–  Dessverre er organiseringen i dag preget av et tungvint system fra Verdens helseorganiasjon (WHO) som setter restriksjoner på vaksinering. Det er strenge og noen ganger uklare kriterier for hvem som skal vaksineres og ikke nok doser tilgjengelig i felt. Selv når det kommer til risikoutsatte helsearbeidere er det for få som er blitt vaksinert. I Beni, hvor utbruddet startet, er en tredjedel av helsearbeidere ikke vaksinert, sier lege Monica Thallinger, som selv jobbet under ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 - 2016.   

 Slik jobber vi med ebola

Så langt har 225.000 mennesker blitt vaksinert mot det dødelige viruset takket være WHO, men langt flere burde hittil ha blitt vaksinert. Merck, som produserer vaksinen, har ferdigstilt ytterligere 190.000 doser, og kan produsere 650.000 nye doser i løpet av de neste seks til atten månedene hvis nødvendig.    

– Dødeligheten under dette utbruddet er omtrent like høy som under ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 - 2016, selv om vi da verken hadde medisiner eller vaksine. Ebolavaksinen har vist seg å være trygg og effektiv, men restriksjoner for både antall doser i felt og strenge kriterier for hvem som skal få vaksinen gjør arbeidet vanskelig. Hver dag er kollegaene mine vitne til at mennesker som har vært i kontakt med ebolapasienter ikke blir vaksinert i tide, sier Thallinger.  

Les mer om ebola her

Systemet må bli mer effektivt  

Det pågående ebolautbruddet i DR Kongo startet for over ett år siden, og så langt har 2100 mennesker mistet livet.    

– Man har ingen tid å miste under et ebolautbrudd. Helsearbeidere må være i stand til å ta gode vurderinger basert på det man er vitne til i felt. Det innebærer å behandle pasienter, men også sørge for forebyggende arbeid. Hvis en mor kommer inn med et sykt barn som har fått ebola vil vi både kunne diagnostisere og gi barnet behandling, men også gi moren forebyggende medisiner for å minimere smitte. Deretter vaksinere alle i lokalsamfunnet, for å hindre at flere blir syke, sier Thallinger.    

 Det er flere andre utfordringer med det pågående utbruddet. Blant annet med å identifisere og følge opp de som har vært indirekte og i direkte kontakt med ebolapasienter, som bør være en del av «ringvaksineringsstrategien». Leger Uten Grenser mistenker også at det er underrapportering av nye ebolatilfeller og sikkerhetssituasjonen der utbruddet pågår gjør ebolaresponsen vanskelig.

  – Vi mener derfor at det umiddelbart må på plass en uavhengig internasjonal koordineringskomité som kan gjøre dette arbeidet mer effektivt. I 1997 satte man opp en modell hvor man klarte å få kontroll på store utbrudd av kolera og hjernehinnebetennelse – til tross for begrenset tilgang til vaksine. Et lignende tiltak bør sørge for at ulike aktører samarbeider bedre, at man får åpenhet i håndteringen av vaksiner, får delt data og sørget for en god dialog med vaksineprodusentene slik at flest mulig blir beskyttet mot det dødelige viruset, sier Thallinger.

Hva gjør Leger Uten Grenser 

Vi har blant annet tidligere vaksinert flere enn 5000 helsearbeidere sammen med helsemyndighetene i Ituri, Butembo og Beni. Vi er i dag også med på vaksineringsaktviteter i enkelte områder i Beni. 

Leger Uten Grenser har jobbet sammen med helsemyndighetene siden utbruddet startet for ett år siden, og har flere enn 600 mennesker på plass i tre provinser. Dette innebærer blant annet behandling, men også informasjonsarbeid og overvåkning.

 Slik jobber vi med ebola