Europeisk politikk fortsetter å kreve liv på Middelhavet
Siden juni i fjor har også over 10.000 mennesker blitt tvunget tilbake til livsfarlige forhold i Libya.
– Reaksjonen fra europeiske regjeringer på den humanitære krisen i Middelhavet og Libya har vært et kappløp mot bunnen, sier sykepleier Sissel Overvoll, som selv har arbeidet på Middelhavet for Leger Uten Grenser.
Dødsfallene, som kunne vært avverget, viser de menneskelige kostnadene av en hensynsløs europeisk migrasjonspolitikk, sier Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE i en felles uttalelse i dag.
– For ett år siden ba vi europeiske myndigheter om å sette folks liv foran politikken. Vi ba om en human respons for å få en slutt på dehumanisering av sårbare mennesker på sjøen i stedet for politisk gevinst. Men ett år senere har den europeiske responsen nådd et skuffende nytt bunnivå, forteller Overvoll.
Les våre siste nyheter fra Middelhavet.
Stand-offs på havet: Den nye normalen
Det er nå ett år siden Italia bestemte seg for å stenge sine havner for humanitære båter og den første politiske «stand-off» på sjøen var et faktum. Siden søk- og redningsbåten Aquarius, som ble operert av SOS MEDITERRANEE i samarbeid med Leger Uten Grenser, ble hindret i å legge til i italienske havner for ett år siden, har slike «stand-offs» i det sentrale Middelhavet blitt den nye normalen, med over 18 tilfeller dokumentert offentlig. Disse «stand-off-ene» utgjør til sammen 140 dager, eller over fire måneder, der 2.443 sårbare menn, kvinner og barn har vært strandet til sjøs mens EU-ledere diskuterte fremtiden deres.
– For et år siden advarte vi mot at den farlige og umenneskelige politikken til sjøs ikke skulle sette presedens. Likevel er det akkurat det som har skjedd, sier Overvoll.
Kriminaliseringen av livreddende arbeid til sjøs påvirker ikke bare humanitære fartøy, men undergraver selve prinsippet om å yte hjelp til personer i nød på sjøen. Kommersielle og militære skip er i økende grad uvillige til å hjelpe de som er i nød på grunn av den høye risikoen for å bli strandet til sjøs og nektet et sikkert sted å gå i land. Kommersielle skip som driver redningsarbeid, er i en ekstremt vanskelig situasjon der de må risikere en «stand-off» eller returnere sårbare mennesker til Libya i strid med folkeretten.
– Denne fastlåste situasjonen blant europeiske land og deres manglende evne til å sette menneskeliv først, er bare enda mer sjokkerende i dag ettersom kampene fortsetter i Tripoli, forklarer Overvoll.
Les mer om vårt arbeid på Middelhavet.
Tvunget tilbake til vold
Bare de siste seks ukene har det vært en økning i antall mennesker som har forsøkt å flykte fra Libya, med over 3.800 mennesker som har gått om bord i usikre båter på Middelhavet. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre organisasjoner som Leger Uten Grenser har bedt om evakuering av flyktninger og migranter ut av Libya siden konflikten startet. Likevel er virkeligheten at for hver person som har blitt evakuert eller flyttet i år, har mer enn dobbelt så mange blitt tvunget tilbake til Libya av den libyske kystvakten. Europeiske ledere støtter disse returene og vet nøyaktig hvilken utnyttelse, tortur, seksuell vold og vilkårlig internering disse menneskene blir utsatt for i Libya.
– Mangelen på humanitære fartøy i det sentrale Middelhavet i denne perioden bør bevise at påstandene om en ”pull factor” er grunnløse. Virkeligheten er at selv med færre og færre humanitære fartøy til sjøs, vil folk med få alternativer fortsette å gjennomføre denne dødelige ferden, uansett risiko. Den eneste forskjellen nå er at det er større sannsynlighet for å dø enn i fjor, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), sier Frédéric Penard, SOS MEDITERRANEEs operasjonssjef.
Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE gjentar oppfordringen til alle EU-land om å:
* Umiddelbart starte opp proaktivt og tilstrekkelig søk- og redningsarbeid for å forhindre unødvendige tap av liv.
* Slutte å straffe frivillige organisasjoner som forsøker å yte livreddende hjelp.
* Trekke tilbake nåværende politisk og materiell støtte til dagens praksis med tvungen retur av flyktninger, asylsøkere og migranter til Libya, noe som fører til at de blir ofre for vilkårlig og umenneskelig internering.
* Etablere bærekraftige, pålitelige og forutsigbare systemer for havner som tilbyr trygge steder hvor overlevende blir behandlet på en human måte, utstyrt med skikkelige tjenester og hvor de kan søke asyl.
Ofte stilte spørsmål og svar om Middelhavet.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Europeisk politikk fortsetter å kreve liv på Middelhavet
Siden juni i fjor har også over 10.000 mennesker blitt tvunget tilbake til livsfarlige forhold i Libya.
– Reaksjonen fra europeiske regjeringer på den humanitære krisen i Middelhavet og Libya har vært et kappløp mot bunnen, sier sykepleier Sissel Overvoll, som selv har arbeidet på Middelhavet for Leger Uten Grenser.
Dødsfallene, som kunne vært avverget, viser de menneskelige kostnadene av en hensynsløs europeisk migrasjonspolitikk, sier Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE i en felles uttalelse i dag.
– For ett år siden ba vi europeiske myndigheter om å sette folks liv foran politikken. Vi ba om en human respons for å få en slutt på dehumanisering av sårbare mennesker på sjøen i stedet for politisk gevinst. Men ett år senere har den europeiske responsen nådd et skuffende nytt bunnivå, forteller Overvoll.
Les våre siste nyheter fra Middelhavet.
Stand-offs på havet: Den nye normalen
Det er nå ett år siden Italia bestemte seg for å stenge sine havner for humanitære båter og den første politiske «stand-off» på sjøen var et faktum. Siden søk- og redningsbåten Aquarius, som ble operert av SOS MEDITERRANEE i samarbeid med Leger Uten Grenser, ble hindret i å legge til i italienske havner for ett år siden, har slike «stand-offs» i det sentrale Middelhavet blitt den nye normalen, med over 18 tilfeller dokumentert offentlig. Disse «stand-off-ene» utgjør til sammen 140 dager, eller over fire måneder, der 2.443 sårbare menn, kvinner og barn har vært strandet til sjøs mens EU-ledere diskuterte fremtiden deres.
– For et år siden advarte vi mot at den farlige og umenneskelige politikken til sjøs ikke skulle sette presedens. Likevel er det akkurat det som har skjedd, sier Overvoll.
Kriminaliseringen av livreddende arbeid til sjøs påvirker ikke bare humanitære fartøy, men undergraver selve prinsippet om å yte hjelp til personer i nød på sjøen. Kommersielle og militære skip er i økende grad uvillige til å hjelpe de som er i nød på grunn av den høye risikoen for å bli strandet til sjøs og nektet et sikkert sted å gå i land. Kommersielle skip som driver redningsarbeid, er i en ekstremt vanskelig situasjon der de må risikere en «stand-off» eller returnere sårbare mennesker til Libya i strid med folkeretten.
– Denne fastlåste situasjonen blant europeiske land og deres manglende evne til å sette menneskeliv først, er bare enda mer sjokkerende i dag ettersom kampene fortsetter i Tripoli, forklarer Overvoll.
Les mer om vårt arbeid på Middelhavet.
Tvunget tilbake til vold
Bare de siste seks ukene har det vært en økning i antall mennesker som har forsøkt å flykte fra Libya, med over 3.800 mennesker som har gått om bord i usikre båter på Middelhavet. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre organisasjoner som Leger Uten Grenser har bedt om evakuering av flyktninger og migranter ut av Libya siden konflikten startet. Likevel er virkeligheten at for hver person som har blitt evakuert eller flyttet i år, har mer enn dobbelt så mange blitt tvunget tilbake til Libya av den libyske kystvakten. Europeiske ledere støtter disse returene og vet nøyaktig hvilken utnyttelse, tortur, seksuell vold og vilkårlig internering disse menneskene blir utsatt for i Libya.
– Mangelen på humanitære fartøy i det sentrale Middelhavet i denne perioden bør bevise at påstandene om en ”pull factor” er grunnløse. Virkeligheten er at selv med færre og færre humanitære fartøy til sjøs, vil folk med få alternativer fortsette å gjennomføre denne dødelige ferden, uansett risiko. Den eneste forskjellen nå er at det er større sannsynlighet for å dø enn i fjor, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), sier Frédéric Penard, SOS MEDITERRANEEs operasjonssjef.
Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE gjentar oppfordringen til alle EU-land om å:
* Umiddelbart starte opp proaktivt og tilstrekkelig søk- og redningsarbeid for å forhindre unødvendige tap av liv.
* Slutte å straffe frivillige organisasjoner som forsøker å yte livreddende hjelp.
* Trekke tilbake nåværende politisk og materiell støtte til dagens praksis med tvungen retur av flyktninger, asylsøkere og migranter til Libya, noe som fører til at de blir ofre for vilkårlig og umenneskelig internering.
* Etablere bærekraftige, pålitelige og forutsigbare systemer for havner som tilbyr trygge steder hvor overlevende blir behandlet på en human måte, utstyrt med skikkelige tjenester og hvor de kan søke asyl.
Ofte stilte spørsmål og svar om Middelhavet.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo
Org.nr.:NO 977 097 495
Besøksadresse
Hausmannsgate 6
0186 Oslo
Kontakt oss / Om oss / Tilbakemelding / Personvern / Varsling
Svarer på spørsmål angående gaver og feltpartner-avtaler.
Tlf: 21 04 24 52 (09 - 16)
E-post: giverservice@legerutengrenser.no
Resepsjon
Tlf: 23 31 66 00 (09 - 16)
E-post: epost@legerutengrenser.no
Kontonummer til Leger Uten Grenser: 50100547500
Vipps-nummer til Leger Uten Grenser: 2177
Se alle måter du kan støtte.
Følg arbeidet vårt