Difteri

Foto: Sven Torfinn/PANOS

Difteri


Difteri er en dødelig og svært smittsom infeksjonssykdom, men med vaksine er man fullstendig beskyttet.

Hjem > Sykdommer > Difteri
04.01.2018 | Oppdatert 24.07.2018
        

Difteri har skapt store epidemier over hele verden gjennom historien. Barn er spesielt utsatte. 

Hva er difteri?

Difteri er en smittsom bakterieinfeksjon som angriper slimhinnene i nesen og halsen, iblant også huden.

Difterivaksinen ble tilgjengelig på slutten av 1940-tallet i Europa og i Nord-Amerika. Før man fikk utviklet et godt vaksineprogram var difteri en utbredt sykdom og en av hovedårsakene til barnedødelighet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

LIVSVIKTIGE VAKSINER: Logistiker Julien Devos pakker en kjølebag full av vaksiner til en stor vaksinasjonskampanje i Bangassou i Den sentralafrikanske republikk i  2016. Denne vaksinen beskytter mot flere sykdommer, også difteri. Foto: Sandra Smiley/ Leger Uten Grenser


Difteri-bakterien finnes fortsatt i alle deler av verden, og sykdommen kan blusse opp hvis en stor nok del av en populasjon ikke er beskyttet med vaksine. Dette skjedde i Øst-Europa på 1990-tallet.

Nå i nyere tid har det vært difteriutbrudd i blant annet Jemen og blant rohingya-flyktninger i Bangladesh.

Hvordan får man difteri?

Difteri smitter vanligvis fra person til person, gjennom luftsmitte eller direkte kontakt.

Bakterien spres gjennom væske fra munn og nese, når man hoster, nyser og snakker. 

I sjeldne tilfeller kan det kan også smittes hvis man er i kontakt med en pasient som har fått hudutslett. 

Symptomer på difteri

Når en bakterie som gir difteri kommer inn i luftveiene og fester seg i slimhinnene, produserer de en gift som kan gi sår hals, feber og hovne kjertler i halsen. 

Giften ødelegger slimhinnene i luftveiene.

Etter to til tre dager blir det døde slimhinne-vevet til en seig, grå masse som kan gjøre det veldig vanskelig å puste.

Giften kan også ende opp i blodet og skade hjertet, nyrene og nervene i kroppen.

Hvordan diagnostisere difteri?

Man kan påvise difteri fra en enkel celleprøve av nese, munn eller svelg.

Hvordan behandle difteri?

Pasienter med difteri må legges inn på sykehus for overvåkning og isolering. Jo tidligere man får startet behandling, jo mindre er sjansen for et alvorlig sykdomsforløp.

Pasienten får en sterk antibiotikakur for å ta knekken på bakterien som skiller ut gift. Deretter får pasienten antitoksiner inn i systemet for å nøytralisere giften som har spredd seg i kroppen, og for å unngå komplikasjoner.

Mens man ligger på sykehuset og får behandling, må man også bli vaksinert mot difteri. I motsetning til andre infeksjonssykdommer så blir man ikke motstandsdyktig mot difteri hvis man har hatt sykdommen.

 

Les mer om hvordan vi jobber med vaksinering

 

Kan skade hjertet og nervene

Det er antitoksinene mot difteri som er hovedtiltaket for å redusere dødeligheten. Difteri kan ha flere farlige komplikasjoner som skade på hjertet (myokarditt) og nerveskader (nevropatier). Antibiotikabehandlingen gjør at man ikke kan spre sykdommen videre.

Det er også viktig at mennesker som har vært i kontakt med en som er syk får en forebyggende antibiotikabehandling og blir vaksinert. 

Dette hindrer at man blir syk med difteri fordi man tar knekken på bakterien før den får laget giften. Man kan heller ikke spre bakterien videre. Slik kan man kontrollere og stanse et utbrudd. 

 HVOR JOBBER VI MED DIFTERI 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen