Den sentralafrikanske republikk ligger midt i Afrika og har nesten like mange innbyggere som Norge. Nesten tre millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve, ifølge FN. Angrep mot humanitærhjelp forverrer den allerede desperate situasjonen.
Bare mellom september 2018 og februar 2019 ble det registrert 171 sikkerhetsepisoder mot internasjonale og lokale hjelpeorganiasjoner.
I slutten av 2012 startet en blodig borgerkrig som splittet landet og som fremdeles preger sivilbefolkningen. Seks brutte fredsavtaler senere fortsetter konflikten og store deler av landet er kontrollert av ulike væpnede grupper. I februar 2019 ble enda en fredsavtale undertegnet.
Det er altfor få leger, sykehus og klinikker, og det er ikke nok medisiner og utstyr. Mangel på god infrastruktur og lange og farlige reiseveier til nærmeste sykehus gjør at mennesker dør av sykdommer man enkelt kunne ha behandlet om man hadde fått helsehjelp i tide. Pasientene våre forteller at de flykter fra påtente hus, ekstrem vold, drap og overgrep.
De siste årene har konflikten og harde kamper tæret på sivilbefolkningen. Landsbyer blir forlatt etter at væpnede grupper setter fyr på hus og jager sivilbefolkningen på flukt. Flere enn 655.000 mennesker er nå på flukt i eget land.
Over en halv million mennesker har flyktet til nabolandene, de fleste til Tsjad, Kamerun og Den demokratiske republikken Kongo. Det betyr at rundt en fjerdedel av alle sentralafrikanere er på flukt.
Leger Uten Grensers får inn pasienter med vold- og krigsskader i flere av prosjektene våre. Flere flykter fra vold og konflikt, for å så bli utsatt for angrep igjen. I oktober og november 2018 ble tre leirer for internt fordrevne angrepet av væpnede menn. I byen Batangafo førte det til at 15 mennesker ble drept og 29 skadd.
Titusener måtte flykte og halvparten av disse søkte beskyttelse på Leger Uten Grensers sykehus. Deretter la væpnede menn ut veisperringer og anklaget oss for å gi husly til «fiender». Dette hindret mennesker i å oppsøke sykehuset vårt for å få livsviktig helsehjelp.
Etter angrepet i Batangafo utførte Leger Uten Grenser en granskning av hendelsen fordi leiren skulle ha vært beskyttet av FNs fredsbevarende styrker.
– Rebellene skapte så mye lidelse at vi ikke hadde noe annet valg enn å flykte. Vi gikk i to uker før vi kom hit. Når sønnen min først ble syk tok jeg han med til sykehuset. Jeg visste ikke engang hva underernæring var, jeg så bare magen hans svulmet opp og tenkte at noe var galt. Det var når jeg så de andre barna at jeg forsto. Jeg tror Ephémére ble syk av det vi hadde av mat. Vi har ikke hatt mulighet til å dyrke noe siden vi flyktet. Mannen min jobber ikke, så vi er avhengig av sjenerøsiteten til andre for å spise, fortalte Marina da de oppsøkte Leger Uten Grensers sykehus i Bossongoa. På grunn av vold og konflikt måtte de flykte fra Batangafo til Bossangoa. Foto: Elisa Fourt/Leger Uten Grenser
Mahat ble truffet av splinter i bena og i ansiktet da hæren sammen med FN-styrkene kom i sammenstøt med lokale væpnede grupper i hovedstaden PK5-distriket i Bangui våren 2018. Tidligere har Bangui vært relativt rolig, men i april 2018 brøt det ut kamper hvor Leger Uten Grenser behandlet 40 pasienter på en dag, de fleste hadde skuddskader. I dag er rundt 70 prosent av landet kontrollert av væpnede grupper og volden sprer seg til områder som tidligere har vært mindre berørt av konflikten. Foto: Florent Vergnes/AFP
Den ustabile og urolige situasjonen gjør at det er vanskelig å gi nødhjelp i landet. Bare i 2017 var det i gjennomsnitt tre angrep per måned på Leger Uten Grensers prosjekter i Den sentralafrikanske republikk.
Angrepene innebærer blant annet vold, drap inne på sykehuset, plyndring, ran og bortføring av pasienter. Noen av hendelsene er så alvorlige at vi midlertidig trekker oss ut av prosjektene på grunn av sikkerheten til pasienter og ansatte. Det betyr nok en gang at de som trenger det mest mister tilgang på helsehjelp.
Mange av våre pasienter med vold- og krigsskader forteller om angrep mot sivile. Den usikre situasjonen fører mennesker på flukt igjen og igjen. Når man er på flukt er man mer sårbar for å bli syk, og ofte kan veien til helsehjelp være lang og farlig på grunn av kamper, landeveisrøvere eller kriminelle.
De seks måneder gamle tvillingene Dieu Merci og Dieu Bénit ble innlagt på intensivavdelingen på Bossangoa-sykehuset hvor de få behandling av Leger Uten Grenser mot malaria. Moren Germaine Voter hadde tatt med tvillingene på et helsesenter i Boguila etter at begge barna plutselig fikk feber. De ble kjapt diagnostisert med malaria og sendt rett til Bossangoa. «Det kom ikke som en overraskelse på meg, jeg kjente godt til symptomene på malaria. De skalv og hadde høyere kroppstemperaturer enn vanlig», fortalte hun Leger Uten Grenser. Nå Malaria er en av de ledende årsakene til at barn under fem år dør i landet. Foto: Elisa Fourt/Leger Uten Grenser
Haroun (28) ble knivstukket flere ganger i brystet i PK5-nabolaget i Bangui og måtte tilbringe nesten en måned på intensivavdelingen på SICA-sykehuset. Han får nå fysioterapi for å styrke lungekapasiteten for å kunne puste bedre. – Støtten jeg har fått på sykehuset har gjort at jeg ikke gikk fra forstanden. Jeg har tenkt mye på det som skjedde og fremtiden til meg, kona mi og barna mine. Jeg har bygd opp et helt liv i dette nabolaget og jeg kjenner ingen andre steder enn Bangui, men jeg føler meg ikke lenger trygg her. Foto: Elise Mertens/Leger Uten Grenser
Det er høy barnedødelighet i Den sentralafrikanske republikk. Malaria er en av de ledende årsaken til dette. Mennesker på flukt kan være nødt til å sove under åpen himmel og uten myggnett, noe som øker risikoen for å bli bitt.
Barn som i tillegg lider av underernæring eller andre sykdommer er ekstra sårbare for å bli syke. Det er heller ikke alle barn som er vaksinert mot sykdommer som meslinger, lungebetennelse og difteri.
For voksne er hiv/aids en av de vanligste dødsårsakene i landet. Rundt én av fire hivpasienter er i behandling, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Det mangler ofte riktige medisiner på helsesentre og klinikker.
Når pasienter ikke får medisiner, eller får avbrutt behandling, oppstår det komplikasjoner og i verste fall utvikler man den dødelige sykdommen aids.
– Kampen for å overleve er brutal i et land som Den sentralafrikanske republikk, spesielt for de mest sårbare, barn under 5 år. Det er et land med helsekrise, vanlige folk har i liten grad tilgang på helsetjenester, vaksinasjon og andre tjenester vi tar for gitt i Norge. Jobben min gikk ut på å gi informasjon om viktighet av vaksinering, slik at så mange som mulig er vaksinert mot de mange farlige sykdommene som finnes. På oppdraget mitt brøt det ut meslinger i byen Kabo, og da måtte vi handle raskt. Hele teamet vårt jobbet knallhardt med å planlegge vaksinering, en stor aktivitet som involverer absolutt alle i teamet, både feltarbeidere og nasjonalt ansatte. I lokalsamfunnet jobbet de lokale helsearbeidere utrettelig, selv når de ikke var på jobb. De informerte absolutt alle om viktigheten av vaksinering av barna samt gav informasjon om hva meslinger er og hvilke symptomer det er viktig å kjenne til, og ikke minst at de måtte oppsøke sykehuset vårt med en gang hvis noen ble syke. De lokale helsearbeidere ble heltene mine! Det er så rørende og se hvor mye omsorg og omtanke de har for sine medmennesker og hvor hardt de jobber for å nå ut med informasjon. De er fantastiske ansatte for oss i Leger Uten Grenser , og jeg føler meg beæret av å ha jobbet sammen med dem.
Les feltbrev fra Miriam fra Den sentralafrikanske republikk.
Landet er også et av de farligste landene i verden å være gravid i. Mange føder hjemme fordi de ikke kommer seg til sykehus og klinikker. Å føde uten kvalifisert helsehjelp øker risikoen for at både kvinnen og barnet dør.
I hovedstaden Bangui dør mange kvinner av utrygg abort. Når det ikke finnes trygge alternativer har ikke kvinner annet valg enn å oppsøke ukvalifiserte lokale helsearbeidere, eller så tar de saken i egne hender. Kvinner som tar utrygg abort kan få livslange komplikasjoner, de risikerer å aldri få muligheten til å få barn igjen, og i verste fall miste livet.
Hver uke behandler Leger Uten Grenser kvinner med komplikasjoner på grunn av til utrygg abort på mødrehelseavdelingene våre i hovedstaden Bangui.
Slik så leiren for internt fordrevne ut i Batangafo etter at området ble angrepet av væpnede menn med ild 31.oktober 2018. 15 mennesker ble drept, 29 ble skadet og 20.000 flyktet. Halvparten av disse søkte tilflukt på Leger Uten Grensers sykehus-område. En granskning fra Leger Uten Grenser konkluderte med at FNs fredsbevarende styrker i landet ikke greide å beskytte de sivile, selv om dette var oppgaven deres. Foto: Helena Cardellach
Vold og konflikt og dårlige veier gjorde at landsbyen Mangina ikke hadde hatt tilgang på humanitærhjelp på to år. I mars i år utførte Leger Uten Grenser en vaksinasjonskampanje på to dager. Den usikre situasjonen i landet gjør at flere lokalsamfunn ikke får nok helsehjelp, selv om behovene er store. Foto: Victor Manjon/ Leger Uten Grenser
Den kroniske krisen i Den sentralafrikanske republikk har vært på Leger Uten Grensers liste over glemte kriser nesten hvert eneste år. De enorme behovene blir sjelden dekket av medier, og konflikten fortsetter år etter år.
Det er ikke nok humanitærhjelp i landet og sikkerhetssituasjonen gjør at mange organisasjoner stenger prosjekter eller i verste fall trekker seg ut.
Landet som har nesten like mange innbyggere som Norge fortsetter å lide i stillhet, og det er på tide at verdenssamfunnet tar ansvar og sørger for at færre lider og færre dør.
Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997 og i 2018 hadde vi flere enn 2800 ansatte i landet. Leger Uten Grenser har prosjekter på elleve steder i Den sentralafrikanske republikk (Batangafo, Carnot, Kabo, Paoua, Bria, Bossangoa, Bangassou, Bangui, Bambari og Boguila). Vi jobber blant annet med nødhjelp, rykker ut under sykdomsutbrudd og behandler pasienter mot hiv og tuberkulose. I 2018 utførte vi blant annet 852.600 pasientkonsultasjoner, behandlet 546.800 mot malaria og utførte 9.970 omfattende kirurgiske inngrep.
Her ser du Leger Uten Grensers nødhjelpsteam ta blodprøve av en liten gutt som hadde symptomer på apekopper da det var utbrudd i Lobaye-regionen i fjor. Foto: Mack Alix Mushitsi / Leger Uten Grenser
Miriam har vært på fire oppdrag for Leger Uten Grenser, og kom nylig tilbake fra felt i Den sentralafrikanske republikk. Tidligere har hun vært på to oppdrag i Sør Sudan, samt et oppdrag i Bangladesh. Hun er utdannet sosialantropolog og har jobbet for Leger Uten Grenser som helsepromotør. Her kan du lese feltbrevet til Miriam hvor hun forteller om oppdraget sitt fra Den sentralafrikanske republikk. Foto: Pivat
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.
Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.
Del denne siden