KRISEN FORTSETTER I
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

Den sentralafrikanske republikk ligger midt i Afrika og har nesten like mange innbyggere som Norge. Nesten tre millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve, ifølge FN. Angrep mot humanitærhjelp forverrer den allerede desperate situasjonen.

Bare mellom september 2018 og februar 2019 ble det registrert 171 sikkerhetsepisoder mot internasjonale og lokale hjelpeorganiasjoner.  

I slutten av 2012 startet en blodig borgerkrig som splittet landet og som fremdeles preger sivilbefolkningen. Seks brutte fredsavtaler senere fortsetter konflikten og store deler av landet er kontrollert av ulike væpnede grupper. I februar 2019 ble enda en fredsavtale undertegnet. 

Det er altfor få leger, sykehus og klinikker, og det er ikke nok medisiner og utstyr. Mangel på god infrastruktur og lange og farlige reiseveier til nærmeste sykehus gjør at mennesker dør av sykdommer man enkelt kunne ha behandlet om man hadde fått helsehjelp i tide. Pasientene våre forteller at de flykter fra påtente hus, ekstrem vold, drap og overgrep.

De siste årene har konflikten og harde kamper tæret på sivilbefolkningen. Landsbyer blir forlatt etter at væpnede grupper setter fyr på hus og jager sivilbefolkningen på flukt. Flere enn 655.000 mennesker er nå på flukt i eget land. 

Over en halv million mennesker har flyktet til nabolandene, de fleste til Tsjad, Kamerun og Den demokratiske republikken Kongo. Det betyr at rundt en fjerdedel av alle sentralafrikanere er på flukt.

Leger Uten Grensers får inn pasienter med vold- og krigsskader i flere av prosjektene våre. Flere flykter fra vold og konflikt, for å så bli utsatt for angrep igjen. I oktober og november 2018 ble tre leirer for internt fordrevne angrepet av væpnede menn. I byen Batangafo førte det til at 15 mennesker ble drept og 29 skadd.

Titusener måtte flykte og halvparten av disse søkte beskyttelse på Leger Uten Grensers sykehus. Deretter la væpnede menn ut veisperringer og anklaget oss for å gi husly til «fiender». Dette hindret mennesker i å oppsøke sykehuset vårt for å få livsviktig helsehjelp.

Etter angrepet i Batangafo utførte Leger Uten Grenser en granskning av hendelsen fordi leiren skulle ha vært beskyttet av FNs fredsbevarende styrker. 

Den ustabile og urolige situasjonen gjør at det er vanskelig å gi nødhjelp i landet. Bare i 2017 var det i gjennomsnitt tre angrep per måned på Leger Uten Grensers prosjekter i Den sentralafrikanske republikk.

Angrepene innebærer blant annet vold, drap inne på sykehuset, plyndring, ran og bortføring av pasienter. Noen av hendelsene er så alvorlige at vi midlertidig trekker oss ut av prosjektene på grunn av sikkerheten til pasienter og ansatte. Det betyr nok en gang at de som trenger det mest mister tilgang på helsehjelp.

Mange av våre pasienter med vold- og krigsskader forteller om angrep mot sivile. Den usikre situasjonen fører mennesker på flukt igjen og igjen. Når man er på flukt er man mer sårbar for å bli syk, og ofte kan veien til helsehjelp være lang og farlig på grunn av kamper, landeveisrøvere eller kriminelle.

Det er høy barnedødelighet i Den sentralafrikanske republikk. Malaria er en av de ledende årsaken til dette. Mennesker på flukt kan være nødt til å sove under åpen himmel og uten myggnett, noe som øker risikoen for å bli bitt. 

Barn som i tillegg lider av underernæring eller andre sykdommer er ekstra sårbare for å bli syke. Det er heller ikke alle barn som er vaksinert mot sykdommer som meslinger, lungebetennelse og difteri.

For voksne er hiv/aids en av de vanligste dødsårsakene i landet. Rundt én av fire hivpasienter er i behandling, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Det mangler ofte riktige medisiner på helsesentre og klinikker.

Når pasienter ikke får medisiner, eller får avbrutt behandling, oppstår det komplikasjoner og i verste fall utvikler man den dødelige sykdommen aids. 

Landet er også et av de farligste landene i verden å være gravid i. Mange føder hjemme fordi de ikke kommer seg til sykehus og klinikker. Å føde uten kvalifisert helsehjelp øker risikoen for at både kvinnen og barnet dør.

I hovedstaden Bangui dør mange kvinner av utrygg abort. Når det ikke finnes trygge alternativer har ikke kvinner annet valg enn å oppsøke ukvalifiserte lokale helsearbeidere, eller så tar de saken i egne hender. Kvinner som tar utrygg abort kan få livslange komplikasjoner, de risikerer å aldri få muligheten til å få barn igjen, og i verste fall miste livet.

Hver uke behandler Leger Uten Grenser kvinner med komplikasjoner på grunn av til utrygg abort på mødrehelseavdelingene våre i hovedstaden Bangui. 

Den kroniske krisen i Den sentralafrikanske republikk har vært på Leger Uten Grensers liste over glemte kriser nesten hvert eneste år. De enorme behovene blir sjelden dekket av medier, og konflikten fortsetter år etter år. 

Det er ikke nok humanitærhjelp i landet og sikkerhetssituasjonen gjør at mange organisasjoner stenger prosjekter eller i verste fall trekker seg ut.

Landet som har nesten like mange innbyggere som Norge fortsetter å lide i stillhet, og det er på tide at verdenssamfunnet tar ansvar og sørger for at færre lider og færre dør.