
Leger Uten Grenser jobbernåforå støtte enkeltpersoner og familier ved å informere om gode teknikker forå ta vare på den mentale helsenog vi gir ekstra støtte til de som trenger det – gjennom blant annetrådgivning, innleggelser og medisiner.
–Vi har ogsålært borten rekkemestringsstrategierogorganisert støttegrupper for rusavhengige,for at mennesker lettere skal kunne takle utfordringene somhar dukket opp den siste tiden, sierGovender.
Seksualisert vold har økt
I løpet av deførstefire dagene avlockdowneni Sør-Afrika var antallanroptil den nasjonale hjelpetelefonen forofre for seksualisert og kjønnsbasert vold tredoblet.
–Landet mitt har måttet tilpasse seg den»nye normalen»underlockdown, preget avbevegelsesrestriksjoner,hjemmekontor og bruk av munnbind. Mendenne hverdagen har betydd noe helt annetfor mennesker som opplever vold i hjemmet: Mens de fleste har holdt seg inne for å være trygge, har mange voldsofre vært innestengt med sine overgripere. De har hattliten mulighet til å søke hjelp, sier psykologYolandaHanning, leder for psykisk helse ved vårt prosjekt for ofre for seksualisert vold ibyenRustenburg.
UnderlockdownenharLeger Uten Grenser iRustenburgsettenbetydelig nedgang i antall ofre forseksualisertog kjønnsbasert voldsom søker hjelp.
–Pandemien harlagt storebegrensninger påbevegelsesfriheten til oss alleogdermederofrefor kjønnsbasert voldutsattfor mer fare. Dette kanvære med på å forverre derespsykiskeog fysiskehelseog dethar også store konsekvenser for ofrenesfamilier, sierHanning.
Vi har også satti ganghjelpetjenester over telefon eller videosamtale for pasienter, helsearbeidere og andre sårbare grupper som er rammet av pandemien.Der det har vært tilgjengelig, har teknologi vært et nyttig verktøy.
–Den beste måten vi kan hjelpe på nå er ved hjelp av teknologi,og vi tilbyr blant annetpsykososialemøter på nettet. For å sikre kontinuitet ibehandlingengjennom hele pandemien, har pasienter som trenger kontinuerlig mental helsehjelpmottattrådgivning per telefon, sierHanning.
Når ut til nye pasienter
Dessverre er det mange med psykiske helseproblemer som ikke søker eller mottar støtten de trenger. Det gjelder særlig mennesker uten fast bolig.Samtidig harlockdownengjort det mulig å diagnostisere flere når de oppholder seg på overnattingssteder, og dermed gi dem bedre oppfølging.
TasneemBulbulia, psykolog for Leger Uten Grenser, er en av demsom har jobbet ved et overnattingssted for hjemløsei Johannesburggjennom helelockdownen.
–Vi tok hånd om enpasient som hadde hatthørselshallusinasjoner overen lengre periode.Ettersom han bodde på gataogmanglettilgang til nødvendigehelsetjenester, hadde han aldri forståttsykdommensineller søkt psykiatriskhjelp.Hallusinasjonene var ofte veldig skremmende og urovekkende.Etter at pasienten hadde fått hjelp hos enpsykiater, forbedret han segkraftig, fortellerBulbulia.
–Et annet eksempel er en sværtdeprimert pasient som hadde hatt selvmordstankeri flere måneder.Lockdownenog følelsene som fulgte med den,førte til at depresjonen ble mer alvorlig.Med tett oppfølgingog innføring inoen grunnleggende mestringsmekanismer, har humøret hansbedret seg. Vi håperhan vil forbedre seg ytterligere gjennom kontinuerlig oppfølging hos oss.
Mental helsehjelpfor helsepersonell
Det er ikke bare pasienter som trenger psykososial støtte under pandemien. Helsepersonell over hele verden ernåunder enormtpress og behandler både smittsomme og ofte svært syke pasienter.
Sykepleierog feltarbeiderLeigh-AnneSnymanspesialiserer segipasientstøtte.Hunjobber som feltarbeider iKhayelitshatownship, en uformell bosetning i Cape Town, ogfikk ansvar for å sette i gang tiltak formental helsehjelp for kollegaene sine.
–Jeg er registrert sykepleier med en lidenskap forå lære opp andre, så jegtok på megansvaret for å gi personalet mer kunnskapom covid-19og jeg sørget for at defikktilgang påmental helsehjelp. Etter hvert som viruset kom nærmere, økte frykten og kollegene vårefølte seg utrygge og urolige.
–Prosjektlederen vår viste oss en interessant undersøkelseomhvahelsepersonell trenger for å taklecovid-19: De må føle seg forberedt, beskyttet og støttet.Derfor var detviktig for oss å gi god informasjon om hvordan vi ville følge personalet opp. Det var også viktig for meg åla personaletfå uttrykke sinebekymringer,og de hadde tilgang til en psykolog om de trengte det.Jeg sørget for at folk visste omtilbudet. Jeg fulgte oppsamtlige daglig, og forsøkte å værevennlig og minnefolk om at også dette vil gå over.
Stigma om mental helse vedvarer
Deøkonomiske, sosiale og psykologiskeeffekteneav covid-19-pandemien har forsterket behovet for mental helsehjelpi alle samfunn. Likevel er det enda ikke like stor forståelse og aksept for psykisk sykdom somforfysisk sykdom, forteller våre ansatte.
–Jeg er ikke sikker på om mentalhelsebehovnoen gang vil bli fullt ut forstått eller akseptert. Det er ikke som et brukket beinsom du kan se og respondere på. Et ødelagt sinn eller sjel er vanskelig å identifisere, og skammen som følger med det gjør detvanskelig å akseptere, sierSnyman.
–Forståelsen og aksept av psykisk sykdom fortsetter å variere mellom forskjellige befolkninger. Faktorer somblant annetkjønn, kultur, alder og generell samfunnsaksept,fortsetter å påvirke måten folk forstår psykisk sykdom på,leggerTasneemBulbuliatil.
CassandraGovendermener at det fortsatter mye arbeid som skal gjøres.
–Isamfunn med mange migrantertror jeg fortsatt det er mye stigma når det gjelder mental helse.Stigmaet blirforsterket når det i tillegg finnes barrierer for å få hjelp, noe som betyr at folk ikke får den hjelpen de trengerogfårtilbakefall oftere.
– Det er greit å ikke føle seg bra
Våre team innenfor psykisk helse forteller at covid-19 harpåvirket måten de jobber på, men ikke selveinnholdet iarbeidet.
–Hva harkrisen lært kollegene våre?
–På vanskelige dager er det nyttig å minne meg selv om at det er greit å ikke føle seg bra.Å utvikle en aksept av livetsskjørheter avgjørende. Å lære å leve med denne usikkerheten er en del av livet, sierYolandaHanning.
–Jeg håper verden har lærthvor viktig det er åjobbe sammenfor å oppnå velvære ogtryggheti samfunnet. Om vi ikke tar vare på våre mest sårbare, har vi ikke et virkelig godt og trygt samfunn, sier Govender.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
