Etter fem dager med kamper har det vært rolig andre dag på rad her i Juba, og man kan ikke lenger høre at folk skyter.

Våpenhvilen har blitt respektert i den grad at de militære gruppene har sluttet å kjempe mot hverandre, men fremdeles foregår det plyndring og skuddutveksling. 

Ifølge pasienter vi har hatt i dag, og vårt sørsudanske personell, er det særlig ett bestemt område som skal være svært usikkert.

Her har innbyggerne måtte flykte fra hjemmene sine og er fremdeles redde for å dra tilbake. Husene deres har blitt plyndret og de har mistet alt de eier. 

De som valgte å vende tilbake til hjemmene sine, oppdager at alt de eier er stjålet. De har derfor vendt tilbake til St. Theresa-kirken i den sørlige delen av Juba, hvor vi driver vår mobile klinikk.

De største humanitære behovene for de som kommer hit, er mat, husly, vann- og sanitærforhold og grunnleggende helsetjenester. 

Underernæring og vold

I går utførte vi 150 konsultasjoner, mens vi i dag hadde 377. Vi har undersøkt flere barn for underernæring og sørget for terapeutisk mat til de som var svært eller akutt underernærte. 

Pasientene våre forteller oss grusomme historier om hvordan bevæpnede menn tok seg inn i husene deres og skjøt på de som befant seg der. Mange som rømte fra kulene og volden, mistet familiemedlemmer under flukten. 

I dag møtte jeg en åtte år gammel gutt. Begge foreldrene var blitt skutt, og han var overlatt til seg selv. Jeg så også en jente på 12 år som bar sin tre år gamle søster på armen for en konsultasjon. Begge foreldrene var blitt borte. 

Kollegaene mine har også fortalt om at de har sett minst tre andre barn som har ankommet klinikken alene, som har fortalt at foreldrene deres var skutt. 

Skuddskader

Flere mennesker har havnet i skuddlinjen og fått skuddsår, og mange har skader fra når de flyktet fra kaoset. Noen har forsøkt å klatre over piggtrådgjerder og har tydelige sår fra dette på hender og fingre, mens andre har sår og blåmerker på hodet, armer og ben. 

To av pasientene våre har fortalt om bevæpnede menn uten uniform som tok seg inn i hjemmene deres, tok fra dem barna og stjal alle eiendelene deres, også klærne de bar. De forteller at de måtte rømme huset nakne. De har nå fått noen klær fra mennesker i nabolaget, og klærne er det eneste de eier. 

Traumatisk

Historiene vi har hørt har vært grusomme, også historier som nå finner sted under våpenhvilen. Det har vært traumatisk å høre disse historiene, spesielt når du i tillegg hører lyden av skudd, bomber og mennesker som løper i gatene.

Det har vært veldig belastende for oss, men for de som bor og befinner seg i disse områdene, blant dem mange av våre sørsudanske kollegaer, er dette selvfølgelig mye mer belastende og traumatiserende.

• Les om arbeidet Leger Uten Grenser gjør i Sør-Sudan som følger av kampene