Bare i år har over 479 mennesker mistet livet av sykdommen i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Til sammenligning døde 89 mennesker av m-kopper (også kalt mpox) i hele verden i 2022.

– Epidemien er særlig bekymringsfull fordi man i provinsen Sør-Kivu har identifisert en genetisk mutasjon, der smitte mellom mennesker nå har pågått uavbrutt i flere måneder, sier lege Louis Albert Massing, medisinsk koordinator i DR Kongo.

Inntil denne mutasjonen oppstod, smittet ikke denne virusstammen fra menneske til menneske, i motsetning til den vestafrikanske stammen, som forårsaket en global epidemi i 2022.

– I tillegg er sykdommen registrert i leirer for internt fordrevne mennesker rundt byen Goma i Nord-Kivu, hvor den høye befolkningstettheten gjør situasjonen kritisk. Det er en reell risiko for at dette kan eksplodere, sier Massing.

Les også: DR Kongo: Sivile og helseinstitusjoner fanget i kamphandlinger

Høyere dødelighet i DR Kongo

M-kopper er en sykdom som forårsakes av apekoppeviruset. Den smitter ved nærkontakt mellom mennesker eller med infiserte dyr. Den har vært endemisk i Sentral-Afrika og Vest-Afrika siden 1970-tallet og spredte seg raskt over hele verden i 2022-2023. Titusenvis av tilfeller knyttet til den vestafrikanske varianten er rapportert i over 110 land. Den virusstammen er langt mindre dødelig enn den i DR Kongo.

M-kopper forårsaker feber, utslett, sår og smerter, og krever behandling for å unngå flere komplikasjoner og for å håndteres så effektivt som mulig. De fleste pasienter som behandles, blir friske i løpet av en måned, men sykdommen kan være dødelig uten behandling.

Ingen vaksine tilgjengelig

Både tilgjengelig behandling og kapasiteten til å identifisere tilfeller og overvåke pasienter er svært begrenset. Samtidig gjør en mangel på vaksiner situasjonen enda vanskeligere. Myndighetene i landet er i forhandlinger for å få tak i vaksiner, men har så langt ikke lykkes.

– Vi kan bare håpe  at vaksinene kommer til landet så raskt som mulig og i store mengder, slik at vi kan beskytte lokalsamfunnene i de mest berørte områdene, og særlig de mest utsatte gruppene, som kongolesiske helsearbeidere som står i frontlinjen, samt andre risikoutsatte grupper som sexarbeidere og fordrevne i leirene, sier Massing.

Det er også viktig å jobbe tett sammen med samfunnsledere for å få alle til å følge folkehelsetiltakene som iverksettes, spesielt i enkelte lokalsamfunn der sykdommen knyttes til noe mystisk eller til heksekunst.

Les også: Sjokkerende mange utsatt for seksualisert vold øst i DR Kongo

Vi øker innsatsen

Utbruddet ble erklært som en epidemi av myndighetene i landet i desember 2022, og i 2023 var det en tredobling i antall smittede, med over 14.600 mistenkte tilfeller og 654 dødsfall.

Situasjonen fortsetter å forverre seg i år, med over 12.300 mistenkte tilfeller og 479 dødsfall de første syv månedene.

Leger Uten Grenser har satt i gang flere tiltak for å støtte responsen på dette utbruddet. Allerede i mai 2021 satte vi i gang en nødhjelpsrespons i provinsen Mai-Ndombe, og deretter i 2023 og tidlig i 2024 i provinsen Équateur. På grunn av den siste utviklingen trapper vi igjen opp innsatsen i flere helsesoner i landet. Vi bidrar i behandling av pasienter med alvorlige symptomer, følger opp pasienter med milde symptomer og isolerer mistenkte tilfeller.

Vi gir også opplæring til helsearbeidere, sprer informasjon om sykdommen og jobber med infeksjonsforebygging og -kontroll.

*Bildet viser Leger Uten Grenser-ansatte som sprer informasjon om m-kopper i Kanyaruchinya, en leir for internt fordrevne i Nord-Kivu.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.