Under beskriver Bernard Wiseman, ansvarlig for våre prosjekter i Cox’s Bazar, de utfordrende levekårene i den såkalte «mega camp» der vi jobber, og dilemmaet rohingya-flyktningene nå står overfor.

Hvordan er livet i leirene?

– Det er rundt 860.000 rohingya-flyktninger i Bangladesh. Levekårene i flyktningleirene de siste tolv månedene har forverret seg kraftig. Tilstedeværelsen av politi og militærstyrker har også økt, og væpnede grupper har tilegnet seg mer makt i leirene. Som et resultat av dette rapporteres det om flere kidnappinger, vold og utpressing.

Da covid-19-pandemien ble en realitet ble det lagt flere restriksjoner på flyktningenes bevegelsesfrihet. Det ble også lagt restriksjoner på internasjonale humanitære organisasjoners tilgang til leirene. I 2020 måtte noen organisasjoner avslutte arbeidet sitt i leiren. Tjenestene som tilbys til flyktningene ble redusert til det helt essensielle. På starten av året hadde teamene våre begrenset tilgang til leirene, noe som førte til en svekkelse av helsetjenestene vi kunne tilby Rohingya-befolkningen. 

Rohingya-flyktningene står overfor et forferdelig dilemma. Mange blir mer og mer desperate og kjenner på håpløshet, da forholdene i leiren fortsetter å forverre seg. Dette får dem til å risikable valg. For å komme vekk fra de forferdelige levekårene i leiren, velger noen å begi seg ut på den farlige reisen på menneskehandelsbåter på vei til Malaysia. Andre melder seg for å bli flyttet til den avsidesliggende øya Bhasan Char, til tross for usikkerheten knyttet til denne øya og deres fremtid der.

Hva kan du fortelle om øya Bhasan Char?

– Øya Bhasan Char er en øy midt i Bengalbukten. Den eksisterte ikke før 2006 og har aldri vært bebodd. Etter flyktningkrisen i 2017, da nesten én million flyktninger flyktet til Bangladesh fra Myanmar, begynte myndighetene i landet å vurdere å flytte noen av disse flyktningene til øya. Siden desember 2020 har rundt 14.000 flyktninger blitt flyttet til øya. Myndighetene i landet planlegger å flytte hele 100.000 flyktninger dit. Imidlertid er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvorvidt øya er et egnet sted for flyktningene å bo. Den ligger omtrent 60 km fra fastlandet, og det eneste tilgjengelige transportmiddelet til fastlandet er en shuttlebåt som administreres av det bangladeshiske militæret.  

Rundt 20 av våre tidligere pasienter befinner seg nå på øya, og vi er fortsatt i kontakt med dem. Førsteinntrykket deres av øya var positivt. Det er ikke vanskelig å forstå da bygningene er laget av betong og har metalltak. Dette er absolutt en forbedring fra de små gjørme- og bambushusene de har bodd i de siste tre årene.

Hvorfor er Leger Uten Grenser bekymret for flyttingen av flyktningene til øya Bhasar Chan?

– Fra et medisinsk perspektiv er vi veldig bekymret. Vi vet at grunnleggende helsetjenester blir tilbudt av lokale frivillige organisasjoner, men så vidt vi vet er sekundære helsetjenester og spesialisthelsetjenester ikke tilgjengelige. Vi vet ikke hvordan pasienter som trenger akuttmedisinsk behandling vil bli henvist til sykehus fra øya, med tanke på at det er en tre-timers lang båttur til fastlandet.

Det har vært veldig lite diskusjon med helsetilbyderne i leirene, og med flyktningene selv, om hvordan tilgang til helsehjelp kan sikres på øya. Vi jobber for å etablere et henvisningssystem for å sikre at våre tidligere pasienter som lider av kroniske sykdommer, og som er avhengige av kontinuerlig oppfølging og medisiner, fortsatt kan få tilgang på dette. 

Bhasan-Char-situasjonen er bare en av flere tegn på forverringen av levekårene i flyktningleirene i Bangladesh. Det er bare en av mange store utfordringer Rohingya-flyktningene har stått overfor i flere tiår, som inkluderer statssanksjonert vold, forfølgelse, diskriminering, og fratagelse av deres grunnleggende rettigheter.

De politiske tiltakene som forsøker å begrense flyktningenes muligheter, og holde dem fanget i leirene, vil fortsette frem til en langsiktig løsning er på plass. Dette vil forlenge den «midlertidige» og lite bærekraftige situasjonen rohingyaene nå befinner seg i.  

Les mer om vårt arbeid i Bangladesh.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.