Utvikling av vaksiner og medisiner

Foto: Leger Uten Grenser

Utvikling av vaksiner og medisiner


Millioner av mennesker lider eller dør fordi de ikke får livreddende medisiner og vaksiner.

Hjem > Helse > Utvikling av vaksiner og medisiner
22.04.2020 | Oppdatert 17.11.2022
        

Flere av sykdommene vi jobber med rammer ofte mennesker i fattige deler av verden, og ofte er de ikke en lukrativ nok gruppe for den profitterende legemiddelindustrien. Flere livreddende medisiner og vaksiner kan være patentbeskyttet, noe som hindrer konkurranse og prisnedgang.

Det er også flere sykdommer det ikke finnes gode nok medisiner mot, eller en vaksine. Derfor jobber vi med å sette dette på dagsorden, og vi er også med på å teste og utvikle medisiner og vaksiner gjennom arbeidet vårt i felt og forskingssentrene våre. 

Kjøp en julegave som redder liv

Visste du at en meslingvaksine kun koster 4 kroner? Kjøp julegave fra oss og bidra samtidig til at de som trenger det mest får livreddende vaksiner.

Kjøp julegave »

Lavinntekts-land: nedprioritert i korona-kampen

En rekke legemiddelselskaper jobbet med å forske og utvikle vaksiner mot covid-19. Under pandemien ble det satt i gang flere internasjonale initiativer hvor hensikten var en rettferdig og lik fordeling av covid-19-vaksiner. Likevel inngikk USA, Storbritannia og EU-landene egne avtaler med vaksineselskapene for å sikre beskyttelse i egen befolkning. Samtidig har kun 21,3 prosent i lavinntektsland mottatt sitt første stikk (september 2022). 

Ved å hegne om patentene sine og ikke dele teknologi, har selskaper som Pfizer/BioNTech og Moderna monopol på produksjonen. I praksis betyr det blant annet at det afrikanske kontinentet går glipp av mange millioner vaksiner som kunne blitt produsert på under ett år.
Det er på høy tid at verden begynner å handle i tråd med Verdens Helseorganisasjons (WHO) folkehelsekrav om å sikre vaksiner til risikogrupper og helsepersonell i alle land.

Les mer: Afrikanske land må få tilgang til riktige vaksiner mot ulike virusvarianter

 Mer om patentbeskyttelse og generisk produksjon videre i artikkelen

For flere år siden kom endelig to nye medisiner på markedet (Bedaquiline og Delamanid) for å behandle multiresistent tuberkulose. Likevel blir de færreste behandlet med disse medisinene.
Foto: Alessandro Penso/MAPS

 

Hva er patentbeskyttelse?

Et patent er en beskyttelse av en teknisk nyvinning. Når et legemiddelselskap har patent på en medisin eller vaksine kan ingen andre selskaper produsere eller importere den type medisiner eller vaksiner i de landene patentbeskyttelsen gjelder.

Det betyr at det legemiddelselskapet som har patentbeskyttelse selv kan sette prisen på varen, ettersom det ikke er noen konkurranse fra andre aktører.

Patentbeskyttelse må stort sett søkes om og bli godkjent i hvert enkelt land, eller ved et regionalt patentkontor som Det europeiske patentkontoret. Det finnes derfor ingen «verdenspatent» som er gjeldende over hele verden. Enkelte medisiner og vaksiner er patentbeskyttet i mange land, noe som fører til at mennesker eller landets helsemyndigheter ikke har råd til livreddende medisiner eller vaksiner som kan beskytte mot dødelige sykdommer. Dette gjelder blant annet en vaksine mot lungebetennelse og effektiv tuberkulosemedisin. 

I tillegg til at vi ofte går hardt ut mot noen de mest profitterende legemiddelselskapene for å få billigere medisiner og vaksiner, har vi også tatt legemiddelselskaper til retten for å forsøke å oppheve patentbeskyttelsen på et legemiddel. 

Patentbeskyttelse på medisiner eller vaksiner betyr at ingen andre legemiddelselskaper kan produsere generiske versjoner i det landet patentbeskyttelsen gjelder. Patentbeskyttelse hindrer konkurranse i produksjon og dermed også prisnedgang.

Hva er generiske medisiner? 

Generiske medisiner og vaksiner er enklere forklart som kopimedisiner, men godkjente generiske legemidler er like gode som originale.

Artikkelen fortsetter under bildet

I 2018 vaksinerte vi tusenvis av barn mot ulike sykdommer i flyktningleirer på de greske øyene. Her får en ung gutt vaksine mot lungebetennelse. Foto: Anna Pantelia / Leger Uten Grenser

 

Alt for lenge for høy pris på effektiv tuberkulosemedisin

Før covid-19 var tuberkulose verdens mest dødelige infeksjonssykdom, etterfulgt av hivs/aids og malaria. De siste 25 årene har malariadødsfall blitt redusert til en fjerdedel og hivdødsfall halvert, mens det har skjedd altfor lite i kampen mot tuberkulose. 
På tross av at rundt 1,5 millioner mennesker dør hvert år av sykdommen, har tuberkulose blitt nedprioritert når det kommer til forskning og utvikling av bedre diagnostiske verktøy og bedre medisiner. Dette er særlig tilfelle når det kommer til multiresistent tuberkulose (MDR-TB).

Kun tre nye medisiner mot tuberkulose er blitt utviklet de siste 50 årene. Disse er bedaquiline, delamanid og pretomanid.

Den tidligere anbefale behandlingen innebar at pasientene måtte ta opp til 20 piller daglig i to år, i tillegg til smertefulle injeksjoner med alvorlige bivirkninger. Alt fra psykose til vedvarende kvalme til døvhet.

Medisiner som bedaquiline har imidlertid vist seg å være svært effektive, også for personer med multiresistent tuberkulose: I oktober 2019 rapporterte Leger Uten Grenser om at behandlinger som inkluderer denne medisinen er effektive i 72 prosent av tilfellene. Lenge var imidlertid prisen på medisinen altfor høy – faktisk det dobbelte av hva Leger Uten Grenser anbefaler. Kun en brøkdel av de som hadde behov for den, hadde råd til den. 

Les mer: Vårt arbeid med tuberkulose 

Artikkelen fortsetter under bildet

Leger Uten Grenser demonstrerte i flere land for å protestere mot de høye prisene for den livreddende tuberkulose-medisinen. Her fra en protest i Sør-Afrika. 
Foto: Leger Uten Grenser 

 

Folkelig engasjement bidro til lavere pris

I juni 2020 tok endelig legemiddelselsapet, Johnson & Johnon, grep å satte ned prisen på medisinen til land som er med i organisasjonen Global Drug Facility (GDF). Dette er en organisasjon som distribuerer tuberkulosemedisiner til lav- og mellominntektsland. Dette er svært gode nyheter, men Leger Uten Grenser mener fremdeles at prisen bør bli enda lavere. Medisinen er også patentbeskyttet i veldig mange land, noe som hindrer konkurranse og prisnedgang.. Patenbeskyttelse betyr at de har enerett til å selge produktet for den prisen de selv vil. Fordi medisinen er utviklet ved hjelp av offentlige midler bør patentbeskyttelsens opphøres og generisk produksjon komme på banen fortest mulig.

120.000 signerte opprop: Kutter endelig prisen på livreddende tuberkulose-medisin

Hvor viktig er generisk produksjon av medisiner? 

India er et av de ledende landene i produksjon av generisk medisin, og over 80 prosent av alle hiv- og tuberkulosemedisinene Leger Uten Grenser bruker, kjøpes fra generisk produksjon i India. 

Artikkelen fortsetter under bildet 

DR Kongo: En gjeng hiv-aktivister i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo jobbet sammen med oss for å forsøke å bryte ned skam og stigma knyttet til hiv.
Foto: Sara Creta / Leger Uten Grenser

 

Generiske hiv-medisiner har reddet millioner av liv 

Da de første hiv-medisinene kom på markedet for over 20 år siden var de patentbeskyttet og altfor dyre for flesteparten av de som trengte dem. Dette skapte et voldsomt engasjement i sivilsamfunnet og i mange afrikanske land hvor mange døde fordi de ikke hadde råd til medisinene. Legemiddelselskapene som produserte medisinene gikk til sak mot Sør-Afrika fordi de startet å importere generiske hiv-medisiner, og dette førte til voldsomme protester. Etter massivt press ga legemiddelindustrien seg, og sivilsamfunnet vant hiv-kampen med generiske medisiner. 

Siden 1999 har prisen på førstelinje-hivmedisiner blitt 99 ganger så billige i pris. 

Glemt fremskritt: HIv-kampen: 15 millioner liv spart 

Artikkelen fortsetter under bildet

En pasient tar medisin på klinikken vår i Kambodsja. De nye medisinene kan kurere hepatitt C-pasienter på bare noen måneder, og bare i 2018 fikk flere enn 8000 hepatitt C-pasienter behandling
av Leger Uten Grenser i Kambodsja. Foto: Todd Brown

 

Generiske hepatitt C-medisiner har kurert millioner av mennesker 

Uten behandling kan hepatitt C føre til leversvikt og død, og i 2019 døde rundt 300.000 mennesker av hepatitt C-relaterte lidelser, ifølge Verdens helseorganisasjon.   

Hepatitt C-medisinen, sofosbuvir, i kombinasjon med andre medisiner, kurerer pasienter på rundt 12 uker. Men den amerikanske legemiddelgiganten Gilead, som produserte medisinen, satte absurde høye priser, noe som gjorde at mange land lenge ikke hadde råd til å behandle alle som er syke. Dette var også tilfelle for land i Europa. 

Leger Uten Grenser klaget derfor inn patentet sammen med andre organisasjoner til Det europeiske patentkontoret i 2017, men dessverre ble klagen avvist.

Sivilsamfunnet og organisasjoner har tidligere også klaget inn Gileads patentbeskyttelse i Argentina, Brasil, Ukraina, Kina og Thailand. 

I dag er det heldigvis generiske medisiner mot hepatitt C i mange land hvor Gilead ikke har patentbeskyttelse, blant annet i Malaysia og i Egypt. Det har også de siste årene åpnet et stort marked for generiske medisiner mot sykdommen i mange av verdens fattigste land.

Glemt fremskritt 2018: Billigere hepatitt-C-medisiner redder liv 

Artikkelen fortsetter under bildet

Awinash får her gratis behandling av Leger Uten Grenser mot kala-azar i India. Før han oppsøkte klinikken vår i Bihar, hadde han brukt mer enn 15.000 rupees hos lokale healere for å bli frisk, uten hell. Kala-azar kan behandles, men krever intravenøs behandling og medisinsk oppfølging.
Foto: Bernat Parera/Leger Uten Grenser

 

Forskning og utvikling av medisiner og vaksiner til fattige land

Et annet stort problem er at legemiddelselskaper ikke utvikler medisiner eller vaksiner som beskytter mot sykdommer som rammer fattige mennesker. Leger Uten Grenser bidrar derfor også til arbeidet med å utvikle medisiner mot sykdommer som kala-azar og sovesyke, samt tuberkulose- og malariabehandling.

Noen ganger er det eneste alternativet å behandle pasienter med gamle, ineffektive og kanskje til og med giftige medisiner. Det er derfor viktig for oss å gjøre det vi kan for at det utvikles bedre medisiner og vaksiner for sykdommer og lidelser som pasientene våre rammes av.

Leger Uten Grenser oppfordrer selskaper og myndigheter i flere land til å finne måter å få ulønnsomme, men nødvendige medisiner i produksjon. Et godt eksempel er en rotavirusvaksine som i desember 2019 ble godkjent for bruk. Den nye vaksinen mot rotavirus tåler varme, er billig, enkel å bruke og er særlig utviklet for bruk i fattige land hvor viruset er utbredt. 

Glemt fremskritt 2019: Ny rotavirusvaksine er billig, effektiv og trygg

Hva gjør Leger Uten Grenser?

I tillegg medisinsk behandling og oppfølging av pasienter, jobber vi aktivt for å sette fokus på tilgang til medisiner og vaksiner. Dette gjelder både å gjøre medisiner og vaksiner billigere i pris slik at helsemyndigheter og humanitære organiasjoner kan kjøpe de inn, men også for å utvikle nye medisiner mot sykdommer som rammer pasientene våre i felt. 

Les mer på MSF.org: Slik jobber vi med tilgang til medisiner og vaksiner

Vi produserer også viktig forskning basert på erfaringer felt.

Les mer på MSF.org: Medisinsk forskning og publikasjoner

Drugs For Neglected Diseases initiative (DNDi)

Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi) ble startet av blant annet Leger Uten Grenser i 2003, somt ble delfinansiert gjennom Fredsprispengene fra 1999. 

DNDi er en selvstendig organisasjon som utvikler medisiner mot sykdommer som rammer fattige mennesker, fordi denne gruppen ofte blir oversett av den kommersielle legemiddelindustrien når de utvikler nye medisiner. Dette på tross av sykdommene rammer millioner av mennesker hvert år. DNDi har blant annet utviklet medisiner til å behandle pasienter mot sovesyke, og det forskes på sykdommer som blant annet chagas, kala-azar og malaria. Siden 2003 har DNDi utviklet 12 behandlinger mot ulike neglisjerte sykdommer. 

Leger Uten Grenser samarbeider tett med DNDi, støtter organisasjonen med midler og sitter i styret. 

Gå til DNDi sin offisielle nettside

Epicentre forskningssentre

Epicentre ligger i Paris og ble opprettet av Leger Uten Grenser i 1986 slik at vi kunne knytte epidemiologisk ekspertise og feltarbeidet vårt tettere sammen. Epicentre har også forskningssentre i Uganda og i Niger.

I 2017 testet Epicentre en ny vaksine mot rotavirus i Niger med svært vellykkede resultater.

Epicentre jobber blant annet med medisinsk forskning og utvikling av medisiner, vaksiner og behandlingsformer, samt opplæring av epidemiologisk håndtering i krisesituasjoner for humanitærarbeidere.

Epicenter er primært finansiert av Leger Uten Grenser, men får også støtte av blant annet Action contre la Faim, ALIMA, ANRS, DNDi, Kavlifondet, London School of Hygiene and Tropical Medicine, Save the Children Fund, Sidaction, Verdens helseorganisasjon og UnitAid. 

Gå til Epicentre sin internasjonale nettside

En sykepleier tester en liten jente for malaria gjennom en rask blodprøve fra en våre mobile klinikker i El Fahser i Sudan. Malaria-medisin er billig og effektiv, og har spart millioner av liv.  Foto: Igor Barbero / Leger Uten Grenser 
 VI JOBBER MED TILGANG TIL MEDISINER FOR 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen