– Etter overgrepet trodde jeg at jeg kom til å ta mitt eget liv, forteller 18 år gamle Charlotte*, en av de overlevende fra landets hovedstad, Bangui.

Etter at moren døde – og siden faren ikke var en del av livet hennes – valgte hun å bo med tanten og onkelen sin. En dag voldtok onkelen henne når resten av familien ikke var hjemme. Da hun fortalte det til tanten sin trodde hun ikke på henne, og Charlotte følte seg veldig alene og desperat. Først dro hun til politiet uten stor suksess. Senere snakket hun med kusinen sin og bestemte seg for å oppsøke hjelp.

Charlotte var veldig sårbar, både fysisk og psykisk, da hun kom til Tongolo-senteret vi driver i Bangui. Tongolo betyr stjerne på det lokale språket Sango og assosieres med håp. Charlotte er én av mer enn 6000 ofre for seksualisert vold som har fått medisinsk, psykisk og psykososial hjelp av teamene våre siden Tongolo-prosjektet ble startet i Bangui i 2017.

Celestin*, en annen overlevende fra Bangui, følte seg også fanget og var ikke forberedt på at en slik traumatisk hendelse også kunne skje med han. Han tilbød husly til en person han trodde han kjente, og ble senere offer for et seksuelt overgrep. 

– Jeg sov da han plutselig kom fra ingensteds. Han var full og tvang meg til å gjøre ting jeg ikke hadde lyst til å gjøre. Jeg fikk panikk og var veldig redd. Han slo meg, men jeg klarte å rømme, forteller Celestin. 

Kvinner og mindreårige hardt rammet

De fleste ofrene kommer fra hovedstaden Bangui. En fjerdedel av pasientene kommer fra steder i nærheten av hovedstaden, mens en liten andel kommer fra mer avsidesliggende områder i andre provinser i landet. 

– Tongolo-prosjektet går ut på å tilby et gratis og helhetlig behandlingsprogram, av høy kvalitet, som skal være tilgjengelig for alle. Tjenestene er tilrettelagt for kvinner, menn, barn og ungdom, forteller Bilge Öztürk, prosjektkoordinator i Leger Uten Grenser. 

Majoriteten av pasientene er kvinner og jenter (omtrent 95 prosent av pasientene i 2020), men også 111 menn oppsøkte hjelp gjennom prosjektet i fjor. 52 prosent av alle pasientene var mindreårige, som ifølge Axelle Franchomme, medisinsk rådgiver i Tongolo-prosjektet, er et svært urovekkende tall. Franchomme mener at tallet er representativt for omfanget av seksualisert vold også andre steder i landet. 

Mindreårige er de mest sårbare og sensitive, og det er derfor svært viktig at de får behandling raskt, da de for hver dag som går bygger identiteten sin basert på det de opplever. Hvis dette ikke tas alvorlig, kan slike voldelige hendelser ha en betydelig innvirkning på livene deres i etterkant. 

Konflikten i landet har tilspisset seg

Landet har vært rammet av borgerkrig siden 2013, og konflikten i landet har tilspisset seg siden desember i fjor. Befolkningen har gjentatte ganger blitt fordrevet og vært vitne til vold og menneskerettighetsbrudd. Seksualisert vold har det siste tiåret utviklet seg til å bli en fremtredende helseutfordring. 

Tidligere pekte majoriteten av de overlevende på væpnede menn som deres overgripere. Etter at vi åpnet prosjektet for større deler av samfunnet, har vi sett at gjerningsmennene i større grad enn tidligere kjenner ofrene, enten som venner, naboer eller til og med slektninger. Som følge av en tilspisning i konflikten siden desember i fjor, har denne trenden blitt reversert: Man ser nå at det igjen er væpnede aktører som oftest står bak overgrepene. 

Skam og tabu

– Når en person opplever et overgrep blir offeret ofte gitt skylden for overgrepet. Familien anerkjenner ikke at de selv også kan bli offer for overgrep. De skylder alltid på offeret, som allerede er i en veldig vanskelig situasjon og som var forsvarsløs mot sin overgriper. Ofrene fortjener respekt og psykisk støtte fra familien, men det er veldig sjeldent at de får det, forteller Aimé-Césaire, rådgiver for psykisk helse i Leger Uten Grenser. 

Dette kommer også frem når man ser på hvordan pasientene snakker om hendelsene i etterkant. Noen av de sentralafrikanske språkene bruker ikke ordet "voldtekt" fordi det blir ansett som tabu og skamfullt. 

– Taushet leder til knuste ambisjoner, ødelagte familier, sykdom, dysfunksjonelle forhold og ødelagte liv, sier Gisela Silva, rådgiver for psykisk helse i Leger Uten Grenser. 

Alvorlige konsekvenser

Konsekvensene av å ha opplevd et seksuelt overgrep strekker seg fra posttraumatisk stresslidelse og angst, til depresjon. Noen har også selvmordstanker og noen forsøker å ta sitt eget liv. Siden temaet fortsetter å være tabubelagt, unngår mange å snakke om overgrepet de har opplevd, da det kan bringe skam over familien. Hendelsen blir dermed forsøkt løst i lokalsamfunnet eller mellom familiemedlemmer, men her blir det ofte glemt at dette er en medisinsk krise der ofrene har behov for behandling og omsorg. 

For mannlige ofre er situasjonen enda mer komplisert. Mange tør ikke å snakke ut om overgrep og bare et fåtall kommer til Tongolo-senteret. De er nølende med å be om hjelp, da det er et betydelig samfunnspress og stigma knyttet til temaet. 

Tilgang til psykososial støtte er derfor helt essensielt for å forebygge og redusere psykiske lidelser forårsaket av seksualisert vold. Overlevende som viser symptomer må få behandling, og burde bli satt i kontakt med en psykolog eller psykiater så fort som mulig. 

I og med at ofrenes fysiske og psykiske helsebehov ikke kan bli tilstrekkelig møtt uten å ta stilling til de sosiale forutsetningene, blir de også satt i kontakt med en sosialarbeider. 

– Målet er å bistå de overlevende etter overgrepet, og gi dem de nødvendige verktøyene de trenger for å gjenoppta livene sine, sier Franchomme. 

Tidlig hjelp er avgjørende

Etter seksuelle overgrep må forebyggende behandling mot hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, samt vaksinering mot hepatitt B og stivkrampe, skje så fort som mulig, og helst innen tre dager. I 2020 kom likevel bare 26 prosent av pasientene som Leger Uten Grenser behandlet til sentrene innen 72 timer. Lokale helsearbeidere og radio er noen av de virkemidlene som benyttes for å øke bevissstheten rundt dette i lokalsamfunnene. 

– Vi hører på radio at vi burde dra til Tongolo-senteret så fort som mulig så vi kan få hjelp, sier Celestin. 

Etter at pasientene får medisinene de trenger, får de tilbud om oppfølgingstimer for å forhindre potensielle bivirkninger og komplikasjoner. Kvinnelige pasienter får også tilbud om nødprevensjon for å forhindre uønsket graviditet. 

Mange behov som ikke dekkes

Tidlig hjelp og samtaleterapi er helt avgjørende for å lege synlige og usynlige sår forårsaket av seksualisert vold. Men det er også andre faktorer som påvirker ofrenes mulighet til å gjenoppta livene sine, blant annet juridiske og sosioøkonomiske utfordringer. 

Det er for tiden svært få slike tjenester tilgjengelig i landet, noe som etterlater mange av de overlevende i svært vanskelige situasjoner. Det er blant annet et problem med straffrihet knyttet til seksualisert vold, og kriminell oppfølging av overgripere skjer bare i hovedstaden.

Ved Tongolo-senteret ble det for flere måneder siden tilrettelagt for rettshjelp og sosioøkonomisk støtte. Dette ble gjort for at de overlevende skal få tilgang til alle tjenestene de trenger på ett sted. 

Andre utfordringer flere møter på er det midlertidige portforbudet som myndighetene har innført som følge av den politiske uroen. Mange av de overgrepsutsatte pleide å komme til Communautaire-sykehuset på natten for å unngå stigmatisering, men siden januar i år har ikke det vært mulig. 

Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk

Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997. Vi driver 13 ulike prosjekteer i Bangui, Bria, Bangassou, Bambari, Kabo, Batangafo, Paoua, Bossangoa og Carnot. Arbeidet med seksualisert vold har blitt integrert i alle disse prosjektene. Tongolo-teamet jobber også andre steder i landet som er preget av økende vold, inkludert seksualisert vold, i samarbeid med det mobile nødhjelpsteamet Eureca. Les mer om vårt arbeid i Den sentralafrikanske republikk. 

*Navnene i saken har blitt endret for å beskytte ofrenes identitet.   

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.  

Hold deg oppdatert på ofte underrapporterte sitasjoner i verden

Meld deg på nyhetsbrev og få nyheter og feltbrev fra våre prosjekter i innboksen 2 - 3 ganger i måneden.