Denne sommeren har nye voldsbølger funnet sted i land som Mosambik, Haiti og Den demokratiske republikken Kongo. Og midt mellom greske ferieperler, på øya Samos, frykter flyktninger å bli utsatt for vold fra grensevakter og gjemmer seg i skogen i den kveldende sommerheten. Her er fem saker du mest sannsynlig ikke fikk lest om/ikke leste om i sommer.  

Mange skuddskadde etter gjengvold i Haiti 

I Haiti fortsetter de voldelige sammenstøtene mellom væpnede gjenger, spesielt i hovedstaden Port-au-Prince, der ulike grupper kjemper om territorier og makt. I juli herjet enda en ny voldsbølge i hovedstaden, og Leger Uten Grenser behandlet flere titalls pasienter med skuddskader. I Cité Soleil, et fattig nabolag, rykket vi inn da det var en kortvarig våpenhvile mellom gruppene. På noen få timer ble det gjennomført 150 konsultasjoner. Mange sårede har ikke tilgang til medisinsk hjelp, enten på grunn av de pågående kampene eller fordi væpnede grupper har reist veisperringer eller barrikader. I noen områder er det kun mulig å behandle pasienter i kjellere eller rom uten vinduer på grunn av farene for kryssild.  

– Vi er veldig bekymret for konfliktsonen i den haitiske hovedstaden. Befolkningen i Port-au-Prince må skånes fra volden og ha tilgang til helsehjelp og grunnleggende tjenester, sier landsjef for Leger Uten Grenser Benoît Vasseur.  

Les mer: Vårt arbeid i Haiti

De greske øyene: Flyktninger fortsetter å leve i frykt på Samos 

I sommer fortsatte flyktninger og migranter å ankomme den greske ferieøya Samos i små, oppblåsbare båter. I august 2021 igangsatte Leger Uten Grenser en nødhjelpsrespons på øya som følge av de store helseutfordringene blant dem som er strandet der. Siden den gang har vi gitt flere enn 570 mennesker akutt medisinsk og psykisk helsehjelp. Pasientene forteller om en reise fylt av frykt, vold og tyveri, og flere har blitt forlatt i båter med motorstans midt på sjøen. Mange er redde for å bli tatt av myndighetene og tvangsreturnert, og de løper og gjemmer seg så snart de når land. Denne sommeren har mennesker holdt seg skjult i busker eller bratte fjellsider flere dager i uutholdelig varme, uten mat og vann. I april 2022 behandlet Leger Uten Grenser en gruppe mennesker som falt ned fra en klippe mens de løp fra grensevaktene.  

– Noen mennesker er så redde at de ikke klarer å snakke eller gå, sier Nicholas Papachrysostomou, oppdragssjef for Leger Uten Grenser i Hellas. 

Selv om vi ikke selv har vært direkte vitne til tvangsretur, har flere av pasientene våre fortalt om traumatiske pågripelser og tvangsreturer. Vi ber myndighetene om å umiddelbart etterforske mulige tvangsreturer og sikre verdig behandling, inkludert en rettferdig asylprosess.   

Les mer: Vårt arbeid i Hellas

Øst-Kongo: Håpet om å returnere hjem visner etter nye kamper 

Nord-Kivu er en provins øst i Den demokratiske republikken Kongo (DRC). Den har i over 20 år vært preget av vold, konflikt og politisk uro. Siden mars har flere enn 190.000 mennesker blitt tvunget til å flykte fra hjemmene. Det skjer som følge av en oppblussing av de voldelige kampene mellom den væpnede gruppen M23 og den kongolesiske hæren. På et stadion i Rutshuru sentrum samlet flere enn 1400 familier seg. Det er svært dårlige leveforhold og stor risiko for spredning av smittsomme sykdommer som meslinger eller kolera. I tillegg til mangelen på husly, kommer mangelen på mat. Den siste utviklingen kommer på toppen av en allerede alvorlig humanitær situasjon i Nord-Kivu. I juni ble det registert totalt 1,6 millioner internt fordrevne og over 2,5 millioner mennesker med behov for humanitær hjelp i provinsen.  

– Behovene for hjelp er enorme, og teamene våre kan ikke være overalt. I møte med denne krisen må flere aktører mobilisere for å sikre at alle mennesker kan få den hjelpen de trenger, sier Bénédicte Lecoq, beredskapskoordinator for Leger Uten Grenser i Rutshuru. 

Les mer: Vårt arbeid i Den demokratiske republikken Kongo

Pasienter vitner om alarmerende forhold på Serbia–Ungarn-grensa 

Vitnesbyrd fra pasienter og medisinsk data samlet inn av våre ansatte tyder på alarmerende og gjentakende bruk av vold, angivelig utført av ungarske myndigheter mot mennesker som forsøker å krysse grensen mellom Serbia og Ungarn.  Pasientene våre forteller at de har blitt utsatt for slag med belter og batonger, spark, ulike former for krenkelser, bruk av pepperspray og tåregass – før de blir returnert og nektet hjelp.   

Vi har blant annet samlet inn vitnesbyrd fra åtte mennesker, inkludert to enslige mindreårige, som forteller at de har blitt pågrepet av ungarske grensevakter og plassert i containere for å fraktes og utvises tilbake til Serbia. Grensevaktene skal ha utført fysiske overfall og nektet pasientene vann, mat og tilgang til toaletter.  

– Beretningene vitner om at EUs medlemsland fortsetter å bruke vold og farlige sperringer med vilje for å avskrekke folk fra å søke asyl i EU. De investerer i piggrådgjerder og droner mens de lukker øynene for den urovekkende store voldsbruken ved grensene, sier Shahbaz Israr Khan, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator på Nord-Balkan.  

Les mer: Vårt arbeid i Ungarn og Serbia

Voldsbølge skapte Mosambiks største flyktningstrøm i år 

Mange kjenner kanskje Mosambik som en populær turistdestinasjon. Men i den nordlige provinsen Cabo Delgado har befolkningen siden 2017 vært vitne til en intens konflikt, som også har preget denne sommeren. I juni flyktet 30.000 mennesker fra hjemmene sine som følge av nye angrep fra ikke-statlige væpnede grupper. Det er den største flyktningstrømmen hittil i år. Volden har nå forflyttet seg lenger sør enn tidligere, og vi ser at mange har flyktet fra områder nær provinshovedstaden Pemba.

Noen av områdene i Cabo Delgado som allerede er vertskap for et høyt antall internt fordrevne, er nå under stort press. Den tilgjengelige humanitære hjelpen er mange steder svært mangelfull med dårlig tilgang på mat, vann og helsehjelp, inkludert for hiv-pasienter. Mange unngår byene på natta og sover heller ute på åkrene og i skogene. Men her truer andre farer, spesielt malaria. Etter fem år med vold og frykt er mange traumatiserte, og de mentale helsebehovene er også store. 

–  Noen steder er Leger Uten Grenser den eneste internasjonale humanitære organisasjonen som jobber på stedet på permanent basis, på tross av det tydelige behovet for mye mer hjelp, sier feltarbeider Jack Herheim, som har jobbet i Cabo Delgado. 

Les mer: Vårt arbeid i Mosambik

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.