Til tross for at lassafeber rammer nesten 300.000 mennesker i året i Vest-Afrika, og forårsaker flere enn 5000 dødsfall årlig, mangler det fortsatt kunnskap om sykdommen. Derfor er den vanskelig både å diagnostisere og behandle.

Det er over 50 år siden viruset som forårsaker lassafeber først ble oppdaget, i byen Lassa I Nigeria. Lassafeber er en såkalt viral hemorragisk feber, også kalt blødningsfeber. Det innebærer at pasienten kan få blødninger i huden og andre organer. Den er imidlertid mindre smittsom og mindre dødelig enn sykdommer som ebola, som også er en type blødningsfeber.   

80 prosent av de smittede har ingen symptomer og én av fem smittede utvikler alvorlig sykdom. Det er avgjørende at diagnostisering skjer raskt: Av alle smittede dør rundt én prosent, mens dødeligheten blant de som utvikler alvorlig sykdom er 15 prosent.

Leger Uten Grenser har jobbet med lassafeber i mange år, og har de siste årene rykket ut i Nigeria etter utbrudd. Vi har også en egen lassafeber-isolasjonsavdeling på sykehuset vårt i Kenema i Sierra Leone. 

Glemt krise 2020: Lassavirus - den glemte blødningsfeberen

Smitter via rotter

Viruset sprer seg til mennesker gjennom kontakt med avføring og urin fra infiserte rotter. Smitten kan videre spre seg fra person til person gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker. Mange blir smittet i forbindelse med opphold på helseinstitusjon.

Lassafeber er endemisk, altså alltid til stede, i de vestafrikanske landene Nigeria, Sierra Leone, Guinea, Liberia og Benin. I perioden desember til mars blusser den ofte opp som utbrudd, og har potensiale til å sette i gang store epidemier. I Nigeria oppstår det utbrudd nærmest årlig.

Les mer: Nneoma og søsteren overlevde lassafeber: – Det føltes som et mareritt

Hvorfor er det så vanskelig å diagnostisere og behandle lassafeber?

En av de viktigste årsakene til at det er vanskelig å gi riktig behandling for lassafeber, er at symptomene er vanskelige å skille fra sykdommer som ebola, malaria, shigellose, tyfusfeber og gulfeber.

Den smittede kan i begynnelsen av sykdomsforløpet kjenne på symptomer som feber, generell slapphet og ubehag, og etter noen dager kan symptomer som hodepine, sår hals, muskelsmerter, brystsmerter, kvalme, oppkast, diaré, hoste og magesmerter følge.

I alvorlige tilfeller kan hevelse i ansiktet, væske i lungehulen, blødning fra munnen, nesen, skjeden eller mage-tarmkanalen og lavt blodtrykk forekomme. En fjerdedel blir døve eller får svakere hørsel.

Det er dessuten bare noen få laboratorier i verden som kan diagnostisere viruset, noe som ofte fører til forsinkelser med å sette i gang behandlingen. Det kan ha fatale konsekvenser ettersom tilstanden forverres betraktelig dersom behandlingen ikke begynner innen seks dager fra første dag med symptomer.

Mangel på vaksine og effektive medisiner

Det finnes foreløpig ingen godkjent vaksine mot lassafeber, men ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er flere potensielle vaksiner under utvikling. Den er dessuten en av tre sykdommer som organisasjonen Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) har sagt at de vil arbeide for å utvikle vaksiner mot.

Det eksisterer heller ingen sikker og påvist effektiv behandling av sykdommen, selv om legemiddelet Ribavirin brukes terapeutisk. Leger Uten Grenser har også lenge kritisert den høye prisen på medisinen, som ofte ikke er tilgjengelig i områdene der lassafeber er utbredt.

Forebygging av lassafeber handler hovedsakelig om kunnskapsformidling og opplæring i smittevern i lokalsamfunnet.  Behandling av lassa-feber krever også riktig bruk av smittevernutstyr og andre forebyggende tiltak for å beskytte helsepersonell og pårørende.