Slangebitt

Foto: Susanne Doettling/Leger Uten Grenser

Slangebitt


Leger Uten Grenser jobber med å behandle og forebygge slangebitt i flere land sør for Sahara og i Midtøsten. 

Hjem > Helse > Slangebitt
        

Hva er konsekvensene av slangebitt? 

Et bitt av en giftig slange kan føre til permanent og alvorlig funksjonsnedsettelse eller død hvis man ikke får behandling i tide. Hvert år blir rundt 2,7 millioner mennesker bitt av giftige slanger og mer enn 400.000 mennesker får nedsatt funksjonsevne som følge av dette.

De som blir rammet kan få umiddelbare reaksjoner som kan føre til pustevansker, kvelning, blødninger, nyresvikt og alvorlige hudskader som krever amputasjon. I verste fall kan pasienten dø.  

Giftige slanger finnes over nesten hele verden, men de fleste tilfellene skjer i tropiske og sub-tropiske land.

Glemt krise 2018: Hver dag dør 275 mennesker av slangebitt

Artikkelen fortsetter under bildet

Nyandeng Goch (60) er fra Wungdeng i  Sør-Sudan. Hun blir behandlet mot slangebitt av Leger Uten Grenser. Hun ble bitt i foten av en Puff Adder slange på natten, men drepte den ikke. Hun fikk hjelp av naboene sine til å grave et hull i jorden hvor hun hvilte benet i to timer, som de gjør for å hindre giften i å spre seg. Etter dette gikk hun i to  og en halv time til Leger Uten Grenser sitt sykehus hvor hun fikk behandling.
Foto: Fanny Hostettler


Leger Uten Grensers arbeid med slangebitt

Leger Uten Grenser har i årevis vært vitne til hvordan slangebitt rammer mennesker, særlig fattige. Familier kan sette seg i bunnløs gjeld for å få råd til en effektiv motgift, eller så velger de billige varianter med dårlige resultater.

Vi behandler slangebitt hovedsakelig i land sør for Sahara og i Midtøsten, og behandler flere tusen mennesker mot slangebitt hvert år. 

Flesteparten av pasientene vi behandler mot slangebitt kommer fra Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Etiopia

I tillegg til å behandle slangebitt, driver vi også helseinformasjonsarbeid for å opplyse mennesker i risikoområder om hva man skal gjøre, og hvor man får behandling

Les mer: Dette gjør vi i Sør-Sudan

Artikkelen fortsetter under bildet

Awien Magour (10) ble bitt i armen av en giftig slange da hun sov under et myggnett. Hun har fått tre doser med motgift og hatt flere enn 19 operasjoner. Her får hun behandling av Leger Uten Grensers fysioterapeut Ngong Ngong for å hjelpe henne med bevegelse i armen. Noen ganger må pasientene være bedøvet under fysioterapien på grunn av store smerter.
Foto: Fanny Hostettler

 

Behandling av slangebitt

Den mest effektive måten å behandle slangebitt på er å gi pasienten riktig motgift så fort som mulig. Slangebitt er mulig å behandle hvis helsepersonell får god opplæring og det må finnes en effektiv motgift som pasientene har råd til kjøpe.

Rundt halvparten av pasientene Leger Uten Grenser behandler mot slangebitt trenger motgift. Det kan også være nødvendig at pasienten får intravenøs behandling og hjelp av en maskin til å puste ordentlig. I områder med begrenset tilgang på helsehjelp kan dette være utfordrende. Uten riktig behandling kan man risikere å dø i løpet av noen timer.

Myndigheter, legemiddelindustrien og andre aktører har lenge nedprioritert arbeidet med å takle slangebitt, men i mai 2019 kom det endelig en ny strategi fra WHO.

Les mer: Ny etterlengtet strategi mot slangebitt endelig på plass

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvert år dør 100.000 mennesker av slangebitt og i følge WHO er det den dødeligste neglisjerte sykdommen i verden. Her forsøker en mann å fange en slange i Den sentralafrikanske republikk for å hindre at noen blir bitt.
Foto: Alexis Huguet

 

For lite og for dyr motgift

I dag er det mange legemiddelselskaper som ikke lenger produserer motgift som trengs i de hardest rammede områdene.

Grunnen til dette er at de fleste som blir rammet ikke er en kjøpedyktig gruppe.

Hvert år dør 100.000 mennesker av slangebitt og er ifølge WHO den dødeligste neglisjerte sykdommen i verden, derfor må legemiddelindustrien utvikle bedre diagnostiske verktøy og sørge for at nok motgift er tilgjengelig.

Dette har vært en av de største utfordringene med å bekjempe slangebitt, fordi en effektiv motgift er for dyr eller utilgjengelig.

Les mer: Utvikling av vaksiner og medisiner

Artikkelen fortsetter under bildet

Workey Mekonen (24) ble bitt i pannen av en slange da hun laget mat til migrantarbeidere i Etiopia. Leger Uten Grenser tok derfor blodprøve og sjekker her blodet hennes for å se om slangebittet inneholdt gift, noe det i dette tilfelle ikke gjorde. Blodprøve er en effektiv måte å finne fort ut om pasienten trenger motgift.
Foto: Susanne Doettling/Leger Uten Grenser

 

Forebyggende arbeid

I tillegg til å behandle pasienter mot slangebitt jobber Leger Uten Grenser med helseinformasjonsarbeid. Det er mye stigma og tabu knyttet til de som overlever slangebitt. Leger Uten Grenser jobber derfor med å øke kunnskap rundt slangebitt i utsatte områder.

Kunnskap er nøkkelen for å både forebygge at mennesker blir bitt, som å ha godt nok fottøy og klær. Det er også viktig at man opplyser om at det finnes behandling og at det er viktig å oppsøke helsehjelp så fort som mulig. I tillegg må det sørges for at helsearbeidere vet hvordan de skal behandle slangebitt og at det er effektiv motgift tilgjengelig.

Les mer. Dette gjør vi i Etiopia

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen