Foto: Mia Hejdenberg/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Den sentralafrikanske republikk: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen
Nyheter

Den sentralafrikanske republikk: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen

16.02.2018 | Oppdatert 17.02.2018
        

- Jeg er en del av den statistikken, men overlevde heldigvis. Dessverre mista andre livet da vi måtte forlate sykehuset for å redde vårt eget. Det er virkeligheten bak tallene, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum som nylig kom hjem fra Bangassou sør-øst i landet. 


Natt til 21 november ble hun og teamet utsatt for et væpnet og voldelig ran på Leger Uten Grenser sin base i Bangssou. Siden mai 2017 opplevde sykehuset flere kritiske hendelser, og både pasienter og ansatte har vært utsatt for angrep og trusler. Den siste hendelsen var så alvorlig og brutal at organisasjonen ble nødt til å ta den ekstremt vanskelige avgjørelsen om å evakuere sitt personell, og trekke seg ut av sykehuset og klinikkene de har drevet siden 2014.

Leger Uten Grenser var da den eneste hjelpeorganisasjonen som fortsatt var til stede i Bangassou. Nå er sykehuset stengt og befolkningen mer eller mindre overlatt til seg selv.
- Det er et dobbelt traume å først bli trua på livet og deretter måtte forlate pasientene i sengene sine. Jeg vet at samme dag døde både mor og barn i barsel, sier Hurum. 

I 2017 var det gjennomsnittlig tre angrep i måneden mot Leger Uten Grensers helsepersonell, sykehus, klinikker og kjøretøy i Den Sentralafrikanske republikk, til sammen nesten 40 hendelser på ett år. Også andre humanitærorganisasjoner kan fortelle om lignende situasjoner og økende angrep, noe som gjorde Den sentralafrikanske republikk til et av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere i 2017. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glemt krise, brutal konflikt og helsekrise i Den Sentralafrikanske republikk: Leonard Gangbe (33) er fra Betoko og ble skutt i hodet da væpnede menn forsøkte å stjele oksen hans. Dagen før angrepet hadde han flyktet med familien sin fordi det foregikk kamper mellom rivaliserende grupper i landsbyen hans. Han fikk behandling av Leger Uten Grenser i Pauoa.  Foto: Alexis Huguetn

Barn drept på sykehus

Det er ikke bare ansatte som personlig har erfart på kroppen den økende volden, flere pasienter har også blitt offer for den ekstremt brutale sitasjonen i landet.

– Jeg forsøkte å hjelpe en familie inne på sykehuset til å gjemme seg, men to væpnede menn fant oss. De rettet våpnene sine mot oss og skjøt babyen som lå i morens armer, forteller Debra, en Leger Uten Grenser ansatt som var vitne til den grusomme hendelsen på sykehuset i Zemio 11.juli 2017.

– Den første kulen traff en 13 år gammel jente. Jeg kastet meg på bakken, men én av kulene traff meg i ankelen. Rett etter ble et to-tre år gammelt barn som sto bak en vegg på sykehuset truffet. Barnet døde momentant, forteller 24 år gamle Christelle. Hun er én av 16.000 mennesker som siden juli i fjor har måtte søke tilflukt på Leger Uten Grenser sitt sykehus i Batangafo etter at kampene og volden eskalerte i området. Flere har fått husene sine brent ned, og vært vitne til drap på naboer og familie. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

24 år gamle Christelle, som fremdeles er innlagt sykehuset etter at væpnede menn gikk til angrep utenfor sykehuset i Batangafo. Foto: Natacha Buhler/MSF

Bare én måned senere ble sykehuset utsatt for nok et angrep og de flere av de 7000 menneskene som søkte tilflukt på sykehuset ble beskutt. Dette førte til at flesteparten av byens 22.000 innbyggere flyktet til nabolandet Den demokratiske republikken Kongo.  

– I løpet av det siste året har vi behandlet pasienter for skuddsår, knivstikk, vold, brannskader og voldtekt. I 2017 har vi vært vitne til like brutal vold mot sivilbefolkningen som jeg så da jeg jobbet her i de første månedene av borgerkrigen i 2013-2014, forteller nødhjelpskoordiantor i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hovedinngangen til Leger Uten Grensers leir i Zemio. Leiren ble totalt ødelagt og plyndret under angrepene sommeren 2017. Foto: Mia Hejdenberg

Tusenvis mangler tilgang til helsehjelp

I tillegg til voldsskader behandler Leger Uten Grenser blant annet gravide og mennesker med kroniske sykdommer i Den sentralafrikanske republikk. Den økende volden og de harde kampene har ført til at flere pasienter ikke har tilgang til helsehjelp og livreddende medisiner. Store deler av befolkningen har også begrenset til tilgang på mat, vann, husly og utdanning, noe som forverrer situasjonen for den allerede sårbare befolkningen.  

Tidligere har sykehus og klinikker vært et sted hvor mennesker kunne være  trygge. Tusenvis av familier søkte tilflukt på sykehusområder i månedsvis av gangen, men nå er ikke dette lenger trygt.

I løpet av 2017 har ambulanser blitt angrepet og tvunget til å stoppe med sårede pasienter, det har vært skyte-episoder inne og utenfor sykehus, og pasienter har blitt tvunget ut av sykesenger og regelrett henrettet.

Dessverre har dette blitt realiteten flere steder i Den sentralafrikanske republikk. I Bangassou har vold- og sikkerhetssituasjonen blitt så farlig at Leger Uten Grenser ble nødt til å ta den vanskelige avgjørelsen om å trekke seg ut av prosjektet. I dette tilfelle å etterlate pasienter som var avhengig av medisinsk helsehjelp for å overleve.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lege Jonas Berg undersøker en pasient som ankom sykehuset i Bangassou i fjor. I følge FN er halvparten av landets innbyggere avhengig av humanitærhjelp. Angrep mot helsehjelp er et stort problem i landet og Leger Uten Grenser måtte stenge ned sykehuset i Bangassou før jul på grunn av sykehuset ble utsatt for et brutal ran hvor flere av de ansatte ble truet på livet. Foto: Borja Ruiz Rodriguez/MSF

2018 preges allerede av vold og harde kamper

– Det finnes omtrent ikke et helsesystem i landet og gjentatte angrep på helsearbeidere, sykehus, ambulanser og pasienter forverrer den allerede skjøre situasjonen. Tusenvis av mennesker har ikke tilgang til helsehjelp, noe som vil føre til at mange vil dø av sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. Disse tre sykdommene er de ledende årsakene til at barn under fem år dør i Den sentralafrikanske republikk, sykdommer som enkelt kan behandles hvis man får medisinsk helsehjelp, sier operasjonell leder i Leger Uten Grenser i landet, Christian Katzer.

Allerede nå i første del av 2018 har det brutt ut nye voldspiraler, nå nordvest i landet. Flere pasienter ble behandlet på sykehuset i Paoua, og disse kunne fortelle om tilfeldige angrep, påtente landsbyer og et stort antall døde og skadde etterlatt i skogområder. Dette har allerede ført til 66.000 flere internt fordrevne og over 20.000 mennesker har flyktet over til Tsjad.

Les mer: Brutal konflikt og helsekrise i Den sentralafrikanske republikk

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Mia Hejdenberg/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Den sentralafrikanske republikk: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen
Nyheter

Den sentralafrikanske republikk: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen

16.02.2018 | Oppdatert 17.02.2018
        

- Jeg er en del av den statistikken, men overlevde heldigvis. Dessverre mista andre livet da vi måtte forlate sykehuset for å redde vårt eget. Det er virkeligheten bak tallene, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum som nylig kom hjem fra Bangassou sør-øst i landet. 


Natt til 21 november ble hun og teamet utsatt for et væpnet og voldelig ran på Leger Uten Grenser sin base i Bangssou. Siden mai 2017 opplevde sykehuset flere kritiske hendelser, og både pasienter og ansatte har vært utsatt for angrep og trusler. Den siste hendelsen var så alvorlig og brutal at organisasjonen ble nødt til å ta den ekstremt vanskelige avgjørelsen om å evakuere sitt personell, og trekke seg ut av sykehuset og klinikkene de har drevet siden 2014.

Leger Uten Grenser var da den eneste hjelpeorganisasjonen som fortsatt var til stede i Bangassou. Nå er sykehuset stengt og befolkningen mer eller mindre overlatt til seg selv.
- Det er et dobbelt traume å først bli trua på livet og deretter måtte forlate pasientene i sengene sine. Jeg vet at samme dag døde både mor og barn i barsel, sier Hurum. 

I 2017 var det gjennomsnittlig tre angrep i måneden mot Leger Uten Grensers helsepersonell, sykehus, klinikker og kjøretøy i Den Sentralafrikanske republikk, til sammen nesten 40 hendelser på ett år. Også andre humanitærorganisasjoner kan fortelle om lignende situasjoner og økende angrep, noe som gjorde Den sentralafrikanske republikk til et av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere i 2017. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glemt krise, brutal konflikt og helsekrise i Den Sentralafrikanske republikk: Leonard Gangbe (33) er fra Betoko og ble skutt i hodet da væpnede menn forsøkte å stjele oksen hans. Dagen før angrepet hadde han flyktet med familien sin fordi det foregikk kamper mellom rivaliserende grupper i landsbyen hans. Han fikk behandling av Leger Uten Grenser i Pauoa.  Foto: Alexis Huguetn

Barn drept på sykehus

Det er ikke bare ansatte som personlig har erfart på kroppen den økende volden, flere pasienter har også blitt offer for den ekstremt brutale sitasjonen i landet.

– Jeg forsøkte å hjelpe en familie inne på sykehuset til å gjemme seg, men to væpnede menn fant oss. De rettet våpnene sine mot oss og skjøt babyen som lå i morens armer, forteller Debra, en Leger Uten Grenser ansatt som var vitne til den grusomme hendelsen på sykehuset i Zemio 11.juli 2017.

– Den første kulen traff en 13 år gammel jente. Jeg kastet meg på bakken, men én av kulene traff meg i ankelen. Rett etter ble et to-tre år gammelt barn som sto bak en vegg på sykehuset truffet. Barnet døde momentant, forteller 24 år gamle Christelle. Hun er én av 16.000 mennesker som siden juli i fjor har måtte søke tilflukt på Leger Uten Grenser sitt sykehus i Batangafo etter at kampene og volden eskalerte i området. Flere har fått husene sine brent ned, og vært vitne til drap på naboer og familie. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

24 år gamle Christelle, som fremdeles er innlagt sykehuset etter at væpnede menn gikk til angrep utenfor sykehuset i Batangafo. Foto: Natacha Buhler/MSF

Bare én måned senere ble sykehuset utsatt for nok et angrep og de flere av de 7000 menneskene som søkte tilflukt på sykehuset ble beskutt. Dette førte til at flesteparten av byens 22.000 innbyggere flyktet til nabolandet Den demokratiske republikken Kongo.  

– I løpet av det siste året har vi behandlet pasienter for skuddsår, knivstikk, vold, brannskader og voldtekt. I 2017 har vi vært vitne til like brutal vold mot sivilbefolkningen som jeg så da jeg jobbet her i de første månedene av borgerkrigen i 2013-2014, forteller nødhjelpskoordiantor i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hovedinngangen til Leger Uten Grensers leir i Zemio. Leiren ble totalt ødelagt og plyndret under angrepene sommeren 2017. Foto: Mia Hejdenberg

Tusenvis mangler tilgang til helsehjelp

I tillegg til voldsskader behandler Leger Uten Grenser blant annet gravide og mennesker med kroniske sykdommer i Den sentralafrikanske republikk. Den økende volden og de harde kampene har ført til at flere pasienter ikke har tilgang til helsehjelp og livreddende medisiner. Store deler av befolkningen har også begrenset til tilgang på mat, vann, husly og utdanning, noe som forverrer situasjonen for den allerede sårbare befolkningen.  

Tidligere har sykehus og klinikker vært et sted hvor mennesker kunne være  trygge. Tusenvis av familier søkte tilflukt på sykehusområder i månedsvis av gangen, men nå er ikke dette lenger trygt.

I løpet av 2017 har ambulanser blitt angrepet og tvunget til å stoppe med sårede pasienter, det har vært skyte-episoder inne og utenfor sykehus, og pasienter har blitt tvunget ut av sykesenger og regelrett henrettet.

Dessverre har dette blitt realiteten flere steder i Den sentralafrikanske republikk. I Bangassou har vold- og sikkerhetssituasjonen blitt så farlig at Leger Uten Grenser ble nødt til å ta den vanskelige avgjørelsen om å trekke seg ut av prosjektet. I dette tilfelle å etterlate pasienter som var avhengig av medisinsk helsehjelp for å overleve.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lege Jonas Berg undersøker en pasient som ankom sykehuset i Bangassou i fjor. I følge FN er halvparten av landets innbyggere avhengig av humanitærhjelp. Angrep mot helsehjelp er et stort problem i landet og Leger Uten Grenser måtte stenge ned sykehuset i Bangassou før jul på grunn av sykehuset ble utsatt for et brutal ran hvor flere av de ansatte ble truet på livet. Foto: Borja Ruiz Rodriguez/MSF

2018 preges allerede av vold og harde kamper

– Det finnes omtrent ikke et helsesystem i landet og gjentatte angrep på helsearbeidere, sykehus, ambulanser og pasienter forverrer den allerede skjøre situasjonen. Tusenvis av mennesker har ikke tilgang til helsehjelp, noe som vil føre til at mange vil dø av sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. Disse tre sykdommene er de ledende årsakene til at barn under fem år dør i Den sentralafrikanske republikk, sykdommer som enkelt kan behandles hvis man får medisinsk helsehjelp, sier operasjonell leder i Leger Uten Grenser i landet, Christian Katzer.

Allerede nå i første del av 2018 har det brutt ut nye voldspiraler, nå nordvest i landet. Flere pasienter ble behandlet på sykehuset i Paoua, og disse kunne fortelle om tilfeldige angrep, påtente landsbyer og et stort antall døde og skadde etterlatt i skogområder. Dette har allerede ført til 66.000 flere internt fordrevne og over 20.000 mennesker har flyktet over til Tsjad.

Les mer: Brutal konflikt og helsekrise i Den sentralafrikanske republikk

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen