– Vi var en gruppe på rundt ti kvinner, mange med barn. Alle skrek og gråt. Vi klarte ikke å klatre over gjerdet, og brannen kom bare nærmere og nærmere. Vi prøvde å komme oss ut gjennom et hull under et toalett ved gjerdet, men bare de minste barna kom seg gjennom. Jeg fikk ideen om å putte skoene mine på hendene mine slik at jeg klarte å spre piggtrådene slik at vi endelig kom oss vekk, forteller *Fatima, en av de som måtte flykte fra brannen. 

Sammen med nesten 900.0000 andre rohingya-flyktninger bor hun på et område som i dag rommer verdens største flyktningleir. Allerede før brannen var forholdene forferdelige og behovene store.

Fanget mellom piggtrådgjerdene og flammene 

Når brannen nærmet seg ble mange fanget mellom flammene og gjerdene som omringer store deler av leirene.  

– Mange menn klarte å klatre over gjerdene, og noen prøvde å hjelpe kvinnelige slektninger, men det var veldig vanskelig for de fleste av oss. I tillegg satte klærne våre seg fast i gjerdet, forteller hun.  

Etter at de kom seg over gjerdet hadde flere mistet flere klesplagg og følte seg veldig ukomfortable.  

Leger Uten Grenser klinikk nedbrent

*Fatima er en av flyktningene som jobber frivillig på Balukhali-klinikken vår som ble fullstendig ødelagt av brannen.  

– Jeg var på klinikken rundt halv tre på ettermiddagen da vi først skjønte at det var en brann i leiren. Men da var den fortsatt langt unna. Når brannen begynte å nærme seg ble jeg veldig redd og til slutt dro vi fra klinikken etter at vi hørte en eksplosjon. Jeg hørte mange barn som gråt og ropte etter mødrene sine.  

– Jeg gikk for å se etter noen av slektningene mine som bor i camp 9, en av områdene i leiren som ble hardest rammet av brannen. Jeg kunne se at huset deres brant. Brannen var veldig nærme og jeg hoppet i et basseng med avløpsvann for å komme meg vekk. 

Minst 15 døde og over 500 skadde 

Svigersøsteren til Fatima, *Begum, var hjemme med søsteren sin og sitt syv år gamle barnebarn da brannen brøt ut i leirene.  

– Først da brannen var langt unna, var vi ikke spesielt redde. Men da brannen kom nærmere ble vi veldig engstelige og alle begynte å løpe i forskjellige retninger, forteller *Begum.  

*Begum klarte å komme seg over gjerdet ved å snike seg under piggtråden. Hun fikk noen mindre skader på ankelen. Fem timer senere møtte hun slektningene sine igjen. Hjemmet deres hadde brent helt ned.  

I løpet av de siste ukene har det vært minst to andre mindre branner i leirene, men denne brannen spredte seg over et veldig stort område og berørte flere leirer. Minst 15 mennesker mistet livet og over 500 personer ble skadet i brannen, ifølge FN.  

Brannen førte også til at 45.000 mennesker mistet hjemmene sine. Flere klinikker og helsesentre ble også ødelagt, inkludert Balukhali-klinikken vår som ga omfattende helsehjelp til over 30.000 mennesker i leiren. Vi behandlet 12 pasienter med brannskader eller andre skader relatert til brannen, noen med piggtrådskader. Balukhali-teamet vårt vil starte opp igjen noen av helsetjenestene våre denne uken.  

Les mer: Vårt arbeid i Bangladesh.  

Arbeidet med å gjenoppbygge de ødelagte hjemmene har begynt

– Nå har vi fått et par bambusstenger, litt plastikk og noen bøtter. Vi håper at vi kan få flere materialer slik at vi kan bygge opp hjemmet vårt igjen, forteller *Begum. Hun er fortsatt sterkt preget av brannen.  

Noen av naboene hennes har også begynt å komme tilbake til der de bodde. De kan ikke la hjemmene sine stå ubebodd for lenge i frykt for at noen fremmede skal ta over dem. Mange av flyktningene bor nå med slektninger i andre deler av leirene.  

FN og andre aktører i leirene har begynt å dele ut nødpakker som inneholder bambus, presenninger og plastikkduker, til de som har mistet hjemme sine slik at de skal kunne bygge midlertidige hjem. Noen har også fått tildelt telt eller har startet gjenoppbygging av provisoriske hus, men andre har ikke råd til bambusstolpene de trenger siden de koster 1.000 taka, som tilsvarer rundt hundre kroner.   

Allerede forverrede levekår i leirene 

– De siste tolv månedene har vi sett at levekårene i leirene har forverret seg kraftig. Denne brannen og ødeleggelsen av tusenvis av hjem viser hvor sårbar flyktningsituasjonen er. De provisoriske husene er en midlertidig løsning, men de tillater ikke at flyktningene får leve et verdig og trygt liv. Det er viktig at myndighetene i Bangladesh og FN-byråene som er ansvarlig for driften av leirene bistår med tilstrekkelige og humane levekår for flyktningene, sier Natalia Torrent, Leger Uten Grensers landrepresentant i Bangladesh.   

Les mer: 100.000 rohingyaer risikerer å bli flyttet til øy uten nok helsehjelp

En annen flyktning, *Syed, så også at hjemmet til familiens hans ble totalt ødelagt. De bodde åtte stykker sammen, men nå har de fordelt seg og bor hos forskjellige slektninger andre steder i leirene.  

– Vi var heldige fordi gjerdet som var i nærheten av hjemmet vårt var i ferd med å bli reparert og akkurat denne dagen var det ikke noe piggtråd der. Derfor kom vi oss enkelt ut av leiren. Nå er gjerdet fikset og oppe igjen, forteller *Syed.  

Syed* forteller videre hvorfor denne brannen påførte så mye stress på flyktningene, og kanskje hvorfor dette preget dem mer enn det hadde preget andre.  

– Brannen brakte meg tilbake til følelsene jeg hadde da vi måtte flykte fra hjembyen vår. Også da ble vi jaget av flammer, på samme måte som vi ble denne dagen, forteller han. 

Les mer: Rohingya-flyktninger i Bangladesh

*Navnene i saken har blitt endret av personvern hensyn.  

Vil du støtte vårt arbeid? Gi en enkeltgave eller bli fast giver.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.