– Det var netter de skrek av smerte, men jeg kunne ikke hjelpe dem fordi jeg hadde så vondt selv, sier Priscilla Okonagha.   

Hun ble syk januar 2019, sammen med døtrene Nneoma og Ukamaka. Som mange andre lassafeber-pasienter forsøkte de å ta medisin for malaria, men ble bare sykere.  

– Det føltes som et mareritt, forteller datteren Nneoma. 

Til slutt testet de seg for lassafeber og fikk nødvendig behandling på et sykehus vi støtter i Abakiliki, som ligger i Ebonyi sørøst i Nigeria.   

Hvert år blir en halv million mennesker smittet av lassafeber i Vest-Afrika. Viruset er en dødelig blødningsfeber som sprer seg til mennesker gjennom kontakt med urin og avføring fra infiserte rotter. Lassafeber kan smitte videre til andre mennesker gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker.  

Les mer: Lassafeber

En glemt sykdom  

Okonagha-familien fikk først feil behandling. Symptomene for lassa ligner på andre sykdommer, som malaria. Det gjør den vanskelig å diagnostisere. Lokalt medisinsk personell har ikke nok kunnskap og ressurser til å oppdage og behandle lassafeber. Det resulterer ofte i at pasientene ikke blir diagnostisert før de er på et kritisk stadie i sykdomsforløpet.  

24 år gamle Anastasia Chigoziri Obiomarichi fikk lassafeber i februar i fjor. Før hun fikk diagnosen hadde hun aldri hørt om sykdommen. Gjennom prosjektet vårt i Abakiliki fikk hun behandlingen hun trengte. I dag er Anastasia en av flere overlevende som samarbeider med Leger Uten Grenser om å spre informasjon om lassafeber.  

– Jeg forteller min historie. Det hjelper andre mennesker til å forstå at lassafeber er ekte, men at det kan kureres hvis man får behandling i tide, sier hun.  

Lassafeber er en glemt sykdom – på mange måter. Det finnes ingen vaksine og behandling er veldig dyrt. Helsearbeidere risikerer å bli smittet når de ikke har tilstrekkelig opplæring og utstyr. Statlige myndigheter ignorerer også ofte sykdommens konsekvenser i avsidesliggende lokalsamfunn. Til tross for at lassafeber har vært kjent i over 50 år og dreper rundt 5000 mennesker årlig, er sykdommen fortsatt ukjent for de aller fleste. 

Økt bistand etter stort utbrudd i 2018  

Lassafeber er endemisk, altså alltid til stede, i de vestafrikanske landene Nigeria, Sierra Leone, Guinea, Liberia og Benin. Nye tilfeller av lassafeber blir rapportert hvert år, med høysesong i januar og februar. I 2018 hadde Nigeria et stort utbrudd av lassafeber, der mer enn 600 mennesker ble bekreftet smittet og 171 mennesker mistet livet. Verdens Helseorganisasjon (WHO) responderte med å sende et ekspertteam fra Det Nigerianske senteret for smittekontroll til flere delstater, inkludert Ebonyi.   

Mars samme år begynte Leger Uten Grenser å bistå Alex Ekweme Universitetssykehus i Abakiliki, i samarbeid med offentlige helsemyndigheter. Prosjektet fokuserer på å redusere smitte blant lokalbefolkningen og helsearbeidere, men også på å forbedre rutiner for behandling av lassafeber i hele landet. Vi gir opplæring i klinisk ledelse og smittevern til helsearbeidere ved sykehuset, og vi jobber også med å gi psykisk helsehjelp til pasienter og pårørende.  

I samarbeid med sykehuset i Abakaliki jobber vi nå med å utvikle et nytt system for hurtigtesting, som skal fungere som et substitutt til PCR-tester.  

– Vi håper dette kan være et godt alternativ når vi diagnostiserer lassafeber. Timing er viktig og viruset utvikler seg raskt. Når sykdommen blir kritisk er den vanskeligere å behandle, forteller vår lege Okereke Michael Uche.

Les mer: Sykepleier i Nigeria: – Jeg fikk en ny lidenskap

Vil fjerne frykt og stigma   

Lassafeber skaper frykt og stigma fordi det er en ukjent sykdom for mange. Smittede kan oppleve å bli utestengt fra lokalsamfunnet. Mange er også redde for at de blir syke på grunn av svart magi eller forbannelser. Slik oppstår det myter og feilinformasjon om sykdommen. Derfor er informasjonsarbeid og psykisk helsehjelp en sentral del av arbeidet vårt.  

Helsearbeidere fra Leger Uten Grenser jobber med å spre kunnskap i lokalsamfunnene i delstaten Ebonyi. Det blir organisert ulike samfunnsmøter, helsesamtaler og kampanjer for å øke bevisstheten rundt sykdommen.  

– Vi ønsker å endre samfunnets holdning til lassafeber. Vi snakker med én om gangen for å være sikre på at alle forstår årsakene og kjenner til mulig behandling, forteller Benjamin Uzoma, som er ansvarlig for det helsefremmende arbeidet vårt. 

Les mer om vårt arbeid i Nigeria. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.