Ingen steder i Gaza er trygge: Befolkningen knuses av intens, kontinuerlig bombing
Lidelsen til den palestinske befolkningen i Gaza kan ikke lenger beskrives med ord. Nærmest hele Gazas befolkning på 2,2 millioner mennesker er tvunget til å trykke seg sammen på et lite område sør på Gazastripen, og israelske styrker angriper også det som de selv hevder er trygge områder.
Nærmere 20.000 mennesker har blitt drept og mer enn 50.000 såret siden 7.oktober, ifølge lokale helsemyndigheter.
Les mer: 65.000 signerte krav om våpenhvile i Gaza: Regjeringen må gjøre alt den kan
Umulig å behandle krigsskadde godt nok
Leger Uten Grenser jobber på Nasser-sykehuset i Sør-Gaza. Etter at den kortvarige våpenhvilen endte 1. desember, har vi vært vitne til en kraftig økning i drepte og sårede som bringes til sykehuset. De alvorlige skadene og det enorme antallet pasienter presser helsevesenet til bristepunktet også i denne delen av Gazastripen. I nord har helsevesenet kollapset fullstendig – det er kun ett sykehus som delvis fungerer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Akuttavdelingen er overfylt, nye pasienter behandles på gulvet. Leger tråkker bokstavelig talt over barnelik for å behandle andre barn som likevel kommer til å dø, sier medisinsk ansvarlig Chris Hook i Leger Uten Grensers team på sykehuset.
Flere og flere midlertidige bygg og telt blir satt opp for å brukes som avdelinger og poliklinikker. Behovet for økt kapasitet er desperat, forteller han.
Krevende behandling
Det er ekstremt krevende å behandle krigsskadde pasienter. Eksplosjoner og sammenraste bygninger forårsaker mange forskjellige skader over hele kroppen samtidig. Israels fullstendige beleiring gjør det umulig å få tak i nødvendige medisiner, inkludert anestesi som er nødvendig i kirurgiske inngrep, og medisinsk utstyr som trengs for å behandle knuste og brannskadde kropper.
– De få som er heldige nok til å overleve, har livsendrende skader. Mange lider av alvorlige brannskader eller kompliserte brudd som ikke gror ordentlig og ofte fører til amputasjoner, sier Hook.
– Mange av pasientene kommer til å ha sterke, kroniske smerter og behøver omfattende smertelindring, også hvis de vender tilbake til noe som kan minne om en normal tilværelse. Dette ville vært en tung byrde selv for et velfungerende helsesystem, fortsetter han.
Barn forteller om selvmordstanker
På Al Aqsa-sykehuset i Midt-Gaza har ett av Leger Uten Grensers team sørget for akuttkirurgi og poliklinisk behandling. Mellom 1. og 16. desember ble 40 prosent av pasientene (744 av 1852) erklært døde enten ved ankomst på akuttavdelingen eller kort tid etterpå.
– Den 6. desember fikk vi inn flere døde enn skadde til sykehuset, sier nødhjelpskoordinator Marie-Aure Perreaut Revial i Leger Uten Grenser.
– Vi tilbyr også mental helsehjelp, spesielt til barna. Psykologen vår forteller om barn på fem år med selvmordstanker. Ingen barn skal måtte oppleve et helvete på jord som Gaza er nå, fortsetter hun.
De ansatte gjør sitt ytterste for å opprettholde hygienestandarder og minske risikoen for infeksjoner samtidig som de mangler nødvendige forsyninger og utstyr. Dette er en ekstremt vanskelig og kritisk viktig oppgave. Om infeksjoner spres blir det nok en byrde for pasientene og den medisinske staben som allerede er overarbeidet.
Jevner Gaza med jorden
Det som pågår i Sør-Gaza, følger samme mønster som i nord: Israelske styrker benytter den brente jords taktikk og etterlater ingen trygge steder for befolkningen. Konstante angrep og gjentatte evakueringsordrer til hele bydeler, samt Israels fullstendige beleiring av Gazastripen har gjort det ekstremt vanskelig både å få tilgang til og å gi helsehjelp.
Fra 1. desember har Leger Uten Grenser måttet stoppe arbeidet vårt på tre helsesentre i sør og begrense tilstedeværelsen på Nasser-sykehuset. Den 17. desember ble fødeavdelingen på Nasser-sykehuset beskutt. En pasient ble drept og minst seks andre ble såret.
Det er fullstendig nødvendig at den pågående tvangsforflytningen av mennesker opphører umiddelbart for å la syke og skadde få helsehjelpen de trenger.
Helsevesenet har brutt sammen, og infeksjonene øker
Mens de voldelige angrepene på sivile i Gaza fortsetter, øker også infeksjonsgraden fordi det ikke er mulig å behandle sår riktig. Dette kan være livsfarlig.
– Infeksjonsrisikoen er ekstremt høy på grunn av folks levekår og fordi det er umulig å gi den langtidsbehandlingen som disse pasientene trenger, sier Chris Hook.
På Det europeiske sykehuset og Det indonesiske sykehuset har Leger Uten Grenser begynt å behandle pasienter som ble såret i starten av krigen og som nå har infiserte sår på grunn av mangel på medisinsk behandling.
Det er kun noen få helsesentre som fortsatt er åpne i sør, inklusive Al Shaboura-klinikken hvor Leger Uten Grenser jobber. Dette innebærer at det er lite behandling tilgjengelig for smittsomme sykdommer som luftveisinfeksjoner, diare, vannkopper, lus og skabb. Disse sprer seg ukontrollert i overfylte tilfluktssteder – og dermed utsettes palestinere på flukt for enda flere helsefarer.
Forferdelige levekår og utbredt sult
Husly for det økende antallet internt fordrevne mennesker er nok et prekært behov.
I gatene sør for Khan Younis og nær Rafah brer midlertidige skur seg stadig lengre utover ettersom flere og flere mennesker ankommer. Levekårene for disse menneskene er forferdelige: De bor i skur av trepinner og presenning uten beskyttelse fra bakken eller betongen. De spinkle skurene står ikke imot sterk vind og styrtregn, som det for tiden er mye av.
Folk finner ikke nok vann til å dekke hygienebehovene sine, og noen plasser finnes det kun ett toalett for 600 mennesker. Nå som flere og flere flykter sørover blir mat vanskeligere å finne, og det lille som er tilgjengelig er så dyrt at folk ikke har råd.
Å overleve handler bare om flaks i Gaza
Mangelen på vann- og sanitærtjenester i Gaza er alarmerende, bekrefter Ricardo Martinez, som nettopp har reist ut av Gaza etter fire uker som logistikkansvarlig for Leger Uten Grenser.
– I det lange løp er jeg rimelig sikker på at det er like farlig som bombene, og kommer til å ta livet av like mange mennesker, sier Martinez.
Han forteller at vannsystemet har kollapset helt. I beste fall har folk én liter vann til rådighet per dag, som skal rekke til drikkevann, vasking og matlaging. WHOs minimumsstandard i kriser er 15 liter.
– Det finnes én dusj for 500 mennesker – så de som får dusjet regnes som heldige. I Sør-Gaza distribuerer vi 50.000 – 60.000 liter vann om dagen, men det er bare en dråpe i havet.
– Sør-Gaza er så overbefolket at det mange steder føles som du er på et fullpakket fotballstadion. Det er altfor mange mennesker som benytter de få toalettene som finnes, og der er ikke drivstoff til å pumpe vann. Jeg har sett kloakk flyte i gatene hvor barn leker i det møkkete vannet. Du kan bare forestille deg konsekvensene for folks helse, sier Martinez.
Kronisk syke får ikke behandlingen de trenger
Under den sju dager lange våpenhvilen i november ble det et lite opphold i strømmen av sårede mennesker som kom til Nasser-sykehuset. I stedet kom det et overveldende antall diabetikere og andre kronisk syke som ikke hadde hatt tilgang til medisinsk behandling under kampene.
Etter at krigshandlingene ble gjenopptatt, nå med økt intensitet, forandret dette seg igjen. Vi vet ikke hva som har skjedd med disse kronisk syke menneskene nå som sykehusene er overveldet av krigsskadde pasienter, eller hvordan de skal overleve.
Kvinner må føde, også i krig. Leger Uten Grenser har nylig begynt å støtte Imarati fødesykehus hvor staben vår med gynekologer, renholdere og sykepleiere jobber døgnet rundt.
Les mer: Leger Uten Grenser-team har sluppet inn i Gaza
Leger kan ikke stoppe kuler
Leger Uten Grenser har per 18. desember rundt 300 lokalt ansatte og noen internasjonalt ansatte i Gaza. Vi gjør det vi kan under gjeldende forhold, men det er fullstendig umulig å dekke de faktiske behovene så lenge Israels nådeløse krigføring pågår, hvor heller ikke sykehus blir skånet.
Israelske styrker tok 17. desember over kontrollen av Al Awda-sykehuset, etter en 12 dager lang beleiring. Menn over 16 år, deriblant seks av våre ansatte, ble dratt ut av sykehuset, avkledd, bundet og avhørt. Etter avhørene ble de fleste av dem sendt tilbake inn og fikk beskjed om å ikke bevege seg.
Det er fortsatt et titalls pasienter innlagt på Al Awda-sykehuset, inkludert 14 barn. Så vidt vi vet er dette det eneste sykehuset i Nord-Gaza som fortsatt er i delvis drift. Det er tomt for livsviktige medisinske forsyninger som generell bedøvelse og oksygen.
Angrep på helsearbeid må stoppe nå. Blokaden må stoppe nå. En varig våpenhvile må på plass umiddelbart.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Les mer om: Gaza, Palestina, Krig og konflikt, Angrep på sykehus
Ingen steder i Gaza er trygge: Befolkningen knuses av intens, kontinuerlig bombing
Lidelsen til den palestinske befolkningen i Gaza kan ikke lenger beskrives med ord. Nærmest hele Gazas befolkning på 2,2 millioner mennesker er tvunget til å trykke seg sammen på et lite område sør på Gazastripen, og israelske styrker angriper også det som de selv hevder er trygge områder.
Nærmere 20.000 mennesker har blitt drept og mer enn 50.000 såret siden 7.oktober, ifølge lokale helsemyndigheter.
Les mer: 65.000 signerte krav om våpenhvile i Gaza: Regjeringen må gjøre alt den kan
Umulig å behandle krigsskadde godt nok
Leger Uten Grenser jobber på Nasser-sykehuset i Sør-Gaza. Etter at den kortvarige våpenhvilen endte 1. desember, har vi vært vitne til en kraftig økning i drepte og sårede som bringes til sykehuset. De alvorlige skadene og det enorme antallet pasienter presser helsevesenet til bristepunktet også i denne delen av Gazastripen. I nord har helsevesenet kollapset fullstendig – det er kun ett sykehus som delvis fungerer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Akuttavdelingen er overfylt, nye pasienter behandles på gulvet. Leger tråkker bokstavelig talt over barnelik for å behandle andre barn som likevel kommer til å dø, sier medisinsk ansvarlig Chris Hook i Leger Uten Grensers team på sykehuset.
Flere og flere midlertidige bygg og telt blir satt opp for å brukes som avdelinger og poliklinikker. Behovet for økt kapasitet er desperat, forteller han.
Krevende behandling
Det er ekstremt krevende å behandle krigsskadde pasienter. Eksplosjoner og sammenraste bygninger forårsaker mange forskjellige skader over hele kroppen samtidig. Israels fullstendige beleiring gjør det umulig å få tak i nødvendige medisiner, inkludert anestesi som er nødvendig i kirurgiske inngrep, og medisinsk utstyr som trengs for å behandle knuste og brannskadde kropper.
– De få som er heldige nok til å overleve, har livsendrende skader. Mange lider av alvorlige brannskader eller kompliserte brudd som ikke gror ordentlig og ofte fører til amputasjoner, sier Hook.
– Mange av pasientene kommer til å ha sterke, kroniske smerter og behøver omfattende smertelindring, også hvis de vender tilbake til noe som kan minne om en normal tilværelse. Dette ville vært en tung byrde selv for et velfungerende helsesystem, fortsetter han.
Barn forteller om selvmordstanker
På Al Aqsa-sykehuset i Midt-Gaza har ett av Leger Uten Grensers team sørget for akuttkirurgi og poliklinisk behandling. Mellom 1. og 16. desember ble 40 prosent av pasientene (744 av 1852) erklært døde enten ved ankomst på akuttavdelingen eller kort tid etterpå.
– Den 6. desember fikk vi inn flere døde enn skadde til sykehuset, sier nødhjelpskoordinator Marie-Aure Perreaut Revial i Leger Uten Grenser.
– Vi tilbyr også mental helsehjelp, spesielt til barna. Psykologen vår forteller om barn på fem år med selvmordstanker. Ingen barn skal måtte oppleve et helvete på jord som Gaza er nå, fortsetter hun.
De ansatte gjør sitt ytterste for å opprettholde hygienestandarder og minske risikoen for infeksjoner samtidig som de mangler nødvendige forsyninger og utstyr. Dette er en ekstremt vanskelig og kritisk viktig oppgave. Om infeksjoner spres blir det nok en byrde for pasientene og den medisinske staben som allerede er overarbeidet.
Jevner Gaza med jorden
Det som pågår i Sør-Gaza, følger samme mønster som i nord: Israelske styrker benytter den brente jords taktikk og etterlater ingen trygge steder for befolkningen. Konstante angrep og gjentatte evakueringsordrer til hele bydeler, samt Israels fullstendige beleiring av Gazastripen har gjort det ekstremt vanskelig både å få tilgang til og å gi helsehjelp.
Fra 1. desember har Leger Uten Grenser måttet stoppe arbeidet vårt på tre helsesentre i sør og begrense tilstedeværelsen på Nasser-sykehuset. Den 17. desember ble fødeavdelingen på Nasser-sykehuset beskutt. En pasient ble drept og minst seks andre ble såret.
Det er fullstendig nødvendig at den pågående tvangsforflytningen av mennesker opphører umiddelbart for å la syke og skadde få helsehjelpen de trenger.
Helsevesenet har brutt sammen, og infeksjonene øker
Mens de voldelige angrepene på sivile i Gaza fortsetter, øker også infeksjonsgraden fordi det ikke er mulig å behandle sår riktig. Dette kan være livsfarlig.
– Infeksjonsrisikoen er ekstremt høy på grunn av folks levekår og fordi det er umulig å gi den langtidsbehandlingen som disse pasientene trenger, sier Chris Hook.
På Det europeiske sykehuset og Det indonesiske sykehuset har Leger Uten Grenser begynt å behandle pasienter som ble såret i starten av krigen og som nå har infiserte sår på grunn av mangel på medisinsk behandling.
Det er kun noen få helsesentre som fortsatt er åpne i sør, inklusive Al Shaboura-klinikken hvor Leger Uten Grenser jobber. Dette innebærer at det er lite behandling tilgjengelig for smittsomme sykdommer som luftveisinfeksjoner, diare, vannkopper, lus og skabb. Disse sprer seg ukontrollert i overfylte tilfluktssteder – og dermed utsettes palestinere på flukt for enda flere helsefarer.
Forferdelige levekår og utbredt sult
Husly for det økende antallet internt fordrevne mennesker er nok et prekært behov.
I gatene sør for Khan Younis og nær Rafah brer midlertidige skur seg stadig lengre utover ettersom flere og flere mennesker ankommer. Levekårene for disse menneskene er forferdelige: De bor i skur av trepinner og presenning uten beskyttelse fra bakken eller betongen. De spinkle skurene står ikke imot sterk vind og styrtregn, som det for tiden er mye av.
Folk finner ikke nok vann til å dekke hygienebehovene sine, og noen plasser finnes det kun ett toalett for 600 mennesker. Nå som flere og flere flykter sørover blir mat vanskeligere å finne, og det lille som er tilgjengelig er så dyrt at folk ikke har råd.
Å overleve handler bare om flaks i Gaza
Mangelen på vann- og sanitærtjenester i Gaza er alarmerende, bekrefter Ricardo Martinez, som nettopp har reist ut av Gaza etter fire uker som logistikkansvarlig for Leger Uten Grenser.
– I det lange løp er jeg rimelig sikker på at det er like farlig som bombene, og kommer til å ta livet av like mange mennesker, sier Martinez.
Han forteller at vannsystemet har kollapset helt. I beste fall har folk én liter vann til rådighet per dag, som skal rekke til drikkevann, vasking og matlaging. WHOs minimumsstandard i kriser er 15 liter.
– Det finnes én dusj for 500 mennesker – så de som får dusjet regnes som heldige. I Sør-Gaza distribuerer vi 50.000 – 60.000 liter vann om dagen, men det er bare en dråpe i havet.
– Sør-Gaza er så overbefolket at det mange steder føles som du er på et fullpakket fotballstadion. Det er altfor mange mennesker som benytter de få toalettene som finnes, og der er ikke drivstoff til å pumpe vann. Jeg har sett kloakk flyte i gatene hvor barn leker i det møkkete vannet. Du kan bare forestille deg konsekvensene for folks helse, sier Martinez.
Kronisk syke får ikke behandlingen de trenger
Under den sju dager lange våpenhvilen i november ble det et lite opphold i strømmen av sårede mennesker som kom til Nasser-sykehuset. I stedet kom det et overveldende antall diabetikere og andre kronisk syke som ikke hadde hatt tilgang til medisinsk behandling under kampene.
Etter at krigshandlingene ble gjenopptatt, nå med økt intensitet, forandret dette seg igjen. Vi vet ikke hva som har skjedd med disse kronisk syke menneskene nå som sykehusene er overveldet av krigsskadde pasienter, eller hvordan de skal overleve.
Kvinner må føde, også i krig. Leger Uten Grenser har nylig begynt å støtte Imarati fødesykehus hvor staben vår med gynekologer, renholdere og sykepleiere jobber døgnet rundt.
Les mer: Leger Uten Grenser-team har sluppet inn i Gaza
Leger kan ikke stoppe kuler
Leger Uten Grenser har per 18. desember rundt 300 lokalt ansatte og noen internasjonalt ansatte i Gaza. Vi gjør det vi kan under gjeldende forhold, men det er fullstendig umulig å dekke de faktiske behovene så lenge Israels nådeløse krigføring pågår, hvor heller ikke sykehus blir skånet.
Israelske styrker tok 17. desember over kontrollen av Al Awda-sykehuset, etter en 12 dager lang beleiring. Menn over 16 år, deriblant seks av våre ansatte, ble dratt ut av sykehuset, avkledd, bundet og avhørt. Etter avhørene ble de fleste av dem sendt tilbake inn og fikk beskjed om å ikke bevege seg.
Det er fortsatt et titalls pasienter innlagt på Al Awda-sykehuset, inkludert 14 barn. Så vidt vi vet er dette det eneste sykehuset i Nord-Gaza som fortsatt er i delvis drift. Det er tomt for livsviktige medisinske forsyninger som generell bedøvelse og oksygen.
Angrep på helsearbeid må stoppe nå. Blokaden må stoppe nå. En varig våpenhvile må på plass umiddelbart.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Les mer om: Gaza, Palestina, Krig og konflikt, Angrep på sykehus
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo
Org.nr.:NO 977 097 495
Besøksadresse
Hausmannsgate 6
0186 Oslo
Kontakt oss / Om oss / Tilbakemelding / Personvern / Varsling
Svarer på spørsmål angående gaver og feltpartner-avtaler.
Tlf: 21 04 24 52 (09 - 16)
E-post: giverservice@legerutengrenser.no
Resepsjon
Tlf: 23 31 66 00 (09 - 16)
E-post: epost@legerutengrenser.no
Kontonummer til Leger Uten Grenser: 50100547500
Vipps-nummer til Leger Uten Grenser: 2177
Se alle måter du kan støtte.
Følg arbeidet vårt