Den pågående konflikten i fylkene Mayendit og Leer i Sør-Sudan går hardt utover lokalbefolkningen.

Menn, kvinner og barn blir jevnlig tvunget til å flykte fra vold og sliter med å få tilgang til mat, vann og helsehjelp.

De siste ukene har Leger Uten Grensers feltarbeidere observert mange tilfeller av underernæring og har økt beredskapen for å behandle underernærte barn.

• Les mer om situasjonen og vårt arbeid i Sør-Sudan

Folk har mistet alt

– Den ekstreme volden har hatt en alvorlig påvirkning på folkets evne til å dekke sine grunnleggende behov. De har ikke trygt drikkevann, mat, tak over hodet eller helsetjenester, sier Nicolas Peissel, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator.

– Folk har mistet alt og sliter med å overleve.

I januar avdekket Leger Uten Grensers helsearbeidere veldig høye nivåer av underernæring blant barn i områdene Dablual og Mirniyal nord i fylket Mayendit. Et nytt senter ble etablert for å kunne behandle flere pasienter.

Én av fire av pasientene på klinikkene våre som er under fem år, er akutt underernærte. For opptil til 8,1 prosent er situasjonen alvorlig.

– Disse tallene er ekstremt bekymringsfulle, sier Peissel.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Leger Uten Grenser tilbyr behandling

Leger Uten Grenser har reagert på situasjonen med å utvide våre mobile klinikker til å også behandle feilernæring.

På grunn av den anspente sikkerhetssituasjonen i området, er det foreløpig ikke mulig for våre team å åpne et sykehus eller overføre pasienter til andre helsefasiliteter.

Dette ville satt både pasienter og våre ansatte i fare.

Å tilby helsehjelp under slike omstendigheter er en stor utfordring. Det er også en utfordring at folkene i området konstant flytter far sted til sted for å søke trygghet.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Nyayolah og tvillingene ble tvunget på flukt

Nyayolah ankom Leger Uten Grenser klinikk med sine ett år gamle tvillinger, begge underernærte.

– I oktober og november måtte vi flykte og hjemme oss i skogen tre ganger, forteller tvillingmoren.

– Vi lærte oss å lytte etter lyder fra de bevæpnede mennenes biler og stridsvogner, og samlet sammen det lille vi kunne før vi løp av gårde.

Kvinnen forteller at hun løp med tvillingene i armene og sin fire år gamle datter ved siden av seg. Mennene skjøt mot de som ikke kom seg unna.

– Noen ganger så vi folk som falt om mens de løp. Da var de skutt. Folk kastet også fra seg eiendelene sine, fordi de ikke klarte å løpe fort nok.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Nyayolah forteller at de skjulte seg i skogen frem til natten kom, og dro tilbake når soldatene hadde reist.

– Hver gang dette skjedde, kom vi hjem til mindre og mindre. Kuene, geitene og kyllingene var borte. Så ok de avlingene. Til slutt var husene plyndret og brent. 

Noen uker senere bestemte familien seg for å forlate hjemmet sitt og søke tilflukt på en øy i myrområdet. Det tok 17 timer å komme frem, og de overlevde på myrvann og det lille av mat de bar med seg.

Konstant flukt fra vold

– Folk flytter på seg gang på gang for å komme unna volden. De må også flytte for å finne mat, sier Peissel.

– Om de hører om en matutdeling, vil de dra i den retningen. Derfor trenger vi konstant å justere våre medisinske aktiviteter etter hvor menneskene drar.

Framtidsutsiktene de neste månedene er mørke, ifølge Peissel. Den pågående tørkesesongen vil mest sannsynlig gjøre det enda vanskeligere å få ta i mat.

– Om folk ikke kan finne et trygt sted å bo, med tilgang til trygt drikkevann, mat, husly og helsehjelp, er det ikke sannsynlig at situasjonen vil forbedre seg for befolkningen, sier han.