Utvikling av vaksiner og medisiner

Foto: Leger Uten Grenser

Utvikling av vaksiner og medisiner


Millioner av mennesker lider eller dør fordi de ikke får livreddende medisiner og vaksiner.

Hjem > Helse > Utvikling av vaksiner og medisiner
22.04.2020 | Oppdatert 18.06.2020
        

Flere av sykdommene Leger Uten Grenser jobber med rammer ofte mennesker i fattige deler av verden, og ofte er de ikke en lukrativ nok gruppe for den profitterende legemiddelindustrien. Flere livreddende medisiner og vaksiner kan være patentbeskyttet, noe som hindrer konkurranse og prisnedgang. Det er også flere sykdommer det ikke finnes gode nok medisiner mot, eller en vaksine. Leger Uten Grenser jobber derfor daglig med å sette dette på dagsorden, og vi er også med på å teste og utvikle medisiner og vaksiner gjennom arbeidet vårt i felt og gjennom forskingssentrene våre. 

Artikkelen fortsetter under bildet 

For flere år siden kom endelig to nye medisiner på markedet (Bedaquiline og Delamanid) for å behandle multiresistent tuberkulose. Likevel blir de færreste behandlet med disse medisinene. Den gamle behandlingen, som fortsatt brukes, innebærer tusenvis av piller og ofte smertefulle injeksjoner med flere bivirkninger, og den kurerer kun halvparten av pasientene. Foto: Alessandro Penso/MAPS

 

Hva er patentbeskyttelse?

Et patent er en beskyttelse av en teknisk nyvinning. Når et legemiddelselskap har patent på en medisin eller vaksine kan ingen andre selskaper produsere eller importere den type medisiner eller vaksiner i de landene patentbeskyttelsen gjelder. Det betyr at det legemiddelselskapet som har patentbeskyttelse selv kan sette prisen på varen, ettersom det ikke er noen konkurranse fra andre aktører. Patentbeskyttelse må stort sett søkes om og bli godkjent i hvert enkelt land, eller ved et regionalt patentkontor som Det europeiske patentkontoret. Det finnes derfor ingen «verdenspatent» som er gjeldende over hele verden. Enkelte medisiner og vaksiner er patentbeskyttet i mange land, noe som fører til at mennesker ikke har råd til livreddende medisiner eller vaksiner som kan beskytte mot dødelige sykdommer. Dette gjelder blant annet en vaksine mot lungebetennelse. 

I tillegg til at vi ofte går hardt ut mot noen de mest profitterende legemiddelselskapene for å få billigere medisiner og vaksiner, har vi også tatt legemiddelselskaper til retten for å forsøke å oppheve patentbeskyttelsen på et legemiddel. 

Patentbeskyttelse på medisiner eller vaksiner betyr at ingen andre legemiddelselskaper kan produsere generiske versjoner i det landet patentbeskyttelsen gjelder. Patentbeskyttelse hindrer konkurranse i produksjon og dermed også prisnedgang.

Hva er generiske medisiner? 

Generiske medisiner og vaksiner er enklere forklart som kopimedisiner, men godkjente generiske legemidler er like gode som originale.

Artikkelen fortsetter under bildet

I 2018 vaksinerte vi tusenvis av barn mot ulike sykdommer i flyktningleirer på de greske øyene. Her får en ung gutt vaksine mot lungebetennelse. Foto: Anna Pantelia / Leger Uten Grenser

 

Livreddende vaksine – for dyr for en fjerdedel av land i verden

I 2017 døde over 800.000 barn av lungebetennelse. Den beste måten å beskytte barn mot den dødelige sykdommen på er gjennom vaksinering. Lungebetennelsesvaksinen ble frem til slutten av 2019 kun produsert av legemiddelselskapene GlaxoSmithKleine og Pfizer. De to selskapene har lenge hatt monopol på vaksinen i mange land og kan sette prisen så høyt de vil. Så dyr at nesten en fjerdedel av land i verden ikke har har hatt råd til å kjøpe den innTil sammen har de to legemiddelselskapene tjent over 42 milliarder dollar på vaksinen mellom 2009 og 2018.

Leger Uten Grenser har vært med på å klage inn patentet i Sør-Korea og i India. I Sør-Korea fikk de beholde pantentet, mens i India ligger patentavgjørelsen til New Delhi High Court fremdeles, fordi høringen har blitt utsatt flere ganger. 

Nylig kom det en ny vaksineprodusert av Serum Institute of India, som ble godkjent 19. desember 2019 av Verdens helseorganisasjon. De har tidligere sagt at de planlegger å selge vaksinen for rundt 50 kroner per barn til vaksinealliansen Gavi og de fattigste landene, og ikke for mer enn 100 kroner i middelinntektsland. Det betyr at langt flere barn endelig kan få beskyttelse mot den dødelige sykdommen i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under bildet

En sykepleier tester en liten jente for malaria gjennom en rask blodprøve fra en våre mobile klinikker i El Fahser i Sudan. Det er svært enkel behandling for å bli frisk fra malaria, men man må få helsehjelp i tide.
Malaria-medisin er billig og effektiv og har spart millioner av liv.  Foto: Igor Barbero / Leger Uten Grenser 

 

Absurd høy pris på effektiv tuberkulosemedisin

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen i verden som tar flest liv, etterfulgt av hivs/aids og malaria. De siste 25 årene har malariadødsfall blitt redusert til en fjerdedel og hivdødsfall halvert, mens antall tuberkulosedødsfall står på stedet hvil og resistens øker.
På tross av at 1,7 millioner mennesker dør hvert år av sykdommen, har tuberkulose blitt nedprioritert når det kommer til forskning og utvikling av bedre diagnostiske verktøy og bedre medisiner. Dette er særlig tilfelle når det kommer til multiresistent tuberkulose (MDR-TB).

Kun tre nye medisiner mot tuberkulose er blitt utviklet de siste 50 årene. Disse er bedaquiline, delamanid og pretomanid.

Den tidligere anbefale behandlingen innebar at pasientene måtte ta opp til 20 piller daglig i to år, i tillegg til smertefulle injeksjoner med alvorlige bivirkninger. Alt fra psykose til vedvarende kvalme til døvhet.

Medisiner som bedaquiline har imidlertid vist seg å være svært effektive, også for personer med multiresistent tuberkulose: I oktober 2019 rapporterte Leger Uten Grenser om at behandlinger som inkluderer denne medisinen er effektive i 72 prosent av tilfellene. I dag er imidlertid prisen på medisinen altfor høy – faktisk det dobbelte av hva Leger Uten Grenser anbefaler. Kun 20 prosent av de som har behov for den, har råd til den. 

Det er fordi legemiddelselskapet Johnson & Johnson har patent på medisinen i mange land, noe som betyr at de har enerett til å selge produktet for den prisen de selv vil. Vi krever at Johnson & Johnson både setter ned prisen og gjør den livreddende medisinen tilgjengelig for alle som trenger den, spesielt ettersom medisinen er utviklet med offentlige midler.

Glemt krise 2018: Tuberkulose i Øst-Europa og Sentral-Asia

Hvor viktig er generisk produksjon av medisiner? 

India er et av de ledende landene i produksjon av generisk medisin, og over 80 prosent av alle hiv- og tuberkulosemedisinene Leger Uten Grenser bruker, kjøpes fra generisk produksjon i India. 

Artikkelen fortsetter under bildet 

DR Kongo: En gjeng hiv-aktivister i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo jobbet sammen med oss for å forsøke å bryte ned skam og stigma knyttet til hiv.
I tillegg til hivtesting og behandling av hiv/aids jobber vi i Kinshasa med helseinformasjonsarbeid spesielt rettet mot ungdom. Foto: Sara Creta / Leger Uten Grenser

 

Generiske hiv-medisiner har reddet 20 millioner liv 

Da de første hivmedisinene kom på markedet for over 20 år siden var de patentbeskyttet og altfor dyre for flesteparten av de som trengte dem. Dette skapte et voldsomt engasjement i sivilsamfunnet og i mange afrikanske land hvor mange døde fordi de ikke hadde råd til medisinene. Legemiddelselskapene som produserte medisinene gikk til sak mot Sør-Afrika fordi de startet å importere generiske hiv-medisiner, og dette førte til voldsomme protester. Etter massivt press ga legemiddelindustrien seg, og sivilsamfunnet vant hiv-kampen med generiske medisiner. 

Siden 1999 har prisen på førstelinje-hivmedisiner gått ned med 99 prosent. 

Glemt fremskritt: Dobbelt så mange i hivbehandling

Artikkelen fortsetter under bildet

En pasient tar medisin på klinikken vår i Kambodsja. De nye medisinene kan kurere hepatitt C-pasienter på bare noen måneder, og bare i 2018 fikk flere enn 8000 hepatitt C-pasienter behandling
av Leger Uten Grenser i Kambodsja. Foto: Todd Brown

 

Hepatitt C-medisiner har kurert millioner av mennesker 

Hepatitt C-medisinen, sofosbuvir, i kombinasjon med andre medisiner, kurerer pasienter på rundt 12 uker. Men den amerikanske legemiddelgiganten Gilead, som produserer medisinen, satte absurde høye priser, noe som gjorde at mange land ikke hadde råd til å behandle alle som er syke.

Uten behandling kan hepatitt C føre til leversvikt og død. Rundt 400.000 mennesker dør hvert år av hepatitt C-relaterte lidelser, ifølge Verdens helseorganisasjon. Men prisen har i flere land vært så høy at de kun har behandlet de aller sykeste pasientene. Selv i Europa har dette vært et problem, hvor Gilead har krevd opp til 43.000 euro for behandling av en pasient. 

Leger Uten Grenser klaget derfor inn patentet sammen med andre organisasjoner til Det europeiske patentkontoret i 2017, men dessverre ble klagen avvist og Gilead fikk beholde sitt monopol i Europa. 

Sivilsamfunnet og organisasjoner har tidligere klaget inn Gileads patentbeskyttelse i Argentina, Brasil, Ukraina, Kina og Thailand. 

I dag er det heldigvis generiske medisiner mot hepatitt C i mange land hvor Gilead ikke har patentbeskyttelse, blant annet i Malaysia og i Egypt. Det har også de siste årene åpnet et stort marked for generiske medisiner mot sykdommen i mange av verdens fattigste land.

Glemt fremskritt 2018: Billigere hepatitt-C-medisiner redder liv 

Artikkelen fortsetter under bildet

Awinash får her gratis behandling av Leger Uten Grenser mot kala-azar i India. Før han oppsøkte klinikken vår i Bihar, hadde han brukt mer enn 15.000 rupees hos lokale healere for å bli frisk, uten hell. Kala-azar kan behandles, men krever intravenøs behandling og medisinsk oppfølging. Foto: Bernat Parera/Leger Uten Grenser

 

Forskning og utvikling av medisiner og vaksiner til fattige land

Et annet stort problem er at legemiddelselskaper ikke utvikler nok medisiner eller vaksiner som beskytter mot sykdommer som rammer fattige mennesker. Leger Uten Grenser er derfor også med på å forske, teste og videreutvikle medisiner og vaksiner mot glemte sykdommer som kala-azar og sovesyke, samt å utvikle blant annet tuberkulose- og malariabehandling.

Noen ganger er det eneste alternativet å behandle pasienter med gamle, ineffektive og kanskje til og med giftige medisiner. Det er derfor viktig for oss å gjøre det vi kan for at det utvikles bedre medisiner og vaksiner for sykdommer og lidelser som pasientene våre rammes av.

Leger Uten Grenser oppfordrer selskaper og myndigheter i flere land til å finne måter å få ulønnsomme, men nødvendige medisiner i produksjon. Et godt eksempel er en rotavirusvaksine som i desember 2019 ble godkjent for bruk. Den nye vaksinen mot rotavirus tåler varme, er billig, enkel å bruke og er særlig utviklet for bruk i fattige land hvor viruset er utbredt.

Glemt fremskritt 2019: Ny rotavirusvaksine er billig, effektiv og trygg

Hva gjør Leger Uten Grenser?

I tillegg medisinsk behandling og oppfølging av pasienter, jobber vi aktivt for å sette fokus på tilgang til medisiner og vaksiner. Dette gjelder både å gjøre medisiner og vaksiner billigere i pris slik at helsemyndigheter og humanitære organiasjoner kan kjøpe de inn, men også for å utvikle nye medisiner mot sykdommer som rammer pasientene våre i felt. 

Les mer på MSF.org: Slik jobber vi med tilgang til medisiner og vaksiner

Vi produserer også viktig forskning basert på erfaringer felt.

Les mer på MSF.org: Medisinsk forskning og publikasjoner

Drugs For Neglected Diseases initiative (DNDi)

I 1999 satte Leger Uten Grenser sammen et team av eksperter for å forske og utvikle nye medisiner og vaksiner gjennom initiativet Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi).

DNDi utvikler medisiner til sykdommer som rammer fattige mennesker, fordi denne gruppen ofte blir oversett av den kommersielle legemiddelindustrien når de utvikler nye medisiner og vaksiner. Her har det blant annet blitt utviklet medisiner til å behandle pasienter mot sovesyke og det forskes på sykdommer som blant annet chagas, kala-azar og malaria.

Gå til DNDi sin offisielle nettside

Epicentre forskningssentre

Epicentre ligger i Paris og ble opprettet av Leger Uten Grenser i 1986 slik at vi kunne knytte epidemiologisk ekspertise og feltarbeidet vårt tettere sammen. Epicentre har også forskningssentre i Uganda og i Niger.

I 2017 testet Epicentre en ny vaksine mot rotavirus i Niger med svært vellykkede resultater.

Epicentre jobber blant annet med medisinsk forskning og utvikling av medisiner, vaksiner og behandlingsformer, samt opplæring av epidemiologisk håndtering i krisesituasjoner for humanitærarbeidere.

Epicenter er primært finansiert av Leger Uten Grenser, men får støtte av Action contre la Faim, ALIMA, ANRS, DNDi, Kavlifondet, London School of Hygiene and Tropical Medicine, Save the Children Fund, Sidaction, Verdens helseorganisasjon og UnitAid. 

Gå til Epicentre sin internasjonale nettside

 VI JOBBER MED TILGANG TIL MEDISINER FOR 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen