— Flere av interneringssentrene befinner seg på frontlinjene i Tripoli, og tusenvis av mennesker er sperret inne uten mulighet for å flykte og komme seg i trygghet. Risikoen for at mange mennesker dør av vilkårlig bombing og artilleri er stor. Mat- og vannforsyningslinjene har brutt sammen og fungerer kun på en ad-hoc basis og det mangler nødvendig tilgang på helsehjelp for å ivareta de medisinske behovene.  Internasjonale organisasjoner er nå tvunget til å suspendere aktivitetene på grunn av usikkerheten, sier feltarbeider Jack Herheim i Leger Uten Grenser.
 
Det er nå tredje dagen av en skjør våpenhvile i hovedstaden Tripoli etter at byen har opplevd de verste kampene på årevis med tungt bombardement av boligområder. Flere enn 60 mennesker er bekreftet døde av libyske helsemyndigheter, hundrevis er skadet - de aller fleste sivile. Libyske helsearbeidere som jobber for Leger Uten Grenser har fått sine hjem ødelagt av bombingen.
 
Siden kampene startet har det vært veldig vanskelig for Leger Uten Grensers å få tilgang til interneringssentrene hvor tusenvis av flyktninger og migranter holdes fanget.  Raketter har landet rett ved siden av og områdene rundt har stått i brann. Da konflikten eskalerte fikk heller ikke Leger Uten Grenser tilgang til fire andre leirer hvor organisasjonen tidligere har gitt helsehjelp regelmessig med mobile team.
 
Leger Uten Grenser kan derfor kun gi begrenset helsehjelp i interneringsleirer i Tripoli, som innebærer å henvise akutte pasienter til sykehus og bidra med ad-hoc distribusjon av mat, vann og hygieneartikler. Utenfor Tripoli, i Khoms, Misrata og Zliten opererer Leger Uten Grenser som før.
 
De 300 flyktningene og migrantene som ble holdt i Ain-Zara-interneringssenter ble evakuert forrige uke av internasjonale aktører på grunn av harde kamper i området. Likevel ble disse menneskene ikke evakuert ut av Libya, men tatt med et par kilometer vekk til en annet interneringssenter.
 
— Det å flytte disse menneskene fra et senter til et annet i samme konfliktsone kan ikke beskrives som en evakuering og er i hvert fall ikke en løsning. Det finnes ressurser og mekanismer for å evakuere flyktningene og migrantene til et tredje land slik at de kan søke asyl eller sørge for at de kan reise tilbake til hjemlandet sitt hvis de ønsker det. Disse må på plass fortest mulig for å lindre nød og ikke minst redde liv, sier Herheim.

 
Leger Uten Grenser ber spesifikt om at:

• FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og trygge land organiserer en rask evakuering av flyktninger og asylsøkere fra Libya.
• FNs organisasjon for migrasjon (IOM) og opprinnelsesland sørger for at de som vil blir evakuert til hjemlandene sine.
• Europeiske stater og libyske myndigheter stanser å sende mennesker som blir reddet opp fra havet tilbake til Libya for å hindre dem i å nå Europa. Den EU og norsk-støttede libyske kystvakten har aldri plukket opp så mange flyktninger på havet før, for å så returnere dem tilbake til Libya. I Libya opplever flyktninger og migranter å bli utsatt for ekstrem vold, utpressing og utnyttelse og mange forteller om kidnappinger for løsepenger. Mange er også ofre for seksualisert vold, trafficking og tortur.

Leger Uten Grensers arbeid i Libya

Leger Uten Grenser har jobbet i interneringsentre i Tripoli siden 2016 og sørger for grunnleggende helsehjelp, mental helsehjelp og jobber med vann- og sanitærforhold. Leger Uten Grenser er også den eneste organisasjonen i interneringssentrene som henviser pasienter med akutte medisinske behov til sykehus. Den medisinske nødhjelpsorganisasjonen jobber også i sentre i Khoms, Zliten og Misrata, og tilbyr helsehjelp i Bani Walid. 
 
Leger Uten Grenser fortsetter å presisere at europeiske myndigheter må anerkjenne at Libya ikke er et trygt land, og at man må sørge for at de flyktningene og migrantene som er holdt fanget i Libya blir løslatt og sendt til trygge områder.