Foto: John Wessels
Hjem > Nyheter > DR Kongo: Ebolautbruddet nærmer seg slutten
Nyheter

DR Kongo: Ebolautbruddet nærmer seg slutten

04.03.2020 | Oppdatert 18.03.2020
        

Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Viruset smitter via kroppsvæske, og smittede personer må diagnostiseres og isoleres raskt. Selv om man under dette utbruddet har testet både ny vaksine og medisiner som fremdeles er under utvikling, er utbruddet fortsatt ikke erklært over.

Antallet bekreftede ebolatilfeller har sunket de siste månedene og ukene, og utbruddet ser nå ut til å nærme seg slutten. 

Det siste bekreftede ebolatilfellet ble registrert i Beni den 17. februar 2020, og 3. mars ble pasienten utskrevet, noe som betyr at det i dag ikke er noe kjent ebolatilfelle igjen i landet. Dette er gledelige nyheter, men det fortsatt for tidlig å konkludere.

Per i dag (9. mars) er helsesonen Beni den eneste sonen der utbruddet regnes som aktivt. Der har det gått færre enn 42 dager siden siste tilfelle. 42 dager er lik to inkubasjonstider på 21 dager, og altså den tiden det tar før man kan erklære slutten på et ebolautbrudd.

Mer om ebola: Hvordan smitter det, hva er symptomene og hvordan fungerer et behandlingssenter?

Historiens nest største utbrudd

Å stanse ebola-epidemien i DR Kongo har vært svært vanskelig, blant annet fordi utbruddet, som har pågått i over halvannet år, er i en aktiv konfliktsone. Det er det største ebolautbruddet i landets historie, og tidenes nest største etter det i Vest-Afrika i 2014-2016, som tok livet av over 11.300 mennesker.

Ifølge helsemyndighetene i DR Kongo er 3444 personer smittet av ebola og minst 2264 personer har mistet livet til viruset (oppdatert 9. mars 2020). Flere enn 320.000 personer har så langt blitt vaksinert.

Ebolautbruddet er det tiende i DR Kongos historie.

Den 17. juli 2019 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise.   

– Tegnene er tydelige: I lokalsamfunnene er det fortsatt folk som dør, helsearbeidere blir fortsatt smittet, og viruset sprer seg fortsatt. Epidemien er ikke under kontroll og vi må trappe opp arbeidet – men dette bør ikke handle om reiserestriksjoner eller bruk av tvang mot befolkningen som er rammet. Lokalsamfunn og pasienter må stå i sentrum for responsen, de må være aktive deltakere, sa daværende internasjonal president i Leger Uten Grenser, Joanne Liu.

Leger Uten Grensers respons

Per 9. mars 2020 har vi nedjustert innsatsen og vi jobber nå ved to behandlingssentre for ebola (i Beni og i Goma), i en rekke desentralisertre isolasjons-/transittsentre, og vi jobber med infeksjonsforebygging og -kontroll, overvåkning og en klinisk studie for en ny ebolavaksine.

Gjennom utbruddet har vi jobbet på spreng for å få utbruddet under kontroll. Vi har hatt ti prosjekter i Nord-Kivu, Ituri og Sør-Kivu, og vi har hatt flere enn 600 ansatte som på samme tid jobbet i samarbeid med helsemyndighetene. Vi har blant annet behandlet ebolapasienter ved egne ebolabehandlingssentre, støttet flere ebolabehandlingssentre, jobbet med beredskap og epidemiologisk overvåkning, opplæring av helsearbeidere og vi har drevet mye helseinformasjonsarbeid.

I DR Kongo har vi også under hele utbruddet sørget for å gi annen helsehjelp til befolkningen for øvrig.

Leger Uten Grenser besøker helsesentre jevnlig for å drive opplæring av helsepersonell, og vi donerer utstyr. På informasjonsmøter med lokalsamfunn deler vi ut informasjon om utbruddet og hvordan man kontrollerer smittefare.

Leger Uten Grenser gjennomfører helseinformasjonskampanjer, vaksinering og infeksjonskontroll. Som en del av dette arbeidet har Leger Uten Grenser tilbudt desinfisering av klinikker som har behandlet pasienter som senere mistenkes for å være smittet av ebola.

Vi har blant annet jobbet i Beni, Butembo, Katwa, Bunia, Bwana-Sura og i Kayna. I juli 2019 bygget vi et ebolasenter i Goma med kapasitet til 72 innlagte pasienter. 

Glemt krise: Blodig konflikt i Øst-Kongo

Artikkelen fortsetter under bildet

En ebolapasient blir fraktet inn i en ambulanse etter å ha blitt frisk fra viruset på behandlingsenteret vårt i Butembo i november 2018. Foto: John Wessels

 

Slik spredte utbruddet seg

Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og inn i naboprovinsene Ituri og senere inn i Sør-Kivu.

I løpet av de første åtte månedene, fra 1. august 2018 til mars 2019, ble det registrert i overkant av 1000 tilfeller. Så skjøt utbruddet fart, og mellom april og juni 2019 ble det rapportert inn 1000 nye tilfeller, noe som altså var en dobling av antallet på bare tre måneder.

I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor det til sammen var fire personer som fikk ebola. Det gjorde at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise.

Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg.

Mellom tidlig juni og starten av august 2019, var det gjennomsnittlig 75-100 nye tilfeller hver uke i DR Kongo, men siden august gikk tallene sakte nedover. Epidemien roet seg noe de siste månedene av 2019, men i desember/januar ble relativt mange smittet.

Den siste kjente og bekreftede ebolapasienten ble registrert 17. februar og skrevet ut 3. mars 2020.

Les mer om ebola

Artikkelen fortsetter under bildet

En syv år gammel gutt har blitt lagt inn på ebolabehandlingsentret i Mangina.
En syv år gammel gutt har blitt lagt inn på ebolabehandlingsenteret i Mangina, og befinner seg i et sent stadium av sykdommen. Han blir nøye overvåket og får behandling av lege Emanuel og sykepleier Séraphine.
Foto: Carl Theunis/Leger Uten Grenser.
 

Bruk av nye medisiner

Dødeligheten blant ebolapasienter er høy, og omtrent to tredeler av dem som har fått viruset i det nåværende utbruddet i DR Kongo har mistet livet (oppdatert 9.mars 2020). For første gang har Leger Uten Grenser behandlet ebolapasienter med fem nye medisiner som fortsatt er under utvikling.

De nye medisinene virker lovende, selv om det så langt mangler tilstrekkelig, vitenskapelig bevist effekt. Leger Uten Grenser har jobbet med kliniske tester, slik at det forhåpentligvis kan bekreftes at medisinene fungerer på ebolapasienter. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er veldig viktig å isolere mistenkte ebolapasienter tidlig for å unngå smitte og alle helsearbeidere må følge strenge rutiner og gå med beskyttelsesdrakt.
Her blir en mistenkt ebolapasient sjekket på et behandlingsenter i Butembo i november 2018. Foto: John Wessel

 

Vaksinering

I samarbeid med kongolesiske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon har Leger Uten Grenser sørget for at mennesker som har vært i tett kontakt med ebolapasienter, som nær familie og helsearbeidere, har blitt tilbudt ebolavaksinen.

Bare i oktober 2018 vaksinerte Leger Uten Grenser flere enn 600 mennesker som hadde vært i tett kontakt med ebolapasienter, som helsearbeidere eller pårørende i Beni. Til sammen har vi vaksinert mer enn 5.000 helsearbeidere siden utbruddet startet. 

– Basert på tidligere tester mener vi vaksinen er helt sikker å bruke under dette utbruddet. Ettersom vaksinen ikke er godkjent for generell bruk, vil vi følge nøye med på de menneskene vi vaksinerer. Resultatene fra tidligere tester viser at vaksinen vil ha store helsemessige fordeler for de som er i risiko for å få viruset. Likevel er det viktig å poengtere at vaksinering bare er én del av kampen mot ebolautbruddet, og at det først og fremst er helt avgjørende at man nå identifiserer pasienter og de som var vært i kontakt med dem, sa lege Micaela Serafini i Leger Uten Grenser.

Til sammen har flere enn 320.000 mennesker blitt vaksinert siden utbruddet startet for over ett år siden av WHO (oppdatert 9. mars 2020).

I oktober 2019 ble det klart at Leger Uten Grenser skulle være med på en klinisk studie av enda en ny ebolavaksine, nesten halvannet år etter at vi begynte å vaksinere mennesker i DR Kongo med en annen vaksine.

Mai 2018: Leger Uten Grenser starter vaksinering mot ebola

Aktiv konfliktsone og angrep på helsearbeidere

Nord-Kivu er en av de mest ustabile provinsene i DR Kongo. Vold og konflikt har preget provinsen over lengre tid og over én million av landets internt fordrevne befinner seg i Nord-Kivu. Konflikten og veldig aktive handelsruter har gjort det det svært vanskelig å identifisere og spore opp nye tilfeller av smittede og dermed få kontroll på utbruddet.

I tillegg til at utbruddet har pågått i et område som preges av konflikt, har helsearbeidere og helsesentre blitt angrepet en rekke ganger i løpet av utbruddet. 

I 2019 var det over 300 angrep på ebola-helsearbeidere, hvorav seks ble drept og 70 skadd.

Lokalsamfunn har også hatt mistillit til ebolaresponsen av mange årsaker, deriblant har mange vært imot alt fokuset på ebola fremfor andre sykdommer som dreper flere mennesker. En annen årsak har også vært tilstedeværelsen av sikkerhetsstyrker rundt ebolaresponsen.

Leger Uten Grensers behandlingssentre for ebola i både Katwa og Butembo ble angrepet i februar 2019, og vi ble tvunget til å avslutte arbeidet ved disse sentrene. 

I mai og november-desember 2019 så vi også økt omfang av vold, noe som gikk utover ebolaresponsen.

I starten av desember 2019 så vi oss nødt til midlertidig å trekke ut ansatte fra Biakato i Ituri på grunn av mangelen på sikkerhet. Mot slutten av måneden avsluttet vi vår medisinske hjelp i Biakato på grunn av militær tilstedeværelse på helsesentre og klinikker.

Glemt krise: Blodig konflikt i Øst-Kongo 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: John Wessels
Hjem > Nyheter > DR Kongo: Ebolautbruddet nærmer seg slutten
Nyheter

DR Kongo: Ebolautbruddet nærmer seg slutten

04.03.2020 | Oppdatert 18.03.2020
        

Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Viruset smitter via kroppsvæske, og smittede personer må diagnostiseres og isoleres raskt. Selv om man under dette utbruddet har testet både ny vaksine og medisiner som fremdeles er under utvikling, er utbruddet fortsatt ikke erklært over.

Antallet bekreftede ebolatilfeller har sunket de siste månedene og ukene, og utbruddet ser nå ut til å nærme seg slutten. 

Det siste bekreftede ebolatilfellet ble registrert i Beni den 17. februar 2020, og 3. mars ble pasienten utskrevet, noe som betyr at det i dag ikke er noe kjent ebolatilfelle igjen i landet. Dette er gledelige nyheter, men det fortsatt for tidlig å konkludere.

Per i dag (9. mars) er helsesonen Beni den eneste sonen der utbruddet regnes som aktivt. Der har det gått færre enn 42 dager siden siste tilfelle. 42 dager er lik to inkubasjonstider på 21 dager, og altså den tiden det tar før man kan erklære slutten på et ebolautbrudd.

Mer om ebola: Hvordan smitter det, hva er symptomene og hvordan fungerer et behandlingssenter?

Historiens nest største utbrudd

Å stanse ebola-epidemien i DR Kongo har vært svært vanskelig, blant annet fordi utbruddet, som har pågått i over halvannet år, er i en aktiv konfliktsone. Det er det største ebolautbruddet i landets historie, og tidenes nest største etter det i Vest-Afrika i 2014-2016, som tok livet av over 11.300 mennesker.

Ifølge helsemyndighetene i DR Kongo er 3444 personer smittet av ebola og minst 2264 personer har mistet livet til viruset (oppdatert 9. mars 2020). Flere enn 320.000 personer har så langt blitt vaksinert.

Ebolautbruddet er det tiende i DR Kongos historie.

Den 17. juli 2019 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise.   

– Tegnene er tydelige: I lokalsamfunnene er det fortsatt folk som dør, helsearbeidere blir fortsatt smittet, og viruset sprer seg fortsatt. Epidemien er ikke under kontroll og vi må trappe opp arbeidet – men dette bør ikke handle om reiserestriksjoner eller bruk av tvang mot befolkningen som er rammet. Lokalsamfunn og pasienter må stå i sentrum for responsen, de må være aktive deltakere, sa daværende internasjonal president i Leger Uten Grenser, Joanne Liu.

Leger Uten Grensers respons

Per 9. mars 2020 har vi nedjustert innsatsen og vi jobber nå ved to behandlingssentre for ebola (i Beni og i Goma), i en rekke desentralisertre isolasjons-/transittsentre, og vi jobber med infeksjonsforebygging og -kontroll, overvåkning og en klinisk studie for en ny ebolavaksine.

Gjennom utbruddet har vi jobbet på spreng for å få utbruddet under kontroll. Vi har hatt ti prosjekter i Nord-Kivu, Ituri og Sør-Kivu, og vi har hatt flere enn 600 ansatte som på samme tid jobbet i samarbeid med helsemyndighetene. Vi har blant annet behandlet ebolapasienter ved egne ebolabehandlingssentre, støttet flere ebolabehandlingssentre, jobbet med beredskap og epidemiologisk overvåkning, opplæring av helsearbeidere og vi har drevet mye helseinformasjonsarbeid.

I DR Kongo har vi også under hele utbruddet sørget for å gi annen helsehjelp til befolkningen for øvrig.

Leger Uten Grenser besøker helsesentre jevnlig for å drive opplæring av helsepersonell, og vi donerer utstyr. På informasjonsmøter med lokalsamfunn deler vi ut informasjon om utbruddet og hvordan man kontrollerer smittefare.

Leger Uten Grenser gjennomfører helseinformasjonskampanjer, vaksinering og infeksjonskontroll. Som en del av dette arbeidet har Leger Uten Grenser tilbudt desinfisering av klinikker som har behandlet pasienter som senere mistenkes for å være smittet av ebola.

Vi har blant annet jobbet i Beni, Butembo, Katwa, Bunia, Bwana-Sura og i Kayna. I juli 2019 bygget vi et ebolasenter i Goma med kapasitet til 72 innlagte pasienter. 

Glemt krise: Blodig konflikt i Øst-Kongo

Artikkelen fortsetter under bildet

En ebolapasient blir fraktet inn i en ambulanse etter å ha blitt frisk fra viruset på behandlingsenteret vårt i Butembo i november 2018. Foto: John Wessels

 

Slik spredte utbruddet seg

Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og inn i naboprovinsene Ituri og senere inn i Sør-Kivu.

I løpet av de første åtte månedene, fra 1. august 2018 til mars 2019, ble det registrert i overkant av 1000 tilfeller. Så skjøt utbruddet fart, og mellom april og juni 2019 ble det rapportert inn 1000 nye tilfeller, noe som altså var en dobling av antallet på bare tre måneder.

I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor det til sammen var fire personer som fikk ebola. Det gjorde at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise.

Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg.

Mellom tidlig juni og starten av august 2019, var det gjennomsnittlig 75-100 nye tilfeller hver uke i DR Kongo, men siden august gikk tallene sakte nedover. Epidemien roet seg noe de siste månedene av 2019, men i desember/januar ble relativt mange smittet.

Den siste kjente og bekreftede ebolapasienten ble registrert 17. februar og skrevet ut 3. mars 2020.

Les mer om ebola

Artikkelen fortsetter under bildet

En syv år gammel gutt har blitt lagt inn på ebolabehandlingsentret i Mangina.
En syv år gammel gutt har blitt lagt inn på ebolabehandlingsenteret i Mangina, og befinner seg i et sent stadium av sykdommen. Han blir nøye overvåket og får behandling av lege Emanuel og sykepleier Séraphine.
Foto: Carl Theunis/Leger Uten Grenser.
 

Bruk av nye medisiner

Dødeligheten blant ebolapasienter er høy, og omtrent to tredeler av dem som har fått viruset i det nåværende utbruddet i DR Kongo har mistet livet (oppdatert 9.mars 2020). For første gang har Leger Uten Grenser behandlet ebolapasienter med fem nye medisiner som fortsatt er under utvikling.

De nye medisinene virker lovende, selv om det så langt mangler tilstrekkelig, vitenskapelig bevist effekt. Leger Uten Grenser har jobbet med kliniske tester, slik at det forhåpentligvis kan bekreftes at medisinene fungerer på ebolapasienter. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er veldig viktig å isolere mistenkte ebolapasienter tidlig for å unngå smitte og alle helsearbeidere må følge strenge rutiner og gå med beskyttelsesdrakt.
Her blir en mistenkt ebolapasient sjekket på et behandlingsenter i Butembo i november 2018. Foto: John Wessel

 

Vaksinering

I samarbeid med kongolesiske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon har Leger Uten Grenser sørget for at mennesker som har vært i tett kontakt med ebolapasienter, som nær familie og helsearbeidere, har blitt tilbudt ebolavaksinen.

Bare i oktober 2018 vaksinerte Leger Uten Grenser flere enn 600 mennesker som hadde vært i tett kontakt med ebolapasienter, som helsearbeidere eller pårørende i Beni. Til sammen har vi vaksinert mer enn 5.000 helsearbeidere siden utbruddet startet. 

– Basert på tidligere tester mener vi vaksinen er helt sikker å bruke under dette utbruddet. Ettersom vaksinen ikke er godkjent for generell bruk, vil vi følge nøye med på de menneskene vi vaksinerer. Resultatene fra tidligere tester viser at vaksinen vil ha store helsemessige fordeler for de som er i risiko for å få viruset. Likevel er det viktig å poengtere at vaksinering bare er én del av kampen mot ebolautbruddet, og at det først og fremst er helt avgjørende at man nå identifiserer pasienter og de som var vært i kontakt med dem, sa lege Micaela Serafini i Leger Uten Grenser.

Til sammen har flere enn 320.000 mennesker blitt vaksinert siden utbruddet startet for over ett år siden av WHO (oppdatert 9. mars 2020).

I oktober 2019 ble det klart at Leger Uten Grenser skulle være med på en klinisk studie av enda en ny ebolavaksine, nesten halvannet år etter at vi begynte å vaksinere mennesker i DR Kongo med en annen vaksine.

Mai 2018: Leger Uten Grenser starter vaksinering mot ebola

Aktiv konfliktsone og angrep på helsearbeidere

Nord-Kivu er en av de mest ustabile provinsene i DR Kongo. Vold og konflikt har preget provinsen over lengre tid og over én million av landets internt fordrevne befinner seg i Nord-Kivu. Konflikten og veldig aktive handelsruter har gjort det det svært vanskelig å identifisere og spore opp nye tilfeller av smittede og dermed få kontroll på utbruddet.

I tillegg til at utbruddet har pågått i et område som preges av konflikt, har helsearbeidere og helsesentre blitt angrepet en rekke ganger i løpet av utbruddet. 

I 2019 var det over 300 angrep på ebola-helsearbeidere, hvorav seks ble drept og 70 skadd.

Lokalsamfunn har også hatt mistillit til ebolaresponsen av mange årsaker, deriblant har mange vært imot alt fokuset på ebola fremfor andre sykdommer som dreper flere mennesker. En annen årsak har også vært tilstedeværelsen av sikkerhetsstyrker rundt ebolaresponsen.

Leger Uten Grensers behandlingssentre for ebola i både Katwa og Butembo ble angrepet i februar 2019, og vi ble tvunget til å avslutte arbeidet ved disse sentrene. 

I mai og november-desember 2019 så vi også økt omfang av vold, noe som gikk utover ebolaresponsen.

I starten av desember 2019 så vi oss nødt til midlertidig å trekke ut ansatte fra Biakato i Ituri på grunn av mangelen på sikkerhet. Mot slutten av måneden avsluttet vi vår medisinske hjelp i Biakato på grunn av militær tilstedeværelse på helsesentre og klinikker.

Glemt krise: Blodig konflikt i Øst-Kongo 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen