I skyggen av korona dør kvinner av utrygg abort

Nesten halvparten av alle aborter som utføres hvert år er utrygge, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Utrygg abort er en av de fem største årsakene til mødredødelighet i verden i dag.

Kvinnene dør fordi det er vanskelig å få kvalifisert helsehjelp, fordi de ikke tør å oppsøke helsehjelp eller fordi de oppsøker hjelp for sent.

På grunn av underrapportering regner man med at mørketallene er høye.

Manglende tilgang til helsehjelp, stigmatisering og strenge abortlover hindrer kvinner, som av ulike årsaker ønsker å avbryte et svangerskap, i å ta trygge aborter.

I skyggen av korona ser vi nå i prosjektene våre at reduserte eller manglende helsetjenester får alvorlige konsekvenser for kvinners helse.

Forskere på området estimerer at på grunn av korona-pandemien vil føre til tre millioner ekstra utrygge aborter, noe som betyr at tusenvis av flere kvinner risikerer å dø.

Tilgang til trygg abort er i mange land allerede vanskelig – nå vil korona-krisen gjøre dette enda vanskeligere.

Flere kvinner kommer til å dø som følge av utrygg abort, og på hvilken måte vil korona-pandemien påvirke dette?

22000

kvinner dør hvert år
av utrygg abort

millioner kvinner
får komplikasjoner
av utrygg abort
hvert år

Hva er utrygg abort?

En utrygg abort innebærer å avbryte et svangerskap uten kvalifisert helsehjelp og/eller i uhygieniske og usikre omgivelser. Hvis kvinnen ikke dør kan hun risikere livslange komplikasjoner og miste muligheten til å få barn senere.

De aller fleste utrygge aborter skjer i land i Afrika, Sentral-Amerika og i Sør- og vest-Asia.

Bare i 2018 behandlet Leger Uten Grenser 24.000 kvinner med abortkomplikasjoner.

I enkelte av prosjektene våre står utrygg abort for 30 prosent av alle svangerskapskomplikasjoner. I mødrehelseprosjektene våre i Bangui i Den sentralafrikanske republikk er utrygg abort en av de største grunnene til at gravide kvinner mister livet.

Glemt krise: Den sentralafrikanske republikk

Hvert år utføres det rundt 25 millioner utrygge aborter. Millioner av kvinner risikerer livet sitt når trygg abort ikke er mulig.

Tenk deg en situasjon der det å risikere livet eller å få livsvarige komplikasjoner virker som et langt bedre alternativ enn det å skulle fullføre et svangerskap.

Dessverre er det mange useriøse aktører som skor seg på disse kvinnenes fortvilelse.

Dette er virkeligheten til mange av de kvinnene Leger Uten Grenser behandler i flere land. Kanskje noen vil selge henne abortpiller hun verken har råd til eller kjenner virkningen av?

Kanskje hun prøver noen abortfremkallende urter eller finner en lang, skarp gjenstand å stikke inn i livmoren?

Eller kanskje hun gjør som pasienten til den norske jordmoren Elin i videoen under: fører kjemikalier inn i skjeden, i håp om at det kan fremkalle en abort.

Hva er konsekvensene av utrygg abort?

Elin Erland er jordmor og har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser. Hun har selv vært vitne til de forferdelige konsekvensene av utrygg abort.

Hva er utfordringene med å få tilgang
til trygg medisinsk abort?

Stigma og skam

Foto: Patrick Farrell

Noen blir gravide etter voldtekt, og noen forteller at de har blitt presset til svangerskap. Andre har rett og slett ikke god nok økonomi eller føler seg ikke i stand til å ta vare på et barn alene. Dette kan være fordi de er på flukt eller befinner seg i en humanitær krise. Årsakene er mange, og valget er opp til hver enkelt.

Mange kvinner føler likevel på en enorm skam eller opplever stigmatisering i samfunnet fordi de av ulike årsaker ønsker å avbryte et svangerskap. I prosjektene til Leger Uten Grenser i blant annet Colombia, Hellas, Mosambik og Sør-Afrika forteller pasienter at det rammer "alle" kvinner. Gifte, ugifte, godt utdannede i urbane områder eller de med mindre utdannelse i avsidesliggende områder. Kvinner med barn, og kvinner uten barn. Felles for mange er at de blir dømt og stigmatisert.

Lover og regler

Foto: Patrick Farrell

Det er få land hvor abort er helt ulovlig. Land med strenge abortlover tillater abort om kvinnens liv står i fare, men det er sterke bevis for at selv om et land har strenge abortlover vil ikke det føre til at færre tar abort.

Det er også godt dokumentert at kvinner som ikke får tilstrekkelig informasjon, kunnskap og alternativer rundt trygg abort og familieplanlegging, går gjennom flere uønskede svangerskap og dermed flere utrygge aborter.

I noen land hvor abortlovene har blitt friere er det likevel slik at kvinnen kan møte motstand hvis hun ønsker å utføre en trygg abort. Noen av grunnene er dårlig folkeopplysning eller at implementeringen i helsevesenet går for sakte. Det er også mange som blir avvist av en lege som ikke deler samme syn på abort som loven og dermed nekter å utføre abort.

The Global Gag Rule og kutt i kvinnehelsetjenester

Foto: Adriana Loureiro Fernandez/MSF

I 2017 gjeninnførte USAs president et vedtak som setter tusenvis av kvinners liv og helse i fare. Vedtaket stanser amerikansk statlig støtte til organisasjoner som arbeider, utfører, informerer eller veileder rundt medisinsk forsvarlige aborter.

Våre pasienter blir ikke direkte rammet av det amerikanske Global Gag Rule-vedtaket fordi vi ikke mottar støtte fra amerikanske myndigheter.

95 prosent av inntektene til Leger Uten Grenser kommer fra private givere.
Likevel påvirker bestemmelsen andre viktige aktører som jobber med kvinnehelse, og det setter tusenvis av kvinneliv i fare.
Nå under korona-pandemien er dette mer akutt enn noensinne og fører til flere hindringer for kvinners tilgang til sikker helsehjelp, mer lidelse og flere unødige dødsfall. Amerikanske myndigheter forsøker også nå å nedprioritere kvinnehelse til fordel for korona-innsatsen i FNs globale humanitære fond.

Dette vil igjen øke risikoen for at kvinner får enda mindre tilgang til rådgivning rundt prevensjon og medisinsk abort.

Tilgang på helsehjelp

Tilgang på helsehjelp er et problem for mange kvinner når det gjelder å få utført en trygg og forsvarlig abort. Dette gjelder ofte land med svake helsevesener, hvor det ikke er nok helsearbeidere og hvor tilgangen på riktig medisiner og utstyr er begrenset.

Men dessverre kan det også være at kvinner ikke tør å oppsøke helsehjelp i frykt for å bli dømt eller stigmatisert, eller at helsepersonell vegrer seg eller nekter å utføre trygg abort.

Hvis man i tillegg bor avsidesliggende til, kan lang reisevei og transportkostnader hindre at kvinner får oppsøkt helsehjelp.

Siden covid-19-pandemien begynte, har tusenvis av klinikker som jobber med seksual- og reproduktive helsetjenester blitt lagt ned, og det er forventet at flere nedleggelser vil skje.

En studie fra Guttmacher Institute frykter at 80 prosent av disse tjenestene vil gå tapt som følge av nedleggelsene, inkludert tilgang prevensjon og trygg abort.

I verste fall kan dette føre til 15 millioner flere ikke-planlagte svangerskap og hele tre millioner flere utrygge aborter, noe som betyr at tusenvis av flere kvinner risikerer å dø.

I juni ble Latin-Amerika episenter i covid-19-pandemien, med flere bekreftede tilfeller enn noen annen region i verden. Tilgang på trygg abort i mange land i regionen har vært utfordrende også før pandemien. Korona-pandemien vil gjøre dette enda vanskeligere.

Er du gynekolog?

Vi trenger gynekologer og jordmødre i felt i mange av prosjektene våre som jobber med mødrehelse, les mer om hva det innebærer og hva som kreves her:

Gynekolog i felt

Hvordan forverrer korona-pandemien tilgang til trygg abort?

I videoen under forteller lege Manisha Kumar om hva slags utfordringer pasientene våre står overfor når det kommer til mulighetene for trygge medisinske aborter og tilgang til prevensjon.

Hva er utfordringene i et land hvor abort er lovlig?

Abort er mer eller mindre avkriminalisert i Colombia i dag. Likevel opplever colombianske kvinner ofte store utfordringer i møte med helsevesenet.

Leger Uten Grenser publiserte en studie i 2019 som viste at nesten en tredjedel av pasientene som kom for å utføre abort ved våre prosjekter vest i Colombia, først var blitt avvist av en annen klinikk.

Mange av dem beskrev å bli ydmyket eller gitt feil informasjon om deres juridiske rettigheter. Ofte bruker helsepersonell religion eller tro som årsak til avslaget.

Covid-19 har også gjort det lettere å avskrekke kvinner fra å få tilgang til trygge aborthelsetjenester, ettersom det å få utført en abort krever at du får det innen en viss tidsramme.

Flere kvinner forteller at de ofte må vente lenge for å få legetime, eller at datoen for aborten plutselig blir utsatt, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. Hvis en kvinne trenger en abort i andre trimester, må hun til hovedstaden, Bogotá.

Dette ville vært vanskelig også før korona. Portforbud og dårligere økonomiske tider på grunn korona gjør det nå enda vanskeligere.

Da pandemien nådde Rustenburg i Sør-Afrika ble aborttjenester lagt ned fordi det ble ikke ble sett som "nødvendig nok helsehjelp."

Leger Uten Grenser har jobbet opp mot lokale helsemyndigheter og andre aktører for å få disse helsetjenestene i drift.

Under lockdown i Beira, Mosambik, har vi erfart at mange kvinner antok at klinikker som utførte abort ville være stengt.

Abort er lovlig i landet opptil tolvte uke, men kvinner står fremdeles overfor en rekke barrierer, inkludert en obligatorisk tredagers ventetid og den utbredte tanken om at ektemenn må gi sin tillatelse.

I både Colombia, Sør-Afrika og Mosambik har mangel på god nok veiledning og nok informasjon på toppen av institusjonelle barrierer, påvirket kvinners tilgang til prevensjon og trygg abort.

– Jeg glemmer aldri en ung kvinne som ble båret inn på avdelingen fordi hun hadde så sterke underlivssmerter at hun ikke kunne stå oppreist. Da jeg undersøkte henne, så jeg at skjeden og livmorhalsen hennes var som et stort åpent sår.

Jeg hadde aldri sett noe lignende og måtte be om hjelp fra en av de lokale jordmødrene for å finne ut hva dette var og hvordan vi kunne behandle henne. Hun var den første kvinnen jeg møtte med alvorlige skader som følge av utrygg abort da jeg var på oppdrag for Leger Uten Grenser.

Kvinnen nektet for at skadene var et resultat av et forsøk på utrygg abort. Dette på tross av at abort i dette landet var lovlig, og at skadene i underlivet umulig kunne ha oppstått spontant.

Hva slags kjemikaler hun hadde brukt, vet jeg ikke. Hun ville ikke innrømme hva som hadde skjedd, og hun var fremdeles gravid etter det forferdelige forsøket på å ende svangerskapet. Det er umulig å forestille seg smertene hun hadde, og jeg tenkte på de livsvarige lidelsene hun må leve videre med etter det potensielt fatale inngrepet.

Det er ingen som utsetter seg for noe slikt hvis man ikke befinner seg i en desperat situasjon.

Elin Erland

Jordmor i Leger Uten Grenser

Selv om utrygg abort står for 1 av 12 mødredødsfall, får ikke denne akutte krisen nok synlighet.

Norge og andre foregangsland bør sørge for at utrygg abort blir satt på agendaen og at man sørger for å adressere problemet.

Dette innebærer også seksualhelse- og familieplanleggingstjenester, helseinformasjonsarbeid, tilgang på prevensjon og bedre kunnskap.

Leger Uten Grenser jobber med abort ut i fra et medisinsk perspektiv, nettopp fordi vi ser de alvorlige konsekvensene utrygge aborter fører med seg.

Det må finnes et trygt alternativ for kvinner som av ulike årsaker ønsker å avbryte et svangerskap, men som ikke har tilgang til medisinske trygge aborter.

I SKYGGEN AV KORONA
DØR KVINNER AV UTRYGG ABORT

kvinner dør hvert år
av utrygg abort