FN-styrkene i landet erklærte Bambari for trygt i februar 2017. Noen voldelige konfrontasjoner fortsatte på utkanten av Bambari, men selve byen ble en trygg base for de internt fordrevne. Helt frem til 14. mai i år da byen ble på nytt truffet av en voldsbølge.

Sara* sitter på verandaen til et forlatt bygg i nabolaget Kidjigra sammen med hennes 11 barn. Hun kom hit for to måneder siden, da volden på nytt hadde nådd Bambari, i Den sentralafrikanske republikk. Hun var nødt til å flykte fra flyktningleiren hun hadde bodd i de siste fire årene. 

– Væpnede menn kom inn i flyktningleiren og begynte å true oss. De stjal alt vi hadde igjen: en sykkel og noen ender. Nå forsøker vi å overleve ved å selge ved for å kunne kjøpe mat til familien.

Etter at en ny voldsbølge nådde byen Bambari i mai i år, har Leger Uten Grenser blitt fortalt flere lignende historier. Selv før mai levde allerede 40 000 mennesker i en flyktningleir for internt fordrevne i og rundt byen. Etter at væpnede grupper tok kontroll over byen, flyktet 3 000 til fra sine hjem den første måneden. 

Glemte kriser: En fjerdedel av alle sentralafrikanere er på flukt

Mye voldskriminalitet

Nå kontrolleres byen av to væpnede grupper, med Ouaka-elven som skiller byen i to områder. En av de største konsekvensene har vært veksten av voldskriminalitet, en ny daglig virkelighet for menneskene i Bambari. Innbyggerne blir jevnlig trakassert, ranet eller angrepet, men hovedsakelig på grunn av deres eiendeler.

– Problemet vi står ovenfor nå har ingen ting med religion eller etnisitet å gjøre; folk blir trakassert og angrepet på grunn av det de eier. Jeg er ikke lenger i noe fare, for jeg har ingen eiendeler igjen. Ingen penger, sykkel, motorsykkel, ikke engang en mobiltelefon, forteller Sara.

Sykehuset Leger Uten Grenser jobber på ligger midt i mellom byens to området. Her har personalet sett konsekvensene av den økende volden. Siden mai har flere enn 70 pasienter har blitt behandlet for skudd- og kuttskader siden mai.

Aamil* er en av dem. Han er muslim, og sammen med broren sin ble han fanget i en skuddutveksling. Aamil ble skutt i benet, mens broren ble drept på stedet. Under oppholdet på sykehuset i Bambari, så han grupper av væpnede menn gå inn på sykehuset to ganger.

– Første gangen var 15. mai. De kom inn på sykehuset, og vi gjemte oss under sengene. De kristne pasientene hjalp oss, og heldigvis overtalte sykehuspersonalet dem om å ikke gå inn på rommet vårt. Tre uker senere, kom det en ny væpnet gruppe inn på sykehuset. Denne gangen flyktet vi i det vi hørte dem. Vi var redde for hva som kunne skje. Fordi benet mitt var skadet og jeg ikke kunne gå, satte noen meg på et teppe og bar meg ut.

I etterkant fant de 21 tomme patroner på sykehuset.

Noen uker senere, dro Aamil tilbake til sykehuset for behandling da såret hans hadde blitt verre. 

– Man burde alltid kunne føle seg trygg på et sykehus, men etter det som skjedde med oss vet vi at selv her er vi ikke beskyttet fra angrepene.

Den sentralafrikanske republikk: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen

Artikklen fortsetter under bildet

Sikkerhetsutfordringer og færre pasienter

Tilgang på grunnleggende helsetjenester har også blitt verre på grunn av økende vold og usikkerhet. Helsesenteret Leger Uten Grenser støtter måtte holdes stengt i over en uke på grunn av sikkerhetsgrunner. En væpnet gruppe benyttet seg av dette og ranet helsesenteret.  

Sykehuset har også opplevd en kraftig endring de siste månedene. Fra april til juni i år falt antall innleggelse av barn fra 230 til 70.

Kate, en Leger Uten Grenser-sykepleier forklarte; 

– I to uker hadde vi tomme ernæringsrom fordi innbyggerne var redde for å dra på sykehuset, forklarte Kate en Leger Uten Grenser-sykepleier.

Kollegaen hennes, Narcisse, hadde en lignende opplevelse fra operasjonsavdelingen;

– Under den rolige perioden da driften var tilbake til det normale, kom mange pasienter i kritisk tilstand. Mange av dem hadde ikke vært i stand til komme tidligere på grunn av usikkerheten. Vi mistet en pasient på grunn av en betent tann som hadde forverret seg så mye at vi ikke kunne redde han. En annen pasients ben var helt råttent fordi skuddsåret hans ikke var behandlet ordentlig.

Artikkelen fortsetter under bildet

I løpet av de siste ukene, har volden i Bambari blitt redusert til sporadiske skuddutvekslinger. Likevel lever mange fortsatt i frykt for tilfeldige angrep, da kriminaliteten er så høy. Etter det nylige voldsutbruddet i Bambari er det mange av byens innbyggere, allerede dypt berørt av landets konflikt, som sitter igjen med en bitter følelse av déjà-vu.

– Allerede i 2014 måtte vi flykte fra våre hjem på grunn av væpnede gruppers trusler. Nå måtte vi forlate flyktningleiren. Jeg prøver å være håpefull, spesielt for barna mine, men å bestandig være på flukt har gjort det vanskelig, innrømmer Sara, med et ansikt som viser tretthet etter flere år på flukt. *Andre navn er brukt for å beskytte personenes identitet.

Les mer om Leger Uten Grensers arbeid i Den sentralafrikanske republikk