– Det er fantastisk at WHO nå har lansert en strategi for å få ned dødsfallene på grunn av slangebitt, som i dag dreper minst 100.000 hvert år.  Vi er veldig fornøyd strategien, ikke minst at den også fokuserer på å takle dette gjennom å styrke kapasiteten i det lokale helsevesenet og i lokalsamfunnene. Nå har vi en fantastisk mulighet til å sørge for at færre dør og lider av et helseproblem som har vært glemt alt for lenge, sier lege i Leger Uten Grenser, Øyunn Holen.

Les mer om slangebitt 

For lite og for dyr motgift

De fleste som rammes av slangebitt er fattige, arbeidsmigranter, bønder og mennesker på flukt i avsidesliggende områder med begrenset tilgang til helsehjelp.
 
Slangebitt er mulig å behandle hvis helsepersonell får god opplæring og om det finnes effektiv og riktig motgift som pasientene har råd til kjøpe. Dette har vært en av de største utfordringene for å bekjempe slangebitt.

Leger Uten Grenser er fornøyde med at WHOs strategi inkluderer en klar anbefaling om at nåværende og fremtidige produkter/medisiner skal være trygge og ha en rimelig pris, i tillegg til en ambisiøs plan om å øke behandlingstilbudet og tilgang på motgift i de rammede områdene.
 
– Vi i Leger Uten Grenser har i årevis vært vitne til hvordan slangebitt rammer mennesker, og det er ofte de fattigste av de fattigste. Familier kan sette seg i bunnløs gjeld for å få råd til effektiv motgift, eller så velger de billige varianter med dårlige resultater. For å følge opp strategien krever det nå vilje fra helsemyndigheter og legemiddelindustrien for å sørge for at dette er på plass og tilgjengelig for de som trenger det mest, sier Holen.
 
Det er også viktig at legemiddelindustrien utvikler bedre diagnostiske verktøy og at nok motgift er tilgjengelig. I dag er det mange legemiddelselskaper som ikke lenger produserer motgift som trengs i de verst rammede områdene, fordi de fleste som blir rammet ikke er en kjøpedyktig gruppe.

Artikkelen fortsetter under bildet

Tar 40 ganger så mange liv som landminer

I tillegg til tilgang på effektiv motgift står også mangel på helsehjelp, kunnskap og forebyggingsarbeid på agendaen for å redusere lidelser og død i forbindelse med slangebitt. Det er viktig at både de som bor i risikoområder, men også helsepersonell vet hva man skal gjøre når mennesker blir bitt.
 
– De som blir bitt av giftige slanger bor ofte i avsidesliggende områder hvor det kan være langt til helsehjelp og når de først oppsøker helsehjelp vet ikke alle helsearbeidere nok om slangebitt til å gi riktig behandling, eller har riktig utstyr til å gi intravenøs behandling og en tilgjengelig pustemaskin. Kunnskap er nøkkelen for å både forebygge at mennesker blir bitt, som å bare ha godt nok fottøy og klær, men også hvordan helsearbeidere skal behandle det riktig. Nå er strategien på plass og nå er det opp til alle aktører å endelig sette denne glemte sykdommen på dagsordenen og hindre unødig lidelse og død,  sier Holen.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser behandler slangebitt hovedsakelig i land i Afrika sør for Sahara og i Midtøsten. I 2017 behandlet vi flere enn 3.000 mennesker mot slangebitt, hvor rundt halvparten trengte motgift. Flesteparten av pasientene våre vi behandler mot slangebitt kommer fra Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Etiopia og Jemen (vi behandlet også veldig mange fra Tanzania, Kenya, Kamerun, Sudan og Sierra Leone).