Bare i 2017 ble over to millioner mennesker internt fordrevne i DR Kongo, og totalt er nå 4,5 millioner på flukt i eget land. Over to millioner av landets internt fordrevne befinner seg i de fire provinsene øst i Kongo: Nord- og Sør-Kivu, Tanganikya og i Ituri.
De aller fleste er tvunget på flukt på grunn av vold og harde kamper mellom ulike væpnede grupper som sloss om makt og kontroll i ulike områder.
Den demokratiske republikken Kongo har en lang, komplisert og blodig krigshistorie. Mellom midten av 90-tallet og frem til tidlig 2000-tallet regner man med at seks millioner mennesker ble drept på grunn av konflikt. Krigene påvirker fremdeles landet i dag, og særlig de østlige provinsene er rammet av langvarige konflikter .
DR Kongo er et av de fattigste landene i verden, til tross for at landet er rikt på naturresurser. De humanitære og medisinske behovene er enorme, og gjennomsnittsalderen i landet er kun 59 år.
Den pågående konflikten og uroen, i tillegg til et svakt helsevesen, gjør at de sivile lidelsene fortsetter.
Konflikten i Ituri-provinsen har vart i over 20 år, men blusset opp igjen i desember 2017. Særlig siden midten av februar i år har volden bare blitt verre.
Flyktninger Leger Uten Grenser har snakket med kan fortelle grusomme historier om drap, påtente hus og ekstrem vold mot sivilbefolkningen. I følge FN har minst 260 mennesker blitt drept siden desember. Mennesker Leger Uten Grenser har snakket med forteller om angrep på landsbyer med øks og macheter.
Konflikten i Ituri har også ført til at over 50.000 mennesker har krysset Lake Albert for å søke trygghet i nabolandet Uganda. De fleste har kommet uten annet enn klærne de har gått i og de fleste er avhengig av nødhjelp.
Andre har vært nødt til å flykte videre innad i landet og søker tilflukt der det er mulig, som hos andre familier, i kirker, skoler eller inne i skoger. De som er har vært nødt til å skjule seg i skogområder over lengre tid har ofte hatt liten tilgang på mat og vann, noe som øker risikoen for helseproblemer. Leger Uten Grenser forventer en økning av akutt underernæring, og er særlig bekymret for utbrudd av meslinger og kolera.
Kolera er en bakteriesykdom som smitter i rekordfart. Kolera kan fort oppstå hvis mange mennesker bor tett sammen og det er dårlige vann- og sanitærforhold. DR Kongo har lenge vært rammet av kolera og nylig hadde landet det største utbruddet av kolera på 20 år. Flere enn 55.000 ble rammet og det fantes i 24 av 26 provinser.
Leger Uten Grenser jobber på tre helsesentre i Mweso i Nord-Kivu. Her diskuterer de sammen med en psykolog sine egne erfaringer fra å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Gruppen diskuterer også andre ting som preger dagliglivene til kvinnene. Dessverre er det mange i dette området som har blitt utsatt for vold og overgrep eller som har opplevd andre traumatiske opplevelser. Mange har vært nødt til å flykte fra landsbyene sine. Behovet for mental helsehjelp er stort. Foto: Sara Creta/MSF
Paulette blir trøstet av moren sin på sykehuset i Bunia. Landsbyen hennes som befinner seg i Ituri-provinsen ble angrepet av væpnede menn i februar i år, og jenta ble angrepet med machete og ble behandlet for kuttskader i nakken. Broren hennes ble truffet i benet. Paulette måtte sammen med moren og broren flykte inn i skogen og gjemte seg i tre uker før de turte å reise til Bunia for å oppsøke helsehjelp. Foto: John Wessels
I Nord-Kivu befinner en fjerdedel av hele landets internt fordrevne seg, og Sør-Kivu kommer like etter. Til sammen ble over 700.000 mennesker tvunget på flukt i de to provinsene siden starten av 2017.
Nord- og Sør-Kivu var sentrale provinser under Kongo-krigene og har nå i over 20 år vært preget av vold, konflikt og politisk uro. Rundt 120 ulike væpnede grupper opererer i området og mange av innbyggerne bor i flyktningleirer. Flere av de væpnende gruppene søker også tilflukt i skogområdene rundt eller hos vertsfamilier.
Det er ekstremt dårlig veier i Nord- og Sør-Kivu, noe som gjør tilgang på helsehjelp ekstra utfordrende. Når det i tillegg oppstår spontane kamper og uforutsigbar vold kan det være både risikabelt og vanskelig for mennesker å oppsøke helsehjelp. Mange må gå i dagevis til nærmeste sykehus eller klinikk, og frykten for å bli utsatt for vold og overgrep er stor. Særlig er seksuelle overgrep et problem flere steder i DR Kongo, også i Nord- og Sør-Kivu.
Tanganyika-provinsen (tidligere Katanga-provinsen) har særlig siden oppblussingen av konflikten i 2014 vært preget av vold og uro. Over 600.000 mennesker har blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine. Særlig har provinsen vært hardt rammet av flere alvorlige kolera- og meslingutbrudd.
Victoire ble lagt inn på behandlingssenteret til Leger Uten Grenser i Sør-Kivu og ble behandlet for kolera. I tillegg til at Øst-Kongo er preget av vold, uro og konflikt er også landet preget av sykdomsutbrudd. I slutten av 2017 og starten av 2018 var 24 av 26 provinser rammet av kolera, det største utbruddet på 20 år. Kolera er svært smittsomt og henger ofte sammen med dårlige vann- og sanitærforhold. Mennesker på flukt eller som bor i flyktningleirer er særlig sårbare for den potensielt livsfarlige diarésykdommen. Kolera er enkelt å behandle med væske og oppfølging, men krever medisinsk behandling. Det er også viktig at man kontrollerer kolera og jobber mye med å hindre videre spredning. Foto: Marta Soszynska/MSF
– Jeg tenker ofte på de seks barna som druknet. Hvorfor døde de og ikke jeg? Jeg tenker også ofte på mannen min. Han var fisker og jeg elsket han så høyt. Jeg savner han så mye, fortalte Salama som er sterkt traumatisert etter alt hun har opplevd.
Salama flyktet fra volden i Ituri sammen med mannen sin og barnet deres. Mannen hennes ble skutt i hodet foran øynene hennes da de løp mot Lake Albert. En fiskerbåt plukket opp Salama og gutten hennes, men seks andre barn fra landsbyen Salama kjente godt druknet. Nå har Salama mistet brystmelken og det finnes ikke morsmelkerstatning i mottakssenteret der hun bor. Foto: Mohammad Ghannam
Myime Richards (32) mistet konen sin og tre av deres fire barn da væpnede grupper angrep landsbyen hans i mars i år. Han fikk behandling av Leger Uten Grenser i Bunia for alvorlige kuttskader i nakken og på hodet. Mange av de som ankommer helsesenteret i Bunia er ofte svært traumatiserte etter volden de har vært vitne til eller opplevd. Foto: John Wessel
Alphonseime Mohetja (54) fikk alvorlige kuttskader da landsbyen hennes ble angrepet. Hun fikk skader i hodet, armer og på hendene. Begge barna hennes ble drept. I to dager måtte hun gjemme seg i skogen før hun ankom Bunia for å få helsehjelp. Situasjonen i Ituri-provinsen har forverret seg kraftig og over 300.000 er internt fordrevne. Foto: John Wessel
Situasjonen i Øst-Kongo kan forverre seg kraftig på kort tid, noe som kan føre til at flere mennesker er nødt til å flykte. De som allerede har vært på flukt over lengre tid må få tilgang til mat, vann og helsehjelp. Særlig er det viktig å drive forebygging mot kolera og andre potensielle sykdomsepidemier.
Mangel på grunnleggende helsehjelp gjør at mennesker dør av sykdommer som kan behandles, slik som malaria, diaré og lungebetennelse.
Den langvarige krisen i Øst-Kongo har lenge vært glemt og det må nå rettes mer oppmerksomhet rundt de store humanitære behovene som utspiller seg i landet.
Leger Uten Grenser startet for første gang prosjekter i Den demokratiske republikken Kongo i 1981 og har store prosjekter i Øst-Kongo.
I Ituri-provinsen jobber vi på tre helsesentre i Bunia: Bigo, Lemababo og Kindia. Vi har også mobile klinikker som tilbyr helsehjelp for internt fordrevne, og jobber i en flyktningleir med 5.000 internt fordrevne. Vi hadde også prosjekter på mottakssenteret i Uganda på starten av året da titusener av mennesker flyktet fra konflikten i Ituri. Her var det lenge akutte medisinske behov og sentret ble også rammet av kolera.
I Nord- og Sør-Kivu utførte vi i 2017 nesten 1,5 millioner pasientkonsultasjoner og hadde flere enn 95.000 pasienter innom våre helsesentre, klinikker og sykehus. Her tilbyr Leger Uten Grenser blant annet grunnleggende helsehjelp, mor-barnhelse, behandling av sykdommer og mental helsehjelp.
Når volden blusset opp i Sør-Kivu i juli måtte vi behandle flere pasienter mot voldsskader. I Lulingu, Kalehe og i Mulungu har vi fokus på barn under 15 år, familieplanlegging og ofre for seksualisert vold. I Baraka og Kimbi jobber vi med barnehelse, hiv og tuberkulosebehandling og seksualisert vold.
I 2017 hadde vi flere mobile klinikker i Tanganyika-provinsen som utførte vaksinasjoner og ga helsehjelp til internt fordrevne.
Her får tre år gamle Cisca helsesjekk av lege Toussaint Selemani på underernæringsavdelingen på Leger Uten Grensers sykehus i Bili. Foto: Vincenzo Livieri
Sykepleier, Zazie Meszaros er fra Sarpsborg har vært på to oppdrag for Leger Uten Grenser. Snart reiser hun også på sitt tredje feltoppdrag. Tidligere har Zazie vært i Den sentralafrikanske republikk og i Den demokratiske republikken Kongo. I Kongo jobbet hun med å gi befolkninger i avsidesliggende områder i Sør-Kivu grunnleggende helsehjelp, i tillegg til at teamet hennes også måtte rykke ut å behandle kolerapasienter. I likhet med Ituri-provinsen er det veldig mange mennesker på flukt i Sør-Kivu på grunn av vold og konflikt og helsebehovene er store. Her står hun med kollega Justin i Sør-Kivu. Foto: Privat
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.
Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.
Del denne siden.