Rohingyaene i Bangladesh – en av vår tids glemte kriser
Foto: Photo: Kate Geraghty/Leger Uten GrenserDet er fem år siden det myanmarske militæret igangsatte en omfattende voldskampanje mot rohingyaene i Myanmar. Flere enn 750.000 flyktet fra angrepene til Bangladesh. Hva vet du om rohingyaene?
Rohingyaene er verdens største statsløse folkegruppe, noe som betyr betyr at de ikke har statsborgerskap noe sted. De fleste er muslimer og har i århundrer levd i det hovedsakelig buddhistiske Myanmar, i delstaten Rakhine. Etter å ha blitt utsatt for gjentatte voldskampanjer siden 1962 og nektet grunnleggende rettigheter, bor nå nesten én million rohingyaer i verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar, Bangladesh.
Her kan du lese om noe av det som har skjedd med rohingyaene de siste tiårene.
En mørk historie
I 1978 lanserte Myanmar (den gang kalt Burma og styrt av militæret) «Operasjon Dragekonge». Først ble rohingyaenes nasjonale ID-kort konfiskert. Senere ble 200.000 rohingyaer fordrevet med vold til Bangladesh. Militæret tillot senere rohingyaer å returnere til Burma, men mange hadde ikke lenger ID-kortene sine. De ble nå ansett som utlendinger.
I 1982 vedtok Burma en ny statsborgerskapslov som anerkjenner 135 etniske grupper i landet. Rohingyaene, med en befolkning på rundt én million, var imidlertid ikke på listen og ble dermed en statsløs folkegruppe.
I 1991 hadde Burma fått det nye navnet Myanmar, og militæret startet «Operasjon ren og vakker nasjon «. Rohingyaer ble utsatt for henrettelser, overgrep, seksuell vold, tvangsarbeid, ekteskapsrestriksjoner, landbeslag og riving av hjemmene sine. I 1992 hadde flere enn 250.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh. Regjeringene i Bangladesh og Myanmar signerte en avtale om å returnere flyktninger. Senere samme år begynte tvangsutsendelser fra Bangladesh, til tross for protester fra det internasjonale samfunnet. De fleste flyktningene ble returnert til Myanmar innen utgangen av 1996.
I 2012 brøt det ut vold mellom buddhistiske og muslimske samfunn i Myanmar. Hundrevis av mennesker ble drept, nabolag ble jevnet med jorden, og religiøse bygninger ble ødelagt. Overlevende ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine, og ble senere segregert i leire der 140.000 mennesker fortsatt lever i dag.
Rohingyaene reagerte i økende grad på årevis med vold, juridiske restriksjoner og rasistiske hatytringer. Mange flyktet til andre land, og i 2016 ble en væpnet gruppe dannet av en minoritet av rohingyaene.
I august 2017 førte det myanmarske militæret den største målrettede voldskampanjen mot rohingyaer i moderne historie, angivelig som gjengjeldelse for et angrep fra den væpnede rohingyagruppen. Etter denne voldelige kampanjen dokumenterte Leger Uten Grenser 6700 dødsfall blant rohingyaene. Flere enn 750.000 mennesker ble tvunget på flukt. Bangladesh ble det største vertslandet, men fordi rohingyaene er statsløse, ble de heller ikke gitt flyktningstatus.
Hva er situasjonen i dag?
I dag er rundt 600.000 rohingyaer igjen i Myanmar. Enten de befinner seg i leirereller bor i landsbyer rundt i Rakhine, har de begrenset bevegelsesfrihet, og de er nektet tilgang til arbeid, utdanning og helsetjenester.
Flere hundre tusen lever som statsløse i Malaysia, India og Pakistan. Flere enn 900.000 rohingyaer bor i flyktningleirer i Cox’s Bazar i Bangladesh. De har ikke lov til å jobbe eller få en formell utdanning, og er avhengig av humanitær hjelp for å få dekket grunnleggende behov. Det er knyttet stor usikkerhet til deres egen fremtid og fremtiden til barna deres.
I leirene i Cox’s Bazar er levekårene prekære. Folk opplever utilstrekkelig tilgang til rent vann, sanitærtjenester, helsetjenester og husly, noe som påvirker deres evne til å leve i verdighet og trygghet. Skabb – en hudparasitt som sprer seg raskt i de trange og uhygieniske forholdene i leiren – er på de høyeste nivåene som er registrert på over tre år.
Slik jobber Leger Uten Grenser
Leger Uten Grenser støtter helsearbeidet til bangladeshiske myndigheter og driver ni helseklinikker i Cox’s Bazar. Vi jobber med installasjon og vedlikehold av et nettverk av vannpumper.
I Myanmar fortsetter vi å gi rohingyaer som forblir i Rakhine-delstaten grunnleggende helsehjelp, inkludert psykisk helsehjelp og henvisninger til akuttbehandling og spesialisert behandling.
Les mer om arbeidet vårt i Bangladesh og Myanmar.
*Toppbilde: To rohingya-kvinner står i matkø i en av leirene i Cox’s Bazaar. Bildet er fra 2018. Foto: Kate Geraghty/Leger Uten Grenser
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.