Roberto Wright, antropolog i Leger Uten Grensers kriseteam, og hans pasient har nettopp brukt en time i samtale med en gruppe på 40 menn, hovedsakelig eldre. De er representanter for Galorgube, en liten by i Doolo-sonen i Somali-regionen i Etiopia.

De eldre lederne i lokalsamfunnet har nettopp blitt enige om at et alvorlig underernært barn kan bli fraktet til en klinikk i Yukub, bare seks kilometer fra Galorgube. De hadde tidligere nektet behandling fordi de, som sine forfedre, heller setter sin lit til tradisjonell folkemedisin.  

For å oppnå dette målet, arbeider og øver Wright med hundrevis av hardtarbeidende helsearbeidere, de fleste av dem enten lokale eller fordrevne pastorale. Hver morgen deler de seg i par og tilbringer dagen med å prate med fordrevne, især kvinner, hvorav de fleste har mellom tre og åtte barn.

Helsearbeidere stiller spørsmål for å finne ut om noen av barna deres har alvorlig akutt underernæring eller annen komplikasjon som trenger medisinsk behandling. Mangel på mat i dette området har ført til at lagene har sendt i gjennomsnitt ti barn i uken til behandling hos Leger Uten Grensers helsetjenester.

– Vi trenger å justere måten vi arbeider på til deres perspektiv, for å passe inn i deres lokale praksiser, sier Wright. - Vår strategi er å se etter fellestrekk.

Wrights hovedmål i Somaliregionen er å hjelpe Leger Uten Grenser å nå disse samfunnene, og for å øke deres aksept av Leger Uten Grenser. Han har allerede gjort dette i Irak, Sierra Leone, Den sentralafrikanske republikk og Tyrkia, men her i Etiopia, betyr det mye mer tid tilbrakt i bilen. Avstander i Somaliregionen er store, og de ulike samfunnene er langt fra hverandre. I løpet av to måneder har Roberto brukt 60 dager non-stop på veien og dekket mer enn 6 000 kilometer.

Artikkelen fortsetter under bildet

I dag kjører han fra Yukub tilbake til Galorgube for å transportere en annen pasient, en ett år gammel gutt, til Leger Uten Grensers helsestasjon. Barnets mor og samfunnets eldre har sagt seg enige i at Leger Uten Grenser skal behandle ham. Fra Galorgube vil han bli overført til Wardher sykehuset, støttet av Leger Uten Grenser, noe som er en kjøretur på rundt to timer. Barnets mor er 25 år gammel, har fire eldre barn og er gravid i andre måned.

Vi bodde i bushen med 200 dyr, sier hun, men nå har vi bare ti. Alle døde. Dette er mitt yngste barn, og han har vært syk tre ganger allerede.

Før turen går til Wardher, må Wright og det mobile teamet kjøre i en to timer lang konvoi til Leheylo, en leir for fordrevne i et avsidesliggende, tørt område. I dag skal det distribueres terapeutisk mat og Wright må møte teamet fra Leger Uten Grenser og se hvordan folk i leiren overlever.

Artikkelen fortsetter under bildet

– For meg er utfordringen i Somaliregionen, bortsett fra lange avstander, det å forstå hvordan disse menneskene forsøker å tilpasse seg. De er vant med kriser, men i denne dør husdyrene meget hurtig, noe de aldri har sett før. De trenger en plattform der man kan utveksle ideer om hva man behøve å gjøre videre. Vi ønsker å utvikle dette lokalt i samfunnet, men også inne på helsestasjonen.

Etter ytterligere 65 km kommer bilen til Wardher sykehus. Der har det som opprinnelig var to telt for underernærte barn nå har vokst til seks, i tillegg til to avdelinger.

Det syke barnet og hans mor blir brakt til venteområdet av sykepleiere, mens Roberto hopper ut for å se hvordan den nye avdelingen fungerer. Når det er gjort, ser han opp mot treet på sykehusets tun og minnes natten da en lege fra Leger Uten Grenser tilkalte ham fordi en mor ønsket å forlate sykehuset med et bevisstløs barn som hun ville ta med til en tradisjonell healer.  

– Den kvelden gikk jeg til sykehuset for å snakke med moren, samt finne ut hvorfor hun ønsket å forlate og for å prøve å finne noen felles referansepunkter, sier Wright.
Da jeg spurte hvorfor hun ønsket å forlate sykehuset, sa hun: – Jeg ønsker å gi barnet mitt tradisjonell behandling. Sykdommen må bli drevet. Jeg vil ha en sheikh til å lese Koranen for barnet mitt.
Jeg svarte: – Det er noe vi kan hjelpe med.

Som en del av sin strategi for samfunnsengasjement, har Roberto allerede engasjert seg med viktige religiøse ledere. Så han ringte en sheikh som kunne dra dit.

Kvelden avsluttet under stjernene, med en myk stemme som leste fra Koranen mens barnet ble ivaretatt på sykehuset. Det er kanskje ikke en klassisk Leger Uten Grenser-rolle, men Robertos jobb som antropolog er et viktig ledd. Den delen som lytter til lokale folk og prøver å forstå dem. Og dette har i Somaliregionen vist seg å være nøkkelen til Leger Uten Grensers evne til å sørge for medisinsk behandling.