Over ett år er gått siden brutal vold blusset opp i forbindelse med valget i Burundi. Til tross for dette har nødhjelpsresponsen fått altfor lite pengestøtte.

Ifølge FN har over 300.000 burundiere flyktet til nabolandene Rwanda, Uganda, Den demokratiske republikken Kongo og Tanzania. (tall fra november 2016)

Hver eneste uke krysser 1000 mennesker grensen til Tanzania. Her bor flyktningene i tre trange leirer som bare fortsetter å vokse.

I november i år har man sett en femdobling de siste fire månedene og opp til 10.000 burundske flyktninger krysser grensen over til Tanzania hver måned. Det gjør at man estimererer at det vil være opp til 280.000 flyktninger i Tanzania i utkanten av året, majoriteten av disse er fra Burundi. 

Leirene i Tanzania heter Nyarugusu, Nduta og Mtendeli.

Nyarugusu huset fra før 64.000 flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo.

I Nyarugusu og Nduta er kapasiteten sprengt. Mtendeli tar imot flyktninger som blir overført fra Nyarugusu, i tillegg til nyankomne flyktninger fra grenseområdene.

Leger Uten Grenser ventet at kapasiteten til alle tre leirene ville være sprengt i september. Leirene er ikke forberedt på storinnrykk av flyktninger. Dersom krisen i Burundi plutselig eskalerer, står ingen ny leir klar for å ta imot flyktninger.

Det er akkurat dette vi nå i november 2016 er vitne til, og ansatte i leiren frykter for helsesituasjonen til flyktningene da mat og vannmangel bare er noen av utfordringene i leirene.

Medisinske behov

Bo- og sanitærforholdene i leirene fører til luftveisinfeksjoner og diarésykdommer. I Mtendeli-leiren er kvaliteten vannforsyningen langt under internasjonale standarder. Leiren er ikke i stand til å ta imot store mennesketilstrømminger.

Alle de tre leirene ligger i Tanzanias Kigoma-region, som er hardt rammet av malaria. Barn og gravide kvinner er spesielt i fare for å utvikle alvorlig malaria. Dersom de ikke raskt får behandling, kan de dø.

Sykehus og klinikker sliter med å håndtere enorme antall malariapasienter.

Om lag halvparten av Leger Uten Grensers pasienter i Nyarugusu og Nduta har malaria. Så langt i år har vi behandlet om lag 58.000 malariapasienter i disse leirene.

I januar begynte regnet å tilta, og antallet malariatilfeller begynte å økte.

Mange flyktninger har opplevd eller vært vitne til grusom vold, og er traumatiserte. De trenger mentalhelsehjelp.

Over 95 prosent av flyktningene som Leger Uten Grenser har gitt mentalhelsehjelp, forteller at de har opplevd alvorlige traumatiske hendelser på vei til Tanzania. De fleste lider av depresjon, angst og søvnforstyrrelser.

Dette gjør Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser begynte å gi nødhjelp til burundiske flyktninger i Tanzania i mai 2015, da volden blusset opp og de første flyktningene kom. I Nyarugusuleiren driver Leger Uten Grenser tre malariaklinikker. 

I Ndutaleiren er organisasjonen den eneste som gir medisinsk nødhjelp, og driver et sykehus med 110 senger. Det drives også tre helseposter, medisinske undersøkelser for nyankomne flyktninger og det er også et tilbud om, som er sårt tiltrengt, mental helsehjelp. Da leiren ble satt opp, sørget Leger Uten Grenser for 3500 telt og gir 180.000 l vann daglig.

I Mtendelileiren sørger Leger Uten Grenser for 428.000 liter vann hver dag og støtter den lokale helsesektoren med helseovervåkning. 

Leger Uten Grenser har gitt nødhjelp i Burundi i mer enn 20 år, og økte sitt arbeid i Bujumbura da spenningene startet i mai, 2015. Leger Uten Grenser er en av de eneste internasjonale organisasjonene som behandler de skadde, og som gir medisinsk nødhjelp i hovedstaden. Leger Uten Grensers aktiviteter i Burundi er hundre prosent finansiert av private givere. 

PASIENT: Ester

«Vi var hjemme da en bevæpnet gruppe angrep hjemmet vårt. De henrettet mannen min. Jeg gråt og løp for livet, sammen med barna mine. Jeg ble skutt i benet og jeg mistet barna mine på veien. Jeg fant bare igjen en av dem. Alle andre i familien min døde. 

Jeg var på sykehuset i fem måneder for å bli bra igjen, før jeg ville flykte fra Burundi for godt. Familien min ble drept, huset mitt ble ødelagt, alle naboene mine flyktet. Under flukten møtte vi mange problemer og vi gjemte oss hele tiden for å ikke bli skadet. Jeg kunne nesten ikke gå. Vi ankom Kilelema i går, uten noen ting - siden alt vi hadde med oss har blitt stjålet underveis.»