Koronaviruset og -pandemien

Foto: Shutterstock

Koronaviruset og -pandemien


Covid-19-viruset (koronaviruset) er et nytt, smittsomt virus som på kort tid har spredd seg til å bli en pandemi, og som rammer flere enn 200 land i verden.   

Hjem > Sykdommer > Koronaviruset og -pandemien
19.03.2020 | Oppdatert 30.03.2020
        

Dette vi vet så langt om korona-viruset 

I motsetning til influensa finnes det ingen man vet at har immunitet, ingen vaksine, ingen spesifikk behandling og man antar at alle kan rammes. I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet som en pandemi, med smittede i rundt 200 land.  

 Det er om lag 35 vaksiner i en såkalt studiefase, men for at man skal få klar en vaksine og gjøre den tilgjengelig for store befolkningsgrupper i verden, regner eksperter med at det vil ta opptil 12-18 måneder.    

 Dødeligheten på viruset ligger i dag på rundt én prosent. Det er likevel vanskelig å estimere dette eksakt fordi man kun kan basere det på registrerte tilfeller under det pågående utbruddet.   

Risiko for utbrudd: Evakuer flyktninger og migranter fra Lesvos nå!

Hvilke utfordringer har vi med koronavirset og -pandemien?   

Vi vet at også at noen av de som bærer viruset kan smitte andre, selv om vedkommende ikke har utviklet symptomer – eller ikke får tydelige symptomer. Rundt 80 % av mennesker som blir rammet vil utvikle milde former for symptomer, noe som gjør det vanskelig å identifisere og isolere pasienter raskt.  Riktig diagnose krever laboratorier og medisinsk kapasitet som ikke alle sykehus har tilgjengelig. Det er derfor ikke overaskende at det har vært umulig å unngå spredning av viruset, og at viruset har blitt oppdaget i flere enn 100 land i dag.

Korona-pandemien er også annerledes enn epidemier Leger Uten Grenser har jobbet med tidligere, som meslinger, kolera eller ebola. Det er sykdommer som vi de siste tiårene har opparbeidet lang erfaring og ekspertise på. Covid-19 er et nytt virus, som derfor er ukjent for oss og hvor det fremdeles er mye man ikke vet.   

Det er også estimert at 15-20 % av pasientene med Covid-19 vil måtte bli innlagt på sykehus. Seks % regner man med vil kreve intensiv behandling for en periode mellom tre og seks uker. Dette kan fort føre til at helsevesener blir overbelastet. Det skjedde i Kina i starten av epidemien, og det som nå er tilfelle i Italia. I midten av mars var det flere enn 1100 pasienter innlagt på intensivbehandling nord i Italia og på tross av at helsesystemet er velfungerende gjør det høye antallet pasienter helsesystemet overveldet.    

Det som dessverre ofte skjer under tilsvarende epidemier er at helsearbeidere er særlig utsatt  for smitte og infeksjon. På én måned ble flere enn 2000 helsearbeidere i Kina smittet med covid-19-viruset og utgjorde da 3,7 prosent av alle som var rammet.   

Følgene av denne pandemien vil trolig også gå utover grunnleggende helsetjenester og andre akutte helsetjenester. Det vil også få konsekvenser for pasienter med andre livstruende sykdommer og for pasienter med kroniske sykdommer. Dette vil være tilfelle i alle land som blir rammet, og kan særlig gå hardt utover land med svakt helsevesen.   

Korona-pandemien: Dette gjør vi, slik forbereder vi oss og dette bekymrer vi oss for

Hva tenker du om stengte grenser, karantene og andre drastiske tiltak som blir iverksatt i flere land?   

Selv om vi ikke kan hindre spredning av utbruddet fullstendig, kan de ulike tiltakene vi ser i flere land forhåpentligvis bidra til at spredning går langsommere. I tillegg vil det også kunne bidra til at sykehus ikke må behandle alle på én gang – ved at man reduserer antall pasienter som med akutt behov for behandling blir syke samtildig. Målet er ikke bare å redusere antall tilfeller, men også at spredningen skjer over tid for å unngå at akutt- og intensivbehandling på sykehus blir overbelastet.   

Hva er prioriteringene til Leger Uten Grenser nå?   

Vi vurderer nå fortløpende og prioriteringer i responsen vår varierer fra kontekst til kontekst.   

Vulnerable communities are bracing for impact of COVID-19

I land med svake helsevesen, hvor de allerede sliter med å ivareta de vanlige helsebehovene i befolkningen, er det helt nødvendig å beskytte helsearbeidere og begrense risikoen for spredning. Dette gjelder for eksempel land som Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Jemen, hvor det foreløpig ser ut til at viruset ikke har spredd seg når dette ble skrevet. (11. mars 2020)   

Setter inn forebyggende tiltakt i land med svake helsevesen

Derfor setter vi i gang en rekke forebyggende tiltak. Det innebærer å kartlegge hvilke områder og befolkninger som er i risiko, drive helseinformasjonsarbeid, dele ut såper og gi beskyttelsesutstyr til helsearbeidere. Vi må styrke hygienekontrollen på klinikker og sykehus. Dette er svært viktig for å unngå smitte for pasienter og helsepersonell. I kampen mot covid-19-viruset vil vi bistå på disse områdene i land vi allerede har jobbet i over lang tid. Samtidig vil vi fortsette å behandle pasienter for sykdommer som for eksempel malaria, meslinger og luftveisinfeksjoner.    

Dette arbeidet er nå utfordrende, blant annet på grunn av innreiserestriksjoner i flere land. Det er også utfordrende når mange må sitte i isolasjon eller være i karantene i 14 dager, selv om dette er viktig og nødvendig tiltak for å hindre spredning. Det er vanskelig å sende folk ut på oppdrag, blant annet fordi enkelte flyselskaper ikke er i drift og mange av grensene er stengt. På tross av begrensinger ligger vår styrke i at vi har svært mange nasjonalt ansatte som kan holde prosjektene våre i gang. De utgjør 90 prosent av alle ansatte vi har i felt.  

Støtte til land med robuste, men overbelastede helsesystem

I land hvor helsesystemet er mer robust, men hvor epidemien er særlig aktiv, som i Italia eller Iran, er hovedutfordringen å unngå overfylte sykehus. I disse tilfellene kan Leger Uten Grenser bidra med tilgjengelig personell ved behov. Vi kan også hjelpe til med å dele erfaringer med hvordan man vurderer hvilke pasienter som skal få helsehjelp først, samt prosedyrer for infeksjonskontroll under epidemier. Dette gjør vi nå på fire sykehus i Nord-Italia, og vi har tilbudt iranske myndigheter å støtte med å gi helsehjelp til alvorlig syke pasienter. Et nødhjelpsteam på ni personer er nå på plass i en av de verst rammede provinsene i Iran. I Frankrike hjelper vi myndighetene med å lokalisere og organisere covid-19-tilfeller i sårbare befolkningsgrupper i Paris og områder rundt. I Belgia støtter vi organisasjoner som arbeider med sårbare grupper som hjemløse og papirløse migranter. I Spania gir Leger Uten Grenser råd til helsemyndighetene om hvordan de kan øke kapasiteten på sykehusene, i tillegg til identifisere områder hvor det kan settes opp behandlingssentre. I Hellas har vi utarbeidet en kriseplan i tilfelle viruset bryter ut og sprer seg i flyktningleiren Moria på øya Lesvos.

Korona-viruset: Slik jobber vi i land verden over

Noe av det viktigste i kampen mot covid-19 er å sørge for nok smittevern/beskyttelsesutstyr, særlig masker og hansker som brukes under medisinske undersøkelser. Frykten for å mangle dette utstyret kan føre til at flere land kan monopolisere disse essensielle ressursene. I den spesielle konteksten vi befinner oss i bør slikt utstyr bli fordelt til alle helsearbeidere som potensielt blir eksponert for smitte ut ifra behov – over hele verden.    

Generelt sett krever denne pandemien solidaritet. Ikke bare mellom stater, men på alle nivåer – basert på gjensidig hjelp, samarbeid, åpenhet, fordeling av ressurser i områder som blir rammet og mot de meste sårbare av oss og de som vil ta vare på dem.  

 STEDER VI JOBBER MED KORONAVIRUSET 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen