Libya er et land preget av konflikt og lovløshet. Hit reiser hundretusener av flyktninger på vei til Europa. Mange av disse havner i lukkede mottak over lengre tid og lever under inhumane forhold. Flyktningene har få muligheter til å få lovlig beskyttelse, tilgang til samfunnet og tilgang til medisinsk hjelp.

Sykdom spres i mottakene

Flyktningene bor tett i overbefolkede lokaler uten god ventilasjon. Forholdene fører til luftveisinfeksjoner, hudsykdommer, muskel- og leddsmerter og rask spredning av vannkopper og skabb. Forholdene ved de syv lukkede mottakene Leger Uten Grenser har besøkt i Tripoli oppfyller ikke nasjonale, regionale eller internasjonale standarder for hygiene eller sykdomsforebygging.

I tillegg får flyktningene i de lukkede mottakene ofte for dårlig og for lite mat.  Matforsyningene til to av asylmottakene ble avbrutt flere ganger i løpet av de første tre månedene i 2017, og flyktningene gikk flere dager uten mat. Leger Uten Grenser behandlet derfor i disse månedene 52 voksne for akutt underernæring.

Usikker fremtid

Flyktningene i lukkede mottak har liten kontroll over egen fremtid. De ser ingen snarlig forbedring av situasjonen deres og vet ofte ikke hvorfor eller hvor lenge de blir anholdt. Innestengingen i mottakene har direkte innvirkning på flyktningers mentale helse.

Flere av flyktningene opplever mye stress, og blir svært vaktsomme på miljøet rundt dem, ser etter potensielle farer og skvetter lett. Mange flyktninger er suicidale, har søvnproblemer og viser symptomer på posttraumatiske stresslidelser. De har også panikkanfall, depresjon og angstlidelser. 

Leger Uten Grenser gir psykologisk hjelp i form av aktiviteter og individuell terapi. 17 pasienter fikk psykiatrisk hjelp i løpet av årets første måneder.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Overfylte mottak

Det er store svingninger i antallet flyktninger i mottakene. Det er uklart under libysk lovgivning hvordan mottakssystemet fungerer, og mennesker blir vilkårlig anholdt.

Mennesker dukker opp fra dag til dag og blir plukket opp av libyske kystvakter, arrestert på gaten, fanget opp under nattaksjoner eller tatt med til mottakene av individer. Flyktninger blir også sluppet ut over natten eller flyttet til ukjente steder. Dette gjør at flyktninger har lite oversikt og kontroll over eget liv.

Selv om mottakene ble noe mindre overbefolkede, observerte Leger Uten Grenser overbefolkede celler i løpet av årets tre første måneder.

Livreddende behandling

I nødsituasjoner prøver Leger Uten Grenser å henvise pasienter til sykehus i Tripoli. I årets første kvartal henviste Leger Uten Grenser 53 mennesker som trengte akutt behandling. Hver henvisning er komplisert og tidkrevende å organisere for Leger Uten Grenser, og mange sykehus vil ikke ta i mot flyktninger.

Tilgang til drikkevann og toaletter

Tilgang til rent drikkevann og til latriner og dusj er avgjørende for å bekjempe hudsykdommer, lus, skabb og lopper. I de fleste sentrene Leger Uten Grenser har besøkt møter vanntilgangen minimumskravet for nødvendig mengde vann til drikking og vasking.

Strømbrudd og vannmangel i Tripoli betyr allikevel at det er vanskelig å opprettholde nødvendig vanntilgang ved sentrene. Det er også begrensede muligheter til å kjøre inn vanntanker. 

Leger Uten Grenser har kunnet sette opp vanntanker, rør og kraner ved flere sentre, som et tiltak for å forbedre vannkvaliteten og sørge for uavbrutt tilgang til rennende vann. 

Det er ikke lagt til rette for uhindret 24-timers tilgang til toaletter ved alle sentrene. Det er derfor gjort forsøk på å forbedre hygiene ved sentrene. Leger Uten Grenser deler ut toalettsaker og vaskeutstyr ved de lukkede mottakene, men flyktningene har ikke alltid tilgang til det de får på grunn av konfiskering.

• Les mer om hva Leger Uten Grenser gjør for å bedre vann- og sanitærforholdene

Vanskelige arbeidsforhold

Libya er militarisert og konfliktfylt, og flyktningenes muligheter til å få medisinsk hjelp er sterkt kontrollert. Leger Uten Grenser kan ikke alltid utføre konsultasjoner med nødvendig privatliv.

Selv om det er vanskelig å gi hjelp i inhumane forhold, er håpet at den medisinske hjelpen Leger Uten Grenser gir forbedrer forholdene i de lukkede mottakene.